Hva gjør sitron så spesielt?

Sitron er kjent for sin friske smak, sitt høye innhold av vitamin C og sin brede bruk i mat og drikke. Den brukes i alt fra matlaging og baking til te, smoothie og sitronvann.

Vitamin C er et essensielt vitamin, noe som betyr at kroppen ikke kan produsere det selv. Derfor må vi få det gjennom kostholdet [1].

---

Hva er vitamin C?

Vitamin C, også kalt askorbinsyre, spiller en viktig rolle i kroppen. Det bidrar blant annet til:

• normalt immunforsvar
• kollagendannelse
• opptak av jern
• beskyttelse av celler mot oksidativt stress [1,2]

Kroppen lagrer bare små mengder vitamin C, derfor er regelmessig inntak viktig [2].

---

Derfor liker mange sitron 🍋

1. Rik på vitamin C

Sitron er en naturlig kilde til vitamin C. Selv om den ikke er den aller rikeste kilden blant frukt og grønnsaker, bidrar den likevel godt i et variert kosthold [1].

Vitamin C fungerer som en antioksidant og hjelper kroppen med å beskytte celler mot oksidativt stress [2].

---

2. Kan støtte immunforsvaret

Vitamin C forbindes ofte med immunforsvaret. Selv om sitron ikke “kurerer” forkjølelse, viser forskning at tilstrekkelig vitamin C er viktig for normal immunfunksjon [1,3].

Flere bruker derfor sitron i te eller varmt vann, spesielt i vintermånedene.

---

3. Frisk smak uten mye kalorier

Sitron gir mye smak med svært lite kalorier. Den brukes ofte til:

• vann og te
• dressinger
• sjømat
• smoothie
• bakverk
• marinader

---

Sitronvann – trend eller nyttig vane?

Mange starter dagen med sitronvann. Selv om mange helsepåstander er overdrevne, kan sitronvann være en enkel måte å:

• drikke mer vann
• få litt vitamin C
• tilføre frisk smak uten sukker

Det finnes imidlertid lite forskning som støtter at sitronvann “detoxer” kroppen [3].

---

Enkel oppskrift: Varm sitrondrikk 🍵

Du trenger:

• varmt vann
• 2–3 sitronskiver
• litt honning
• eventuelt fersk ingefær

Slik gjør du:

1. Kok opp vann.
2. Tilsett sitron.
3. La trekke noen minutter.
4. Smak til med honning.

Perfekt som varm drikke på kalde dager.

---

Viktig å huske

Selv om sitron er sunt, kan store mengder syre påvirke tannemaljen over tid. Det kan derfor være lurt å:

• skylle munnen med vann etter sitronvann
• unngå å pusse tennene rett etter syrlig drikke [4]

---

Oppsummering

Sitron er mer enn bare en frisk smakstilsetning. Den gir vitamin C, passer i utallige retter og kan være en enkel del av et sunt kosthold. Selv om mange helsepåstander på nettet er overdrevne, er det liten tvil om at sitron fortsatt er en av verdens mest populære sitrusfrukter.

---

Referanser

1. NIH Office of Dietary Supplements – Vitamin C Fact Sheet
2. Carr AC, Maggini S. Vitamin C and immune function. Nutrients. 2017;9(11):1211.
3. Harvard T.H. Chan School of Public Health. Vitamin C [Internet]. Boston (MA): Harvard University; [cited 2026 May 10]. Available from: Harvard Vitamin C Overview
4. American Dental Association. Acidic foods and tooth enamel [Internet]. Chicago (IL): ADA; [cited 2026 May 10]. Available from: Tooth Enamel and Acidic Foods

En liten rot med lang historie

Ingefær har vært brukt i både mat og tradisjonell medisin i flere tusen år. Den stammer opprinnelig fra Asia og er kjent for sin karakteristiske varme og friske smak. I dag brukes ingefær over hele verden – i alt fra te og smoothies til supper, wokretter og juicer. Ingefær inneholder bioaktive forbindelser som gingerol og shogaol, som er knyttet til flere potensielle helseeffekter [5,6].

---

Hvorfor er ingefær så populært?

1. Kan bidra til å redusere kvalme

En av de best dokumenterte effektene av ingefær er hjelp mot mild kvalme. Flere studier peker på effekt ved blant annet:

• graviditetskvalme
• reisesyke
• mageuro
• kvalme etter behandlinger [1,4,8]

Flere kliniske studier og oversiktsartikler støtter bruk av ingefær ved graviditetsrelatert kvalme og kjemoterapi-indusert kvalme [4,8].

---

2. Kan støtte fordøyelsen

Mange opplever at ingefær virker beroligende på magen. Den brukes ofte ved:

• oppblåsthet
• treg fordøyelse
• luft i magen
• ubehag etter store måltider

Forskning tyder på at ingefær kan bidra til raskere tømming av magesekken og bedre fordøyelseskomfort [2,7].

---

3. Inneholder antioksidanter og betennelsesdempende stoffer

Ingefær inneholder flere naturlige planteforbindelser som forbindes med antioksidative og antiinflammatoriske egenskaper [5,6].

Studier antyder at disse stoffene kan bidra til å redusere oksidativt stress og inflammasjon, selv om mer forskning fortsatt er nødvendig for å fastslå kliniske effekter hos mennesker [5,6].

---

4. Perfekt i sunn matlaging

Ingefær passer i utrolig mange retter:

• asiatisk mat
• curry og supper
• smoothies
• hjemmelaget juice
• te
• marinader
• bakverk

Den sterke smaken gjør at små mengder ofte er nok for å løfte en rett fra vanlig til spennende.

---

Oppskrift: Enkel og varmende ingefærte

Du trenger:

• 4–5 skiver fersk ingefær
• 3 dl varmt vann
• litt sitron
• honning etter smak

Slik gjør du:

1. Kok opp vann.
2. Tilsett ingefærskivene.
3. La trekke i 5–10 minutter.
4. Tilsett sitron og eventuelt honning.

Perfekt på kalde dager eller når kroppen trenger noe varmt og lindrende.

---

Viktig å huske

Selv om ingefær kan være et sunt tilskudd i kostholdet, er det ikke en mirakelkur. Store mengder kan gi:

• halsbrann
• mageirritasjon
• løs mage

Personer som bruker blodfortynnende medisiner bør være forsiktige med høyt inntak av ingefær [1,9].

---

Oppsummering

Ingefær kombinerer smak, tradisjon og potensielle helsefordeler i én liten rot. Enten du bruker den i te, mat eller smoothie, er det en enkel måte å tilføre både varme og friskhet i hverdagen. Kanskje er det nettopp derfor ingefær har vært verdsatt gjennom århundrer – fra gamle asiatiske kjøkken til moderne norske hjem.

---

Referanser

1. National Center for Complementary and Integrative Health. Ginger: Usefulness and safety [Internet]. Bethesda (MD): NCCIH; [cited 2026 May 9]. Available from: NCCIH Ginger Information
2. Johns Hopkins Medicine. Ginger benefits [Internet]. Baltimore (MD): Johns Hopkins Medicine; [cited 2026 May 9]. Available from: Ginger Benefits Article
3. Cleveland Clinic. 7 health benefits of ginger [Internet]. Cleveland (OH): Cleveland Clinic; [cited 2026 May 9]. Available from: Health Benefits of Ginger
4. Marx W, McCarthy AL, Ried K, Vitetta L, Sali A, McKavanagh D, et al. Ginger—mechanism of action in chemotherapy-induced nausea and vomiting: a review. Crit Rev Food Sci Nutr. 2017;57(1):141–6.
5. Mao QQ, Xu XY, Cao SY, Gan RY, Corke H, Beta T, et al. Bioactive compounds and bioactivities of ginger (Zingiber officinale Roscoe). Foods. 2019;8(6):185.
6. Baliga MS, Haniadka R, Pereira MM, D’Souza JJ, Pallaty PL, Bhat HP, et al. Update on the chemopreventive effects of ginger and its phytochemicals. Crit Rev Food Sci Nutr. 2011;51(6):499–523.
7. Nikkhah Bodagh M, Maleki I, Hekmatdoost A. Ginger in gastrointestinal disorders: a systematic review of clinical trials. Food Sci Nutr. 2018;7(1):96–108.
8. Lete I, Allué J. The effectiveness of ginger in the prevention of nausea and vomiting during pregnancy and chemotherapy. Integr Med Insights. 2016;11:11–7.
9. National Library of Medicine. Ginger root [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 [cited 2026 May 9]. Available from: NCBI StatPearls Ginger Root

Uansett om du aktivt prøver å gå ned i vekt eller kun er ute etter å opprettholde en sunn vekt, er det alltid en ting som garanterer suksess: Å få i seg riktig mengde kalorier hver dag. 

Hvis du lurer på hvor mange kalorier om dagen du bør spise, er du ikke alene. Mange lurer på hvilken mengde som er riktig, slik at de kan prøve å ligge under den magiske grensen.

