Gamlehaugen – The Royal Castle in Bergen, Norway

The Bergen royal castle Gamlehaugen

From the park in front of the Castle

Close up from the frozen garden

One of the many pathways in the park

One of the entrance doors in the castle

Frozen flower decoration

Close up of a red door in the castle

Bust of former Norwegian King Haakon (1872-1957)

The burial place of Christian Michelsen – Prime minister in Norway 1905-1907.

Beautiful frozen moss in the garden

Nice fjord view from the garden

The royal green house

From the frozen beach area

Nasjonaleiendommen Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen i Bergen. Det staselige bygget ligger i et parkanlegg på Paradis, like ved Nordåsvannet i Fana bydel.

Lyststedet Gamlehaugen
I middelalderen og fram til svartedøden var det gårdsdrift knyttet til stedet hvor Gamlehaugen ligger i dag. I 1665 ble det igjen jordbruksland knyttet til Fjøsanger hovedgård. I 1808 ble eiendommen skilt ut til Danckert Krohns niese, Marie Krohn. Nyhaugen likeved ble overtatt nevøen Albert Henrik Krohn. På begge eiendommene ble det oppført nye våningshus. Disse var tilnærmet identiske enetasjes bygninger med midtark og avvalmet mansardtak. Gamlehaugen ble senere ombygget til sveitserstil. Nyhaugen ble også ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.

Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg. I 1864 kjøpte Ole Bulls sønn, Alexander Bull, eiendommen. Etter to år solgt han den videre til kobbersmed Ole Andreas Gundersen. Den siste eieren som drev Gamlehugen som gård var kjøpmann Anton Mohr, som kjøpte eiendommen i 1878. Da han døde i 1890, solgte enkefru Alethe Mohr eiendommen til murmester J. G. Nilsen og byggmester Arne Gullaksen. Hun fikk forøvrig bo på stedet fram til sin død.

Villa for Michelsen
I 1898 kjøpte rederen og politikeren Christian Michelsen Gamlehaugen. Han fikk revet den eksisterende hovedbygningen for å gi plass for den nåværende bygningen i mur. Denne slottsaktige villaen ble oppført årene 1900–1902 etter tegninger av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland.

Gjennom en folkegave ble Gamlehaugen donert som kongebolig til den norske stat i 1925.

Interiør
Hallen er i dragestil og de store dobbeltdørene har stolper med dyrehoder. På dørovestykket finner vi drager i kamp og der en omgitt av et romansk rankeverk. Forbilde er sene 1200-talls og 1300-talls stavkirkeportaler. Trappegelendere og rekkverk har dekor med motiv fra saga og mytologi. Disse arbeidene er utført av treskjæreren Ingebrigt Vik etter arkitekt Kiellands tegninger.

Parken
Villaen på Gamlehaugen er omkranset av et stor park på rundt 120 dekar. Michelsen fikk gartneren Olav Moen til å opparbeide parken rundt villaen i engelsk landskapsstil, med visse trekk av nyformalisme. I 1999 startet et rehabiliteringsarbeid som skulle opprettholde grunntrekkene i Michelsens park og tilføre nye kvaliteter i tråd med vår tid. Det er blant annet bygget nye murer mot veien og opparbeidet en badeplass. Norske anleggsgartnere – NAML tildelte parken utmerkelsen Årets grønne park 2005.[1] Parken er åpen for besøkende, bortsett fra når kongefamilien er i Bergen.

Forvaltning
Eiendommen driftes i dag av Statsbygg etter føringene for forvaltning av gaven. Bygningene og parken er formelt ikke vedtaks- eller forskriftsfredet, men forvaltes gjennom såkalt administrativt vern hvor Riksantikvaren uttaler seg i alle saker som går utover jevnt vedlikehold.

Vil du besøke Gamlehaugen? Sjekk ut Gamlehaugen.no

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 7, hvordan skaffe seg et fortrinn

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

I forrige innlegg så vi på de tre forholdene man må ha kontroll på for å lykkes med investering i enkeltaksjer. Disse var:

  1. Et fortrinn
  2. Et system for oppfølging
  3. Følelsesmessig kontroll

I dette innlegget skal vi se nærmere på det første av disse forholdene, nemlig fortrinn. Med fortrinn mener jeg at du må vite noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Før vi ser på hvordan du kan kan skaffe deg et fortrinn, skal vi imidlertid se på noen faktorer som er viktige å være klar over når det gjelder fortrinn:

  • Fortrinn er i mange tilfeller ferskvare. Et fortrinn vil kun fungere så lenge ikke alt for mange utnytter det. Dersom fortrinnet blir så kjent at «alle» prøver å bruke det, vil det i de fleste tilfeller opphøre å fungere som et fortrinn. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss tenke oss at et stort meglerfirma finner ut at aksjer i børsnoterte selskaper som har en toppsjef som kjører Mercedes, i gjennomsnitt gjør det bedre enn andre aksjer, og at de formidler dette funnet i en næringslivsavis. Dette blir raskt snappet opp av andre aviser, blogger og forum, og lister over hva slags biler toppsjefene kjører begynner å spre seg. Dette fører til økt etterspørsel etter aksjer i selskaper hvor toppsjefen kjører Mercedes, og aksjekursene i disse selskapene øker. Etter en stund vil imidlertid etterspørselsveksten avta, og fortrinnet vil forsvinne. Når du finner et godt fortrinn, bør du derfor ikke snakke for høyt om det. Hold det for deg selv og utnytt det så lenge som mulig.
  • Mange fortrinn er avhengige av et gitt «markedsklima». Det er i hovedsak tre retninger aksjemarkedet kan bevege seg i – det kan bevege seg oppover, nedover eller sidelengs. Et fortrinn som fungerer godt når totalmarkedet er inne i en sterk positiv trend, trenger slett ikke å fungere like godt når markedet beveger seg sidelengs. I tillegg er det slik at det varierer hvilke aksjer som er «hotte». I enkelte perioder er aksjer i spesifikke bransjer, for eksempel finansaksjer, i vinden. Andre ganger er det slik at aksjer i mindre selskaper gjør det bedre enn aksjer i de største selskapene. Når du finner et fortrinn, bør du derfor prøve å finne ut i hvilken grad fortrinnet avhenger av et gitt markedsklima. Dette er det ikke alltid så lett å finne ut av, men det er likevel viktig å være klar over at mange fortrinn kun fungerer godt i enkelte perioder.
  • Ingen fortrinn er perfekte. Som jeg skrev innledningsvis, så har du et fortrinn dersom du vet noe som gjør at de aksjene du velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Du vil sannsynligvis aldri finne et perfekt fortrinn, altså et fortrinn som gjør at du kun velger vinneraksjer. Dette er dog heller ikke nødvendig, så lenge du i gjennomsnitt over tid klarer å skape meravkastning. Det finnes for eksempel mange fortrinn som gjør at du velger flere taperaksjer enn vinneraksjer, men som likevel over tid er gode fortrinn. Hvis du kjøper ti aksjer, hvorav seks av dem er taperaksjer, kan du likevel klare å skape meravkastning dersom de siste fire er skikkelig vinneraksjer.
  • Bruk gjerne flere fortrinn samtidig. Det finnes mange måter å diversifisere på i aksjemarkedet. De mest opplagte måtene er å investere i flere bransjer og i flere land. De fleste forstår intuitivt at det er mye større risiko knyttet til det å kjøpe aksjer i ett enkelt selskap framfor det å kjøpe andeler i et globalt indeksfond. Det som kanskje ikke er fullt så intuitivt, er at man til en viss grad også kan diversifisere ved å bruke flere fortrinn samtidig. Grunnen til dette er at et fortrinn brått og brutalt kan slutte å fungere, og har du valgt ut hele porteføljen din med bakgrunn i dette ene fortrinnet, kan du fort tape mer enn dersom du har brukt flere ulike fortrinn.

Som nevnt er fortrinn ofte ferskvare, så det er ikke så lett å lage en liste over anbefalte fortrinn. Her er imidlertid noen forslag som du kan ta utgangspunkt i:

  • La andre gjøre jobben. Selv om de fleste eksperter over tid taper mot indeksen, så finnes det også de som over mange år klarer å skape meravkastning. I Dine Penger gis det for eksempel konkrete aksjeråd hver måned fra Delphi og DnB, og disse har over tid vist seg å slå indeksen.
  • Klor deg fast i rakettene. I enkelte aviser og på enkelte nettsider finner du oversikt over hvilke aksjer som har steget mest den siste tiden, for eksempel siste år. Dette er aksjer i selskaper som har gjort det svært godt i nær fortid, og i mange tilfeller vil slike aksjer fortsette ferden oppover (ihvertfall så lenge totalmarkedet er inne i en stigende trend). Å ta utgangspunkt i aksjer som allerede har steget mye er forresten en metode som har blitt brukt i ulike varianter av mange av verdens mest kjente investorer og tradere, for eksempel Jesse Livermore, Nicolas Darvas og William O’Neil.
  • Fundamental analyse. Fundamental analyse kan være så mangt, men hvis du er interessert i å lese årsrapporter og regnskapstall, kan dette hjelpe deg med å skaffe deg et fortrinn. Selv om det er mange forhold som påvirker aksjekursene, så vil det i de fleste tilfeller være slik at det er selskaper med god vekst i omsetning og resultat som gjør det best på sikt.
  • Teknisk analyse. Teknisk analyse tar utgangspunkt i pris- og volumdata. De som bruker denne typen analyse, mener at enkelte pris- og volumformasjoner har en tendens til å gjenta seg, og at man ved å følge med på charts kan skaffe seg et fortrinn (de fleste akademikere mener dog at denne typen analyse bare er tull). Teknisk analyse kan enten brukes alene eller sammen med fundamental analyse for å «time» tidspunktet for kjøp.
  • Følg med på hvilke produkter som er populære. En metode som blant annet Peter Lynch diskuterer i boken One up on Wall Street, er å følge med på hvilke produkter som ser ut til å bli mer og mer populære, og å investere i selskapene som produserer eller selger disse produktene. Dukker det opp en ny butikk på kjøpesenteret ditt som du observerer at stadig flere kunder handler hos, kan det være lurt å undersøke hva slags produkter de selger, hvem som lager dem og om selskapet som lager eller selger produktet er børsnotert eller er i ferd med å bli børsnotert.

Dette er på ingen måte en uttømmende liste over mulige fortrinn, men kun ment som noen eksempler på hvordan man kan tenke og gå fram for å skaffe seg et fortrinn. Neste pensumbok gir for øvrig en rekke råd og tips for hvordan man kan gå fram for å skaffe seg et fortrinn.