I denne artikkelen viser vi deg hvor mange kalorier du trenger per dag for å gå ned i vekt.

Hva er kalorier?

En kalori er en måte å måle energi på. Selv om den kan brukes til å måle mange forskjellige former for energi, vil vi mest sannsynlig oftst se dem på baksiden av mat og drikkeflasker. Energien i mat og drikker blir målt i kalorier.

Hvorfor skal vi bry oss om hvor mye kalorier maten vår inneholder? For å gjøre det enkelt, må vi sette en balanse mellom mengden energi vi konsumerer og mengden energi vi bruker gjennom trening. Hvis vi får i oss mer kalorier enn vi trenger, vil vi gå opp i vekt.

Det er ekstra viktig å fokusere på kalorier om du ønsker å gå ned i vekt. For å kunne gå ned noen ekstra kilo, må du redusere ditt daglige inntak av kalorier slik at du konsumerer mindre energi enn du bruker hver dag. 

Dette kalles for kaloriunderskudd. 

Hvor mange kalorier bør jeg spise per dag?

Det nøyaktige antall kalorier du trenger å spise hver dag, avhenger av en rekke faktorer. Disse inkluderer kjønn, alder, høyde, samt hvor aktiv din livsstil er.

De fleste kilder vil fortelle deg at en gjennomsnittlig kvinne trenger rundt 2000 kalorier per dag for å opprettholde vekten, mens den gjennomsnittlige mannen trenger rundt 2500 kalorier. Begge trenger ca 500 kalorier mindre hver dag hvis de ønsker å gå ned i vekt.

Helsedirektoratet anbefaler følgende inntak (kilde):

• Kvinner, 19-51 år – 1800-2400
• Menn, 19-51 år – 2200-3000
• Barn og unge – 1000-2200

Disse tallene er kun et gjennomsnitt. De som har en roligere livsstil vil trenge færre kalorier for å møte sine vekttap mål, der de som er mer aktive ikke trenger å redusere kalori inntaket like mye.

Det finnes en rekke kalorikalkulatorer på nettet som kan hjelpe deg å finne den ideelle mengden av daglige kalorier for deg, basert på dine mål og aktivitetsnivå.

Sammendrag:

For å gå ned i vekt er det anbefalt å spise 500 kalorier mindre per dag enn ditt anbefalte dagsbehov. 

Hvorfor er kalorier viktige?

3 av 10 nordmenn er overvektige. Les mer om de 9 viktigste årsakene til dette. 

Fedme er en tidlig advarsel for mange kroniske sykdommer og er assosiert med økt risiko for:

• Hjertesykdommer
• Høyt blodtrykk
• Diabetes
• Søvnforstyrrelser

Hvordan kom vi hit? Vel, mange av oss fortsetter å spise alt for mye kalorier på en daglig basis. En vanlig misoppfatning er at du må spise mye over en lang tidsperiode for å bli overvektig. Sannheten er at selv små kalorioverskudd hver dag kan gi en stor vektøkning over tid. 

Valg av matvarer er også viktig

Når du forsøker å gå ned i vekt, prøv ikke å fokusere utelukkende på hvor mye du spiser, men også på hva du spiser.

Kalorier er bare et mål på energi og ja, du må kutte ned på kaloriene for å gå ned i vekt, men du bør også vurdere å gjøre endringer i livet ditt som vil hjelpe deg å holde deg frisk og holde vekten på lang sikt.

En gjennomsnittlig pizza har rundt 200 kalorier per stykke eller 1600 kalorier per pizza. Du kan sannsynligvis spise en hel pizza hver dag som ditt eneste måltid, og klare å gå ned i vekt hvis det er alt du spiste. Men hvor mye næring inneholder en pizza?

Svaret er ikke mye.

Mat er drivstoff, og vi trenger visse næringsstoffer for at kroppen skal fungere ordentlig. Ekstreme dietter som dette mangler en rekke viktige vitaminer, mineraler, proteiner og antioksidanter. Du kommer sannsynligvis til å ende opp med næringsmangel og oppleve noen uhyggelige bivirkninger.

Derfor er det å spise riktig mat som inneholder gode næringsstoffer like viktig som å spise riktig mengde kalorier.

Tips til å redusere antall kalorier:

Her er noen tips til hvordan du kan forbrenne kalorier raskere og gå ned i vekt:

• 1Mer aktivitet i hverdagen: Gjennom fysisk aktivitet tvinger du kroppen din til å forbrenne flere kalorier. Trening kan også hindre kroppen din fra en redusert metabolisme. 
• 2God søvn: Søvnmangel påvirker din metabolisme negativt, og fører til at kroppen forbrenner færre kalorier. 
• 3Spis mer protein: Ved å spise matvarer som inneholder mye proteiner, vil du kunne føle deg mettere og redusere din appetitt. 
• 4Spis frokost: Ved å starte dagen din med et sunt måltid, vil du holde deg mett lengre og styre unna usunne mellommåltider. 
• 5Drikk vann: Brus, juice og andre drikker med tilsatt sukker er en unødvendig kilde til kalorier. 
• 6Spis mer fiber: Fiber fra frukt og grønnsaker kan gjøre deg mettere lengre og ivareta din fordøyelse. 

Oppsummering:

Når det kommer til kalorier er det noen viktige ting å huske på:

• Din alder, kjønn og aktivitetsnivå spiller alle en rolle i hvor mange kalorier du trenger hver dag.
• For å gå ned i vekt, må du være i kaloriunderskudd og brenne flere kalorier enn hva du spiser.
• Styr unna trenddietter som gir store begrensninger til hva slags mat eller drikke du kan spise. 

Dette innlegget er skrevet av flinkeste Sunniva. Du kan lese mer om temaet og bloggen hennes Frisky her

En sunn kostholdsplan gir kroppen din hva den trenger av næringsstoffer og energi, samtidig som du når ditt kaloribehov for vekttap.

Med denne 1500-kalori per dag kostholdsplanen, kan du skape et kaloriunderskudd og gå ned 0,5-1 kg kroppsvekt per uke. Kostholdsplanen er bygget opp av sunne matvarer, som frukt med mye fiber, grønnsaker, proteiner, fisk, korn og fett fra olivenolje og avokado. Sukker og hurtigmat er holdt til et minimum.

Hva er ditt kaloribehov?

1500 kalorier per dag er et bra startpunkt for de som ønsker å gå ned i vekt. Det er likevel anbefalt at du kalkulerer ditt spesifikke kaloribehov. 

Hvor mange kalorier du trenger per dag for å gå ned i vekt er avhengig av flere faktorer:

• alder
• kjønn
• målsetning
• fysisk aktivitet

Det er ikke sikkert at 1500 kalorier per dag er riktig målsetning for deg. Er du veldig overvektig og har et høyt kaloriinntak til vanlig, så kan det være lurt å starte litt roligere. 

Du burde finne ut hvor mange kalorier du trenger hver dag for å vedlikeholde din vekt og hvor mange for å gå ned i vekt. 

For å gå ned i vekt er det anbefalt å spise 500 færre kalorier per dag enn hva du trenger. 

• For kvinner er dette vanligvis 1200-1500 kalorier per dag
• For menn er dette vanligvis 1500-1800 kalorier per dag

Det er ikke anbefalt å gå lavere enn dette, uten å snakke med din lege eller en klinisk ernæringsfysiolog. 

Sammendrag:

For å gå ned i vekt er det anbefalt å spise 500 færre kalorier per dag enn hva du trenger. 

Hvordan burde du strukturere din kostholdsplan?

Her er hva du burde vite om kostholdsplanlegging:

• Frokost er viktig for å starte dagen på en god måte, bli mett og fylle på med energi. Styr unna frokostblandinger med mye sukker og andre kilder til tomme kalorier. Spis naturlige matvarer som inneholder protein og fiber. Da blir du mettere lengre. Frukt passer også fint til frokost, evt som mellommåltid. 
• Et mellommåltid er valgfritt, men kan være lurt om du føler deg veldig sulten. Det er også lurt å ha et mellommåltid eller en frukt med deg når du er på farten. Da reduserer du også sannsynligheten for at du spiser andre impulsive matvarer som ikke er sunne. 
• Lunsj burde planlegges og tilberedes hjemmefra. Pakk den gjerne ned i en matpakke som du tar med deg på jobb eller skole. 
• Middag er gjerne dagens største måltid. Da er det ekstra viktig at du har kontroll på antallet kalorier, slik at du ikke overspiser. Sørg for å fylle tallerkenen med kjøtt eller fisk, noe karbohydrater og grønnsaker eller salat. 
• Et kveldsmåltid er ikke alltid nødvendig. Det avhenger av dine personlige preferanser, slik som klokkeslett for middagen din. Spis gjerne noe lett om du føler deg sulten. Frukt passer fint. 

Eksempel på en ukesmeny:

​Mandag:

Kalorier: 1505. Protein: 99 gram. Karbohydrater: 139 gram. Fett: 58 gram. Fiber: 19 gram. 

Frokost: stekte egg

• 2 stekte egg 
• 2 grove brødskiver
• 100 gram grønnsaker

Mellommåltid: Frukt

• 1 banan

Lunsj: Kylling og pastasalat

• 150 gram kylling
• 100 gram pasta
• Salat og grønnsaker

Middag: Laks m/ potet

• 150 gram filet laks
• 1 spiseskje olivenolje
• 2 stk poteter i ovn
• 150 gram grønnsaker

Dag 2:

Kalorier: 1497. Protein: 115 gram. Karbohydrater: 121 gram. Fett: 55 gram. Fiber: 27 gram. 

Frokost: havregryn med melk og blåbær

• 120 gram havregryn lettkokte
• 350 gram ekstra lett melk
• 50 gram blåbær

Mellommåltid: Eple og gulrot

• 1 eple
• 1 gulrot

Lunsj: Tunfisksalat

• 185 gram tunfisk i vann
• 1 spiseskje majones, lett
• 75 gram grønnsaker
• 1 avokado

Middag: Stekt kylling m/ grønnsaker

• 150 gram stekt kylling
• 150 gram brokkoli
• 1 spiseskje olivenolje

Dag 3:

Kalorier: 1500. Protein: 98 gram. Karbohydrater: 197 gram. Fett: 34 gram. Fiber: 21 gram. 

Frokost: Brødskiver med ost og skinke eller syltetøy

• 2 brødskiver ekstra grovt
• syltetøy til 1 skive
• ost og skinke til 1 skive

Mellommåltid: Kesam og eple

• 300 gram mager kesam
• 1 eple

Lunsj: Laksewrap

• 1 stk tortilla
• 50 gram røkt laks
• 50 gram grønnsaker

Middag: Pasta med pesto og bønner

• 120 gram pastsa
• 1 spiseskje pasta
• 80 gram bønner
• 100 gram tomater

Dag 4:

Kalorier: 1477. Protein: 80 gram. Karbohydrater: 158 gram. Fett: 55 gram. Fiber: 31 gram.

Frokost: havregrøt

• 120 gram havregrøt
• vann
• 3,5 dl ekstra lett melk

Mellommåltid: valnøtter

• 5 valnøtter

Lunsj: brødskiver med pålegg

• 2 skiver grovt brød
• 2 skiver roast biff
• 2 spiseskjeer majones, lett

Middag: Fiskesuppe

• 150 gram fisk
• 100 gram blomkål
• 100 gram gulrot
• 100 gram purre
• 15 gram olivenolje
• 140 gram poteter

Dag 5:

Kalorier: 1589. Protein: 124 gram. Karbohydrater: 183 gram. Fett: 33 gram. Fiber: 35 gram.

Frokost: knekkebrød med ost

• 2 knekkebrød
• 2 skiver ost
• 2 skiver skinke
• Paprika

Mellommåltid: 1 pære

• 1 pære

Lunsj: Granola

• 100 gram granola blanding
• 3,5 dl ekstra lett melk
• 1 neve rosiner

Middag: Tortilla med kylling

• Tacosaus
• 2 stk tortillawraps
• 75 gram mais
• 150 gram grønnsaker
• 120 gram kyllingfilet

Dag 6:

Kalorier: 1520. Protein: 80 gram. Karbohydrater: 138 gram. Fett: 72 gram. Fiber: 3 gram. 

Frokost: eggeomelett

• 3 egg
• grønnsaker
• spinat
• 15 gram margarin

Mellommåltid:

• 100 gram yoghurt naturell m/ korn

Lunsj: rundstykke med ost og skinke

• 2 grove rundstykker
• 2 skiver gulost
• 2 skiver skinke kokt
• smør

Middag: pizza

• 3 biter pizza (220 gram)

Dessert:

• 200 gram diverse grønnsaker

Dag 7:

Frokost: granola med melk

• 100 gram granola
• 3,5 dl ekstra lett melk

Mellommåltid:

• 2 knekkebrød med spekeskinke
• 50 gram spekeskinke
• smør

Lunsj: Sandwich med røkt laks

• 2 skiver grovt brød
• 2 skriver røkt laks
• Smør
• Tomat
• Salatblader

Middag:

• 4 stk grove pannekaker
• Blåbær

Konklusjon:

Det trenger ikke være vanskelig å følge et sunt kostholdsprogram. 

Den første uken kan være litt ekstra vanskelig, men du vender deg raskt til det. Denne artikkelen gir deg en god inspirasjon. 

Et kostholdsprogram med 1500 kalorier per dag er hva de aller fleste trenger for å gå ned i vekt og få en bedre helse. 

Sørg for å spise hele og naturlige matvarer som holder deg mett og er fulle av næringsstoffer. Frukt, grønnsaker, mager fisk og kjøtt er gode valg. 

Innlegget ble skrevet av flinkeste Sunniva. Du kan lese mer om temaet på bloggen hennes Frisky

Skrevet av: Sunniva Hamren fra Frisky.no

Havre er blant de sunneste kornene på jorden.

Studier viser at havre og havregryn har mange helsemessige fordeler.

Disse inkluderer vekttap, lavere blodsukkernivå og redusert risiko for hjertesykdom.

I denne artikkelen gir vi deg 10 gode grunner til å spise havregryn hver dag.

Hva er havre? 

I Norge er havre, etter bygg og hvete, den tredje viktigste kornarten (kilde: 1).

Havre kjennetegnes av at aksene henger i en rekke sidegrener av ulik lengde (kilde: 2).

På verdensbasis er havre, som på latin er kjent som Avena Sativa, en av de aller viktigste kulturplantene. Den er også den syvende mest produserte kornarten i verden (kilde: 3)!

Med andre ord er havre populært over hele verden, også i Norge. Det er heller ikke så vanskelig å skjønne hvorfor.

Havre er nemlig en helt naturlig kilde til en rekke fordelaktige næringsstoffer.

Sammendrag:

Havre er en av de mest produserte kornsortene i verden. En av grunnene til dette er at havre inneholder en rekke viktige næringsstoffer.

​Hva er havregryn?

Havregryn kommer fra havrekornet, og det spises både av dyr og mennesker. Rå, ubehandlede havrekorn brukes ofte som dyrefor (kilde: 4).

Det er vanskelig å lage mel av havre fordi havreplanten har mye skall. Derfor blir kornet i stedet omgjort til havregryn (kilde: 5).

Havregrøt lages som kjent av havregrynene. Når havregrynene blir kokt, får de den lett gjenkjennelige konsistensen og smaken, som er både kremete og noe søt (kilde: 6)

Sammendrag:

Havregryn er avledet av havrekornet, en av verdens mest populære kornsorter. I Norge kjenner vi godt til havregrøt og dens velkjente smak og tekstur.

Historie

Havre stammer fra området rundt Middelhavet.

Det er 2500 år siden havren ble innført i Norge og andre nordeuropeiske land, den gangen som hestefor. Etter hvert ble havre en sentral del i det norske kostholdet (kilde: 8).

Det produseres som nevnt store mengder havre årlig, men faktisk går kun 2 prosent av produksjonen til produksjon av mat til mennesker. Resten brukes til dyrefor (kilde: 9).

I Norge var havre på toppen av listen av de mest dyrkede kornene frem til midten av 1950-tallet (kilde: 1).

Sammendrag:

Havren kom til Norge for 2500 år siden, men først senere ble det brukt i menneskets kosthold. Det siste hundre året har havre vært en stor del av kostholdet i Norge.

​Næringsinnhold i havregryn

Det er ikke uten grunn at havregryn anses som blant de sunneste kornsortene som finnes. Havregryn inneholder nemlig både viktige fibertyper, mineraler, vitaminer og antioksidanter.

Havregryn inneholder blant annet store mengder fiber, kobber, b-vitaminer, fosfor, sink og jern. I tillegg inneholder havre betaglukan, et virkestoff som gjør at kolesterolet blir lavere (kilde: 10).

I tillegg inneholder havre ikke-løselig og løselig fiber (kilde: 11).

Havre har også et høyt innhold av såkalte langsomme karbohydrater, som er en betegnelse på de sunne karbohydratene.

Havregryn inneholder ikke gluten, som både bygg, hvete og rug gjør (kilde: 12).

Havregryn inneholder i tillegg mineralene magnesium, folat og kalsium (kilde: 13).

Altså er havregryn svært næringstette.

Sammendrag:

Havregryn er en naturlig kilde til mange næringsstoffer, fra jern og vitaminer til sunne karbohydrater og en rekke mineraler. I tillegg er havregryn fri for gluten.

​Er havregryn sunnere enn hvetemel?

Det korte svaret er: Ja. Havregryn er mye sunnere enn hvete.

Et tips er derfor å bruke noe havregryn i stedet for alt hvetemelet når du lager pannekaker, boller eller vafler (kilde: 14).

Som kjent er også grove kornarter og grovt brød mye bedre for helsa enn fine kornarter, for eksempel hvetemel.

Studier har vist at å spise mer grovt og mindre hvetemel kan forebygge diabetes, vektoppgang og hjerte- og karsykdom (kilde: 15).

I tillegg er havregryn mye mer næringstett enn hvetemel. På generell basis vil det være fordelaktig om den norske befolkningen reduserer hvetemelinntaket, og erstatter det med for eksempel havregryn (kilde: 16).

Sammendrag:

Havregryn er sunnere enn hvetemel. Dette fordi havre både er mer næringstett og grovere enn hvetemelet. Det er derfor lurt å redusere bruken av hvetemel i matlagingen – husk at det ofte kan erstattes med havregryn.

​10 dokumenterte helsefordeler ved havregryn

Det følger flere helsefordeler ved et regelmessig inntak av havregryn. Blant annet kan det hjelpe deg med å gå ned i vekt raskt og forebygge og lindre diabetesplager.

Havregryn kan også forebygge hjertesykdommer, gi deg bedre negler og sunnere hår, og holde deg frisk fra forkjølelse og influensa.

1. Havregryn bidrar til vekttap

Hvis du slanker deg, eller har planer om å gå ned i vekt, kan du med fordel spise havregryn.

Havregryn øker blant annet metthetsfølelsen og gjør at det tar lengre tid før du blir sulten igjen (kilde: 17).

Vær for øvrig oppmerksom på at du må kjøpe naturlig havregryn uten kunstige tilsetningsstoffer for at det skal ha effekt på vekten. Havregryn med tilsetninger kan inneholder mye av de to verstingene salt og sukker (kilde: 18).

En studie fra 2015 fant at de som spiste havregryn til frokost følte seg mette lengre og spiste mindre lunsj enn de som hadde spist frokostblandinger som sitt første måltid (kilde: 19).

Fordi havregryn inneholder betydelige mengder fiber, bryter det ikke ned sukker på samme måte som de usunne karbohydratene gjør. Fiberet i havregyn holder sukkeret på avstand.

I tillegg er noe av fiberet i havregryn løselig, og løselig fiber er kjent for å forebygge magefett (kilde: 20).

Sammendrag:

Havregryn kan, i følge studier, hjelpe deg med å gå ned i vekt! Havregryn holder deg mett lenger, og fiberet i havregryn hindrer sukker fra å omdannes til fett.

​2. Havregryn inneholder viktige proteiner

Havregryn er den mest proteinrike kornarten som finnes.

Proteinene i havregryn inneholder i tillegg alle de ni essensielle aminosyrene, og mer av disse enn både ris og hvete (kilde: 21).

Protein sørger for å vedlikeholde huden din og beskytter huden fra UV-stråling, forurensning og kjemikalier (kilde: 22).

I tillegg er proteiner kjent som kroppens byggesteiner. Proteiner bygger og vedlikeholder muskler, hår og negler. Videre består alle cellene i kroppen din av en komponent med protein (kilde: 23).

Kroppen trenger også proteiner for å produsere hormoner og enzymer.

Det er med andre ord viktig å tilføre kroppen din tilstrekkelige mengder med protein.

En porsjon havregryn inneholder i gjennomsnitt 5 gram protein. Hvis du tilsetter nøtter, mandler, eller andre proteinholdige ingredienser i havregrøten din, får du en skikkelig protein-boost (kilde: 24)!

Sammendrag:

Havregryn inneholder store mengder proteiner. I tillegg er proteinene i havregryn av høy kvalitet. Protein er viktig for en rekke kroppsfunksjoner, og du må derfor sørge for å innta nok protein.

​3. Havregryn inneholder vitaminer som har viktige kroppsfunksjoner

Havregryn er også en liten vitaminbombe.

Særlig rik er havregryn på B-vitaminer (kilde: 25). Havregryn inneholder nemlig både b-vitaminene tiamin, niacin, folat og selen (kilde: 26).

Tiamin sørger for å opprettholde normale og velfungerende nerve- og muskelfunksjoner.

Tiamin er i tillegg nødvendig for at kroppen skal produsere magesyre. Magesyre er nødvendig for en normal fordøyelse (kilde: 27).

Niacin øker kroppens energinivå og opprettholder metabolismen, mens folat øker celleproduksjon og cellevekst.

Folat er i tillegg ciktig for kroppens DNA-syntese og for produksjonen av røde blodlegemer (kilde: 27).

La oss også nevne at havregryn har en lav glykemisk indeks. Det betyr at havregryn er bra for synet. I tillegg inneholder havregryn vitamin E og sink (kilde: 28).

Sammendrag:

Havregryn er nærmest for en naturlig multivitamin å regne. Havregryn inneholder nemlig både B-vitaminer, zink og E-vitamin. Samtlige sørger for å opprettholde normale kroppsfunksjoner.

​4. Forebygger hjerte- og karsykdommer

Spis havregryn for å forebygge hjerte- og karsykdommer!

Havre er nemlig, i følge studier, den beste typen kornsort når det kommer til forebygging av blodpropp i hjertet (kilde: 29).

Studier har også vist at å regelmessig spise havregryn holder hjerte- og karsykdommer unna (kilde: 30).

I tillegg inneholder havre en stor konsentrasjon av betaglukaner. Betaglukaner er en type fiber som er lettoppløselige og som senker blodets nivå av kolesterol.

Og redusert kolesterol betyr en mindre sjanse for hjerte- og karsykdommer.

Hvis du har for høyt kolesterol, følger det sjelden med symptomer. Samtidig er høyt kolesterol den fremste grunnen til hjerteinfarkt. Dette fordi kolesterolet medfører trange blodårer, med mer (kilde: 31).

Havregryn kan faktisk bidra til å reversere denne utviklingen. Dette ved å utvide blodårene (kilde: 32).

Sammendrag:

Folk som spiser havregryn regelmessig har en betydelig lavere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn de som ikke spiser det. Studier har vist at dette skyldes havregrynets høye konsentrasjon av betaglukaner, et virkestoff som blant annet forebygger trange blodårer.

5. Havregryn kan bidra til å senke blodtrykket ditt

Hvis du har høyt blodtrykk, eller hvis høyt blodtrykk ligger i familien din, kan du med fordel spise havregryn ofte.

Allerede i 2002 kom den første studien som viste at havregryn kunne senke blodtrykket (kilde: 33).

I studien fant man at forsøkspersoner som spiste havregryn fikk et betydelig lavere blodtrykk enn de som ikke spiste havregryn.

Havregryn inneholder virkestoffer som holder det dårlige kolesterolet unna, såkalt LDL-kolesterol. Og LDL-kolesterol har en direkte effekt på blodtrykket (kilde: 34).

På generell basis kan havregryn også bidra til å opprettholde et normalt blodtrykk. Fiberet i havregryn har nemlig en forebyggende effekt på høyt blodtrykk (kilde: 35).

Sammendrag:

Hvis du har høyt blodtrykk, eller er i risikosonen for å få det, kan du med fordel inkludere havregryn i kostholdet ditt. Havregryn inneholder nemlig fiber og andre virkestoffer som i følge studier senker høyt blodtrykk og holder blodtrykket normalt.

6. Havregryn gir deg økt energi som varer lenge

Havregryn er også en kilde til rask energi, og dette er en av grunnene til at mange foretrekker å spise havregryn til frokost.

Havregryn inneholder nemlig langsomme karbohydrater, og karbohydrater er, som kjent, kroppens hovedkilde til energi.

Som navnet tilsier, absorberer kroppen langsomme karbohydrater sakte, og det gir økt energi (kilde: 36).

Energien varer i tillegg lenge. Når betaglukanene i havregrynet kombineres med vann, danner de en tjukk gele. Denne legger seg i fordøyelsessystemet og forhindrer at magen tømmer seg raskt. Da vedvarer også energien lengre (kilde: 37)!

Det er en kjent sak at mange idrettsutøvere og atleter sverger troskap til havregryn. En av hovedårsakene til dette er den fantastiske kilden til energi som havregryn er (kilde: 38)!

Sammendrag:

Havregryn inneholder langsomme karbohydrater og betaglukaner som sørger for å gi deg langvarig og økt energi. Det er kanskje ikke så rart at idrettsutøvere har lagt sin elsk på havregryn!

7. Havregryn er bra for de med diabetes

Hvis du plages med ustabilt blodsukker, eller har diabetes, burde du absolutt vurdere å spise mer havregryn.

Diabetes påvirker kroppens forbruk eller produksjon av insulin. Da blir det også vanskelig å opprettholde et stabilt blodsukker. Dette kan på sin side medføre plagsomme og alvorlige helseskader (kilde: 39).

Havregryn holder blodsukkeret stabilt og gjør deg mett lenge etter måltidet (kilde: 40).

En studie fra 2013 fant at å spise havregryn faktisk kunne forbedre insulin-sensitiviteten til de med diabetes type 2 (kilde: 41).

Dette kan i visse tilfeller gjøre at man trenger færre injeksjoner av insulin.

Sammendrag:

Havregryn kan hjelpe diabetikere med å stabilisere blodsukkeret. Det kan også øke insulin-sensitiviteten til diabetikere.

8. Havregryn er rik på antioksidanter

Havregryn inneholder en rekke fordelaktige antioksidanter.

Disse kan blant annet virke dempende på inflammasjon (betennelse) i kroppen (kilde: 42).

Videre inneholder havre en type molekyler kjent som avenanthramides. Disse oppfører seg som antioksidanter, og de kan blant annet stabilisere kroppens fettnivåer (kilde: 43).

I tillegg inneholder havregryn en type antioksidanter kjent som fenoliske syrer. Studier har blant annet vist at disse har krefthemmende egenskaper (kilde: 44).

Antioksidantene kan også lindre kløe og andre kroppslige plager, som for eksempel symptomer på forkjølelse og influensa (kilde: 45).

Sammendrag:

Antioksidantene i havregryn kan virke betennelsesdempende. De kan også være forebyggende mot forkjølelse og influensa, og studier har indikert at antioksidanter kan ha en forebyggende effekt på kreft.

Hvordan spise havregryn hver dag uten å bli lei 

Du har sikkert hørt at det er sunt å spise havregryn til frokost. I denne saken har du også fått lese detaljert om hvorfor dette er sunt!

Det beste tipset for å inkludere havregryn i hverdagen er å spise det til frokost. Havregryn holder deg også som kjent mett lenge (kilde: 46)!

Men hvordan kan havregryn best tilberedes? Det finnes faktisk en rekke andre måter og tilberede havregryn på enn å koke havregrøt av grynene. Du kan med andre ord variere i massevis!

Det er to hovedmåter å tilberede havregryn på. Du kan koke havregrynene eller du kan legge dem til svelling i varmt eller kaldt vann.

Hvis du skal koke havregrøt, følg anvisningen på pakken. Husk at havregrøt kan kokes med både melk og vann, eventuelt med en blanding.

For en mer sprekere variant av den klassiske havregrøten, kan du på slutten av kokingen røre inn en banan og 1 teskje med peanøttsmør, helst organisk.

Du kan også spise havregryn med melk, enkelt og greit (kilde: 47).

Du kan legge havregrynene til svelling på utallige måter.

Du kan for eksempel blande 1,5 desiliter havregryn med 1 desiliter yoghurt og 1 desiliter melk i en krukke. Tildekk gjerne og sett det kaldt over natten (kilde: 48). På morgenen kan du tilsette kanel, friske bær, eplerbiter og lignende.

Sammendrag:

Havregryn er suveren som frokostmåltid. Enten du koker havregrøt eller lager en ‘over-natten’-variant, vil du garantert finne en favoritt. Du kan piffe opp de klassiske variantene med for eksempel banan og peanøttsmør, eller du kan simpelthen spise havregryn med melk.

Hva er forskjellen på lettkokte og store havregryn? 

I butikken har du kanskje lagt merke til at det finnes to typer havregryn? Disse er lettkokte havregryn og store havregryn.

Forskjellen er at de store havregrynene bare har blitt valset, det vil si omgjort til et gryn. De lettkokte har på sin side blitt delt før de har blitt valset (kilde: 49).

De store havregrynene kan kreve noe mer tyggekraft. Magen må også bruke mer energi på å få frigjort næringsstoffene i havregrynene (kilde: 50).

Av samme grunn sørger de store havregrynene for at du holder deg mett lengere enn når du spiser de lettkokte.

Derfor kan du, hvis du har ustabilt blodsukker, med fordel velge store havregryn.

Lettkokte havregryn passer for deg som trenger energi raskt, eksempelvis etter trening eller når du er på farten.

For øvrig er det ingen andre forskjeller med tanke på næringsinnhold mellom lettkokte og store havregryn.

Det finnes også en tredje, og mindre kjent type havre på det norske markedet. Dette til tross for at den har eksistert i Norge siden Vikingtiden. Dette er såkalt svartharve.

Svarthavre mistet sin posisjon da det ble vanlig å importere tysk (hvit) havre. Hovedgrunnen til at den hvite havren ble populær var at den ga mye større avlinger enn den svarte (kilde: 51).

Hvorvidt svarthavre er sunnere enn annen havre, vites ikke. Enn så lenge er det hvit havre som dominerer det norske markedet.

Sammendrag:

Det finnes to hovedtyper havregryn, nemlig lettkokte havregryn og store havregryn. Lettkokte er ideelle hvis du trenger påfyll av energi raskt, mens store uten tvil er egnet for deg som sliter med ustabilt blodsukker.

​Hvorfor burde man varme eller bløtlegge havregryn før man spiser det? 

Du kan som nevnt spise havregryn med melk på. Samtidig er det muligens lurt å ikke overdrive inntaket av rå havregryn.

Dette skyldes at havregrynene sveller når de når magesekken, noe som kan gi mageknip og ubehag. Rå havregryn er altså vanskeligere å fordøye (kilde: 52).

Det er for øvrig ingen helserisikoer knyttet til å spise rå havregryn.

Hvis du ikke er veldig glad i havregrøt, kan du som nevnt bløtlegge grynene. Da blir de myke før du inntar dem.

I tillegg er det en klar helsefordel ved å spise havregryn som er myke. Når de er harde, vil det nemlig bli vanskeligere for kroppen din å ta opp næringsstoffene (kilde: 53).

Sammendrag:

Når du bløtlegger eller koker havregryn, frigjøres næringsstoffene enklere. Du unngår også mageknip og fordøyelsesproblemer.

Hvordan vokser havregryn?

Havre er en såkalt selvbestøvende og ettårig vekst, og finnes i både sommer- og vintertyper.

I Norge er det først og fremst sommertypene som blir dyrket. Det betyr at det er om våren havren sås.

Havre er velegnet for det nordiske klimaet, som er temperert og kjølig. Havre trives også i jord som ikke er veldig fruktbar (kilde: 7).

Sammendrag:

Havre er en ettårig plante som i Norge dyrkes om våren. Havre passer særlig godt til det kjølige klimaet i Skandinavia.

​Konklusjon

Havregryn er en av de mest produserte kornsortene i verden. Det er ikke en dårlig ting; havregryn er nemlig svært sunt.

Havregryn kan blant annet sette fart på vekttapet ditt, holde deg mett lenge og øke energinivået ditt.

I tillegg er havregryn rik på antioksidanter, vitaminer og proteiner. Samtlige er viktige for grunnleggende kroppsfunksjoner, for eksempel produksjon og vekst av celler.

Det er heller ingen grunn til å fortvile hvis du er lei av havregryn. Det er nemlig bare fantasien som setter grenser på tilberedelse av havregryn.

Skrevet av: Sunniva Hamren fra Frisky.no

Middelhavsdietten er et kosthold basert på tradisjonelle matvarer som spises av befolkningen rundt middelhavet, spesielt Italia og Hellas. 

Forskere har avdekket at beboere rundt middelhavet er sunnere og har færre livsstilsykdommer, sammenlignet med andre vestlige land. 

Det finnes over 100 publiserte studier som viser til helsefordeler med middelhavsdietten. Disse inkluderer; redusert risiko for hjertesykdom, økt vekttap og en høyere levealder (kilde). 

Et middelhavskosthold er hovedsakelig basert på fersk frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, olivenolje, nøtter, fisk, yoghurt, og små mengder ost 

Hva er egentlig et middelhavskosthold?

Middelhavsdietten er rik på grønnsaker, frukt, bønner (belgfrukt) og korn. Den inneholder også moderate mengder kylling og fisk.

Dietten inneholder lite rødt kjøtt og mesteparten av fettet er umettet, og kommer fra olivenolje og nøtter. En liten mengde rødvin per dag har også vist at det kan gi helsemessige fordeler.

I kombinasjon med moderat trening og avhold fra røyking, så kan et middelhavskosthold tilby en godt utprøvd, rimelig, balansert og helsefremmende livsstil.

Potensielle helsefordeler

Den typiske vestlige dietten inneholder mye animalsk fett, sukker og konserveringsmidler, samtidig som den inneholder lite frukt og grønnsaker. Dokumenterte studier har også vist at denne type matvarer er delvis ansvarlig for mange kroniske sykdommer og kreft.

En 5 år lang studie viste at ved å følge et middelhavskosthold kan du redusere sannsynligheten for å utvikle hjertesykdom med opp til 30% (kilde). Dette inkluderer type 2 diabetes, høyt blodtrykk, slag og hjerteinfarkt. 

Et middelhavskosthold kan også være nyttig for mennesker som ønsker å gå ned i vekt, fordi det er rikt på frukt og grønnsaker, og inneholder mindre sukker og mettet fett enn de typiske vestlige diettene (kilde).

Å bytte fra et moderne, vestlig kosthold til et middelhavskosthold kan by på en rekke helsefordeler. 

Generelle prinsipper

Middelhavsdietten er ikke en mirakelkur som kan gjøre underverker for helsen din. Det er heller ikke en liste over matvarer du absolutt ikke kan spise. 

Middelhavsdietten er mer en veiviser for en sunn livsstil, over en lengre periode. Her er en rask guide for deg som ønsker å prøve det:

• Spis masse grønnsaker, erter og bønner (belgfrukt), frukt og fullkornsprodukter.
• Begrens inntaket av rødt kjøtt – fisk og fjærfe er en sunnere erstatning.
• Der det er mulig, bruk umettet olivenolje eller rapsolje istedenfor animalsk fett som smør eller smult.
• Begrens inntaket av bearbeidet hurtigmat og ferdigmat, disse inneholder ofte mye salt og mettet fett.
• Spis moderate mengder med meieriprodukter og helst de som inneholder mindre fett.
• Tilsett ikke salt i maten etter den er laget – det finnes allerede mye salt i produktene.
• Hvis du skal spise snacks, hold deg til frukt, tørket frukt og usaltede nøtter istedenfor kaker, potetgull og kjeks.
• Drikk (rød)vin under måltidet, men ikke mer enn to små glass om dagen.
• Vann er den beste alkoholfrie drikken (i motsetning til sukkerholdige drikker), selv om det har blitt påstått helsefordeler med forskjellige teer og kaffe.

Hva du burde spise:

Grønnsaker og frukt:

World Health Organization (WHO) anbefaler at vi spiser fem porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag (kilde). Denne retningslinjen er delvis basert på forskning av Middelhavsdietten. Andre regjeringer, inkludert Norge, følger også denne anbefalingen. 

En bred variasjon av ferske grønnsaker og frukt er en viktig del av middelhavsdietten. Konservert, tørket og frossen frukt eller grønnsaker er også gunstig. 

De er rike på fiber, antioksidanter og vitaminer, spesielt vitamin C. 

Korn

Korn bør bestå av fullkorn der det er mulig, for eksempel i fullkornsbrød, brun ris eller pasta.

Eksempler er hvete, bygg, havre, hirse, mais og ris. Det finnes i frokostblandinger, pasta, brød, couscous og kjeks.

De gir karbohydrater, protein, fiber, vitaminer og mineraler.

De hjelper med å redusere tarmproblemer og kolesterol. Et redusert kolesterol er forbundet med redusert risiko for hjertesykdom (kilde).

Fisk

Forskjellige typer fisk er viktige i middelhavsdietten. Hvit fisk som torsk, rødspette, hyse, kolmule og kveite er gode kilder på protein som har lite fett.

Skalldyr som reker, krabbe, hummer og blåskjell inneholder proteiner og mineraler.

Fisk inneholder også omega-3 fettsyrer og vitamin A og D. Omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for hjertesykdom, enkelte krefttyper og demens (kilde). De blir også knyttet til utvikling av hjernen og behandling av depresjon.

Belgfrukter

Belgfrukter er en samlebetegnelse for erter, bønner, linser og kikerter. De utgjør en ganske viktig del av middelhavsdietten og er en nyttig base til supper og gryteretter, i tillegg finnes de i hummus og kan spises alene – for eksempel, bakte bønner.

De er rike på proteiner, karbohydrater, fiber og vitaminer. De er også assosiert med redusert risiko for hjertesykdom (kilde).

Fett og oljer

Å bytte ut mettet fett, som smør, med olivenolje kan redusere risikoen for hjertesykdommer med opp til 19% ifølge en studie. Olivenolje er den tradisjonelle oljen som blir brukt i Middelhavsregionen. 

Frø og nøtter

Nøtter, som mandler, kastanjer, hvalnøtter, cashewnøtter og brasilnøtter, i tillegg til frø fra gresskar, solsikke, sesam og valmue inneholder mye protein, fiber, vitaminer og mineraler, i tillegg har de høye verdier av «godt» umettet fett.

Prøv å unngå saltede nøtter, siden salt kan øke blodtrykket. Som med all annen mat som er rik på fett kan også nøtter føre til fedme hvis du overdriver inntaket.

Hvitt kjøtt

Mager kylling, kalkun og andre fjærfe er rike på proteiner, vitaminer og mineraler. 

Når hvitt kjøtt blir servert i bearbeidet mat som pai, burgere og fritert kylling er det generelt mer animalsk fett og derfor ikke et like sunt valg.

Matvarer du burde spise mindre av:

Alkohol

Vin, spesielt rødvin blir ofte konsumert blant befolkningen rundt middelhavet. Det inneholder mye antioksidanter og betennelsesdempende kjemikaler og kan hjelpe å beskytte hjertet mot sykdommer.

Men, overflødig alkohol er ikke sunt. Nåværende retningslinjer for helsen er at menn og kvinner ikke bør drikke mer enn to små glass med vin om dagen, helst med et par alkoholfrie dager i uken. Vin inneholder også en del kalorier og kan derfor kontribuere til fedme.

Gravide kvinner bør ikke drikke noe alkohol. 

Meieriprodukter

Melk, yoghurt, ost, smør og krem blir konsumert i små mengder i Middelhavsdietten i forhold til vestlig diett.

Meieriprodukter inneholder protein, vitamin A og B12 og kalsium. Men, noen produkter inneholder også mettet fett, spesielt krem og smør. Å velge lett-produkter som inneholder mindre fett som Cottage cheese. Mozzarella eller feta istedenfor krem-ost eller cheddar vil redusere inntaket av mettet fett. Lett eller skummet melk istedenfor hel og vanlig melk er også et alternativ for å redusere opptaket av mettet fett.

Rødt kjøtt

Rødt kjøtt, som okse, gris eller lam blir spist i mindre mengder i et middelhavskosthold. Kjøtt inneholder mye proteiner, vitaminer og mineraler (spesielt jern) men har en tendens til å inneholde mer fett (spesielt mettet fett) i forhold til fettinnholdet i hvitt kjøtt. 

Når kjøttet er bearbeidet som for eksempel i pai eller pølser inneholder det som regel mer fett og mindre næringsrikt innhold.

Rødt kjøtt kan være en del av en sunn diett, men det er best å holde det som en slags snacks eller belønning. Bruk det som en søndagsmiddag eller bland det i en gryterett med mye grønnsaker. På denne måten spiser du mindre rødt kjøtt i hverdagen. 

Bearbeidede matvarer

Poteter er generelt et sunt valg, men avhenger veldig av måten det tilberedes på. Potetgull, pommes frites og stekte poteter er eksempler på usunn bearbeiding av sunne matvarer. 

Anbefalt fremgangsmåte er å tilberede dem via koking, baking eller mosing. 

Søtsaker og desserter

Søtsaker som kake, kjeks og godteri bør kun spises i små porsjoner, helst som en sjelden belønning. I tillegg til sukker, som er en stor bidragsyter til type 2 diabetes og tannråte, inneholder de også mye mettet fett.

Konklusjon

Middelhavsdietten blir anerkjent av eksperter som “verdens sunneste kosthold” og det er blitt bevist at den inneholder alle de nødvendige næringsstoffene kroppen trenger for en normal helse.

Kostholdet er i tråd med de generelle anbefalingene hos Frisky.no, som innebærer et stort inntak av naturlige matvarer, inkludert masse grønnsaker, fullkorn og sunt fett.

Den unngår også et overdrevent inntak av matvarer som er assosiert med dårlig helse.

Innlegget er skrevet av flinkeste Sunniva Hamren og hentet fra hennes fantastiske blogg Frisky.no.

Chiafrø er blant de sunneste matvarene i verden. 

De kan hjelpe deg med å gå ned i vekt, regulere blodsukkeret ditt og sørge for at du har en velfungerende fordøyelse.

I tillegg inneholder disse små frøene virkestoffer som gjør deg lykkeligere. 

Her er 14 dokumenterte helsefordeler med chiafrø, basert på forskning:

1. Fulle av viktige næringsstoffer

La deg ikke lure av størrelsen!

Til tross for sin lille størrelse, er chiafrø faktisk proppfulle av en rekke viktige næringsstoffer. Dette er også hovedgrunnen til frøenes mange helsefordeler.

Chiafrø inneholder blant annet store konsentrasjoner av både fiber, Omega-3-fettsyrer og protein (kilde: 1).

To teskjeer chiafrø inneholder for eksempel 4,6 gram protein, nesten 8 gram sunt fett og 38 % av anbefalt daglig inntak av fiber (kilde: 2).

Mens fiber er viktig for en velfungerende fordøyelse, sørger fettsyrene i Omega 3 for blant annet god hjertehelse og optimal konsentrasjon.

Protein er på sin side viktig for å bygge muskler. Plantebasert protein av typen du finner i chiafrø er særlig velegnet for veganere og vegetarianere.

I tillegg er chiafrø en god plantebasert kilde til biotin, også kalt vitamin B7, som sørger for at kroppen din omdanner mat til energi (kilde: 3).

Ingen tvil om at chiafrø er et godt alternativ for de som ikke spiser kjøtt!

Chiafrø er også svært rike på mineraler. Disse frøene inneholder faktisk  både magnesium, kalsium, jern, sink og kopper. Samtlige av disse er nødvendige for en velfungerende kropp (kilde: 4).

Med andre ord er chiafrø en effektiv kilde til en rekke næringsstoffer som sørger for å gi deg en sunn og frisk kropp.

2. Gjør deg mettere og bidrar til vekttap

Har du lagt på deg i det siste, eller har du lyst til å kvitte deg med noen kilo?

Fordi chiafrø inneholder solide mengder med fiber kan det være en effektiv hjelp for deg som ønsker å gå ned i vekt.

Blant annet ga en studie fra 2014 gode resultater. Forskerne fant at gruppen av forsøkspersoner som hadde fått chiafrø, og ikke placebo, opplevde et større vekttap sammenlignet med kontrollgruppen (kilde: 5).

Årsaken? Fiber er viktig for at metthetsfølelsen skal vare så lenge som mulig (kilde: 4).

I tillegg vil et fiberrikt kosthold som inneholder for eksempel chiafrø være et godt alternativ for de som sliter med å følge mer kompliserte dietter når de ønsker å gå ned i vekt (kilde: 6).

Prøv derfor å inkludere chiafrø når du lager mat, enten som ingrediens i brød, middagsretter eller sunne snacks og desserter.

3. Virker forebyggende mot diabetes

Chiafrø inneholder som nevnt både fiber og omega-3 fettsyrer. En av disse er alfalinolensyre (ALA).

Forskere har funnet gode bevis på at nettopp denne næringssammensetningen har en positiv innvirkning på diabetes.

For eksempel ønsket forskerne bak en studie fra 2009 å kartlegge hvorvidt chiafrø kunne forebygge diabetes (kilde: 7).

De undersøkte derfor hvilken effekt chiafrø hadde på insulinresistanse og dyslipidemi, to risikofaktorer knyttet til utviklingen av diabetes. Og resultatene fra studien var positive.

Ikke bare fant de at å mate forsøksrottene med chiafrø faktisk hadde en tydelig, forebyggende effekt.

De fant også at inntak av chiafrø friskmeldte forsøksrotter som før forsøksperioden hadde hatt både insulinresistanse og dyslipidemi.

Med andre ord fant de sterke indikasjoner på at chiafrø både kan forebygge og behandle diabetes.

4. Regulerer blodsukkeret ditt

Å inkludere chiafrø i kostholdet kan videre hjelpe deg med å kontrollere blodsukkeret ditt.

De som sliter med høyt blodsukker blir ofte satt på sterke, blodsukkerdempende medisiner med en rekke ufordelaktige bivirkninger. Da kan chiafrø være et sunt og naturlig alternativ.

Konklusjonen av en studie fra 2016 var faktisk at chiafrø ser ut til å redusere blodsukkeret når man nettopp har spist (kilde: 8).

Med andre ord vil du selv kunne senke blodsukkeret ditt hvis du sørger for å inkludere chiafrø i måltidene dine. 

Kanskje får du bedre kontroll over blodsukkeret ditt, så du kan redusere, eller til og med slutte på, medisinene dine?

5. Full av sunne antioksidanter

I tillegg til de nevnte næringsstoffene inneholder chiafrø også store mengder antioksidanter (kilde: 9).

I følge ryktet inneholder chiafrø til og med mer antioksidanter enn blåbær (kilde: 10)!

Kroppen vår trenger antioksidanter for å bekjempe skadestoffer som potensielt kan skade immunsystemet vårt (kilde: 11).

I tillegg sørger antioksidanter for å forebygge både hjerte- og karsykdommer og kreft (kilde: 12).

Antioksidanter egner seg ikke som kosttilskudd, men bør helst tas opp i kroppen via mat. Derfor kan du med fordel spise chiafrø (kilde: 13).

Legg for øvrig merke til at svarte chiafrø inneholder betydelig større mengder antioksidanter enn hvite (kilde: 14).

Hvis du ønsker størst effekt, legg chiafrøene i bløt over natten – dette vil frigjøre større mengder antioksidanter.

6. Bra for gravide kvinner

Gravide kan helt trygt spise chiafrø. Og det med god grunn!

En av utfordringene ved å være gravid er at kroppen trenger mye mer næring enn før.

Mange gravide får derfor omfattende instrukser fra helsevesenet om ulike supplementer, kosttilskudd og mat- og drikkevarer som de burde innta mer av.

I så måte er chiafrø litt av en snarvei.

Faktisk kan chiafrø gi deg tilstrekkelige mengder av både ekstra jern og protein i svangerskapet, samt forsyne fosteret med fettsyrer fra Omega 3 (kilde: 15).

I tillegg trenger gravide større mengder kalsium enn tidligere, og særlig i siste trimester. Dette for å opprettholde et sunt og sterkt skjelett.

Da er det god grunn å ty til chiafrø, som nemlig inneholder en større konsentrasjon av kalsium enn melk  (kilde: 16)!

Mens melk inneholder 125 milligram kalsium, er det samme tallet for chiafrø hele 631 milligram (per 100 gram).

Det kan være vanskelig å finne matvarer i svangerskapet som møter de ulike næringskravene. Da kan chiafrø være en god løsning.

7. Gir bedre fordøyelse

Som nevnt innledningsvis har chiafrø en positiv innvirkning på fordøyelsessystemet ditt.

Hvis du sliter med forstoppelse, oppblåst eller treg mage, eller andre typer fordøyelsesbesvær, kan du med fordel begynne å innta chiafrø. Samtlige av de nevnte problemene kan nemlig forårsakes av for lavt inntak av kostfiber!

Altså kan chiafrø gi kroppen din akkurat den ‘rensingen‘ den trenger  (kilde: 17).

Når chiafrøene beveger seg ned i magesekken din løses de opp og får en geleaktig konsistens (kilde: 18). Dette gjør de lette å fordøye.

Det finnes også indikasjoner på at nettopp denne gelekonsistensen forebygger at karbohydrater brytes for raskt ned, noe som på sin side bidrar til å hindre at du får problemer med fordøyelsen etter at du har spist.

Ingen tvil om at chiafrø gir deg sunne tarmer!

8. Tar vare på tennene

At chiafrø påvirker tannhelsen din til det bedre er kanskje en av de mindre ukjente fordelene ved chiafrø. Men ikke mindre viktig av den grunn!

Chiafrø kan faktisk gi deg både sterkere og sunnere tenner.

Som nevnt inneholder chiafrø store mengder med kalsium, som jo er en velkjent og viktig ingrediens i oppskriften på sunne tenner.

Faktisk inneholder en teskje chiafrø 10 % av anbefalt daglig dose (kilde: 19).

I tillegg inneholder chiafrø fosfor, et mineral som blant annet er nødvendig for å vedlikeholde tenner og tannhelse.

Sist men ikke minst inneholder chiafrø sink (kilde: 20). Sink gjør det vanskeligere for plakk å feste seg til tennene dine. Du vil derfor få et både hvitere og sunnere smil!

9. Gir langvarig energi

Mange føler seg tappet for energi uten at de helt klarer å finne ut hvorfor.

Energitap skyldes gjerne en kombinasjon av mange faktorer, og det vil derfor ikke nødvendigvis hjelpe å gjøre bare en ting: trene mer, ta kosttilskudd, og så videre.

Angivelig spiste aztekerne chiafrø når de skulle ut i krig (kilde: 21). De mente at chiafrøene ga bedre utholdenhet!

Det kan faktisk være et snev av sannhet i denne myten. En rekke av næringsstoffene i chiafrø er nemlig direkte knyttet til energinivå.

Kombinasjonen av kaloririke frø med mye proteiner og antioksidanter gjør faktisk chiafrø til litt av en energibooster (kilde: 22).

10. Bidrar til bedre humør

Føler du deg nedstemt, eller lider du av depresjon? Da kan chiafrø være til hjelp.

Grunnen? Chiafrø har en høy konsentrasjon av tryptofan, aminosyren som faktisk er forløperen til to av kroppens viktigste hormoner: serotonin og melatonin.

Mens serotonin er lykkehormonet, er melatonin viktig både for god søvn og for å forebygge kreft (kilde: 23).

Studier har også indikert at alfalinolensyre (ALA) har en større positiv effekt på depresjon enn de fettsyrene som forekommer i fisk (kilde: 24).

Det anbefales derfor å innta omtrent tre gram chiafrø hver dag for å redusere symptomer på depresjon (kilde: 25).

Alt tyder på at chiafrø kan være verdt et forsøk. No more tears!

11. Betennelsesdempende 

Chiafrø har såkalte anti-flammatoriske, det vil si betennelsesdempende, egenskaper.

Når du spiser chiafrø blir den riktige balansen mellom ulike fettsyrer i kroppen din opprettholdt  (kilde: 26).

Mens omega-6 fettsyrer fremmer betennelse (inflammasjon) i kroppen, har omega 3 fettsyrer motsatt effekt (kilde: 27).

Kroppen trenger inflammasjon – men bare til en viss grad. Når nivåene av betennelse blir for høye, blir vi mer utsatte for kroniske sykdommer og en rekke andre helseplager  (kilde: 28).

Chiafrø har tilnærmet det samme forholdet mellom fettsyrene, og sørger derfor for at inflammasjonen ikke blir for høy.

Derfor vil du, ved å jevnlig spise chiafrø, få et kosthold som i større grad forebygger betennelsestilstander i kroppen, og med det også de mange sykdommene som følger av inflammasjon.

12. Bekjemper frie radikaler og forebygger kronisk sykdom

Chiafrø inneholder flere næringsstoffer som forebygger kreft. Ett av disse er såkalte lignaner.

Lignaner er en type polyfenoler, en undergruppe antioksidanter som finnes utelukkende i planter.

Lignaner dreper frie radikaler, det vil si skadelige molekyler som tilrettelegger for en rekke sykdomsforløp, også alvorlige (kilde: 29).

Studier på både dyr og mennesker har gitt sterke indikasjoner på at lignaner kan hindre at kreftceller utvikler seg, særlig når det gjelder brystkreft hos unge kvinner (kilde: 30).

I tillegg er det antatt at  fettsyrene fra Omega-3 har en forebyggende rolle mot kreft (kilde: 31).

13. Sunnere og mykere hud

Har du tørr hud og  sliter med røde prikker? Eller ønsker du bare en freshere look? Da kan du med god grunn spise chiafrø.

Chiafrø inneholder betydelige mengder med vitamin E, som blant annet hindrer tidlig aldring, forebygger tørr hud og motvirker røde områder i huden for eksempel som følge av solbrenthet (kilde: 32).

Alternativt kan du tilsette chiafrø i dine egne, hjemmelagde hår- og ansiktsmasker.

Bland to teskjeer chiafrø med 4 til 6 teskjeer vann, og tilsett et par dråper eterisk olje, for eksempel lavendelolje. Kjør blandingen i en kjøkkenmaskin hvis du har det (kilde: 33).

Påfør masken, og skyll godt etter ti minutter.  

14. Lett å inkludere i kostholdet ditt

Den siste, men sannsynligvis minst like viktige grunnen til at chiafrø er sunt og fordelaktig, er at det er superlett å inkludere i kostholdet ditt.

For det første blir det stadig enklere å få tak i chia, enten du ønsker å kjøpe frøene for å selv tilberede dem, eller om du kjøper ferdiglagde smoothier, puddinger, eller brødvarer (kilde: 34).

Videre kan du tilsette tørkede chiafrø i det meste, fra smoothier til havregrøt og brødbakst.

Du kan også velge å legge dem til bløt – enten over natten i et lite vannbad, eller rett og slett la de trekke i smoothien eller puddingen.

Chiafrø sveller nemlig når de ligger i væske.

Begynn gjerne å eksperimenter med chiafrø ved å lage denne enkle chiapuddingen (kilde: 35). Bland 3 spiseskjeer chiafrø med en kopp væske (gjerne plantebasert melk, for eksempel havremelk eller kokosmelk).

Rør godt og la deretter frøene absorbere melken i 5 til 10 minutter, alt ettersom hvilken konsistens du foretrekker.

Chiafrø er smakløse. Det kan derfor være lurt å tilsette bær, frukt, kanel, litt honning, eller andre ting du synes er godt.

Konklusjon

Få kan hevde at chiafrø er usunt.

Faktisk inneholder chiafrø en rekke nærings- og virkestoffer som kan forebygge kreft og diabetes, øke energinivået ditt og sørge for at du ikke får problemer med fordøyelsen.

Ingen tvil om at chiafrø fortjener statusen sin som supermat! Prøv deg frem og finn hva som passer for deg.

Lag for eksempel en sunn pudding med chiafrø og mandelmelk, eller bruk det som ingrediens i grovbrød.

Innlegget er skrevet av flinkeste Sunniva Hamren. Du kan lese mer om temaet og bloggen hennes på Frisky.no

En detox er en kur som krever at du følger en spesifikk diett over en viss periode med formål om å rense kroppen.

Ved å rense kroppen fra innsiden og ut kan du effektivt kvitte deg med toksiner, og fylle på med sunne næringsstoffer som bidrar til vekttap, mer energi, bedre helse og mindre sykdom. 

Kroppen vår har sine egne naturlige metoder for detox. Leveren, svette og urin er alle vanlige måter for kroppen å kvitte seg selv med avfallsstoffer og toksiner. 

Til tross for dette, så trenger de vitale organene våre en velfortjent pause innimellom. 

I denne artikkelen kan du lese om fordelene med en detox kur og de ulike metodene du kan gjennomføre det på. 

Hva er en detox?

Det er veldig mye forvirring rundt detox og hva det faktisk er. 

En detox kur har til formål å rense kroppen for toksiner, bidra til bedre helse og vekttap. 

Toksiner er et annet ord for giftstoffer som blir produsert av organismer og celler. Slike toksiner finnes både i kjøtt, melk, grønnsaker og sjømat.

I tillegg utsettes vi for mange kjemikaler via luftforurensing, kunstige tilsetningsstoffer og redskaper vi bruker i hverdagen; slik som tannkrem, sminke, såpe og rengjøringsmidler. 

Alle disse kjemikalene har potensielle bivirkninger som kan bygge seg opp i kroppen og hindre vekttap. Vekttap avhenger av mange faktorer, men forskning viser at det er en sammenheng mellom toksiner fra miljøet og fedme (kilde: 1). 

Detox kurer kommer i mange former, hvor de fleste involverer perioder med faste (vann, juice eller buljong) etterfulgt av en periode med sunne matvarer. Noen inneholder smoothier, kosttilskudd, urter, te og andre midler som er detoksifiserende.

8 grunner til å prøve en detox-kur:

1. Fjerner giftstoffer fra kroppen

Miljømessig forurensning, pesticider, tungmetaller og kjemikalier blir lagret i kroppen via vev og celler.

Dette påvirker immunsystemet, humøret og energien vår. Eksperter mener også at toksiner er ansvarlig for mange kroniske sykdommer i dagens samfunn (kilde: 3). 

En studie fra 2000 viste at en enkelt 7-dagers detox kur resulterte i en bedre opplevd livskvalitet og færre tegn på sykdom hos friske deltakere (kilde: 2). 

Ved å kutte ut matvarer med mye toksiner og skylle ut giftstoffer fra kroppen kan du oppleve et bredt spekter av helsefordeler. 

2. Økt energi i hverdagen

En detox kur kan gjøre deg mer sliten de første dagene, men brukere rapporterer at de føler seg bedre og mer energisk i etterkant. 

Når du kvitter deg med toksiner og giftstoffer, så gir du plass til sunne næringsstoffer som promoterer en sunn helse. 

Mange av de matvarene som er vanlig på en detox-kur har dokumentert virkning på energinivåer (kilde: 4). 

Når du følger en detox kur er det viktig at du drikker mye vann, fordi dehydrering kan medføre hodepine og energitap (kilde: 5). 

3. Tilbakestiller dine kostholdsvaner

En detox kur representerer på mange måter en ny og fersk start. 

En detox kur kan hjelpe deg med å kutte ut usunne matvarer og gi kontroll på søtsuget. Søtsug er ikke bare styrt av viljestyrke, men også hormonbalansen. 

Studier viser at søtsug fører til usunne matvalg og vektøkning (kilde: 6). 

Alt i alt, når du kvitter deg med søtsug blir det enklere å endre dine kostholdsvaner og spise sunt. 

4. Bidrar til vekttap

Forskere har funnet en sammenheng mellom toksiner fra miljøet og fedme (kilde: 1). 

En studie så på effekten av en 21-dagers detox kur hvor deltagere spiste mye frukt og grønnsaker, 2 liter vann, komplekse karbohydrater og proteinpulver gjennom programmets varighet (kilde: 7). Resultatet viste at deltakerene gikk ned i snitt 4-5 kilo og at det farlige kolesterolet “LDL” ble redusert. 

Årsaken til dette store vekttapet var at deltakerne havnet i et kaloriunderskudd. 

5. Sunnere hud

Når huden vår utsettes for forurensing og kjemikalier, oppstår rynker, tørr hud og andre tegn på aldring.

Ved å fjerne giftstoffer fra kroppen og redusere inflammasjon, så kan en detox-kur gi en sunnere hud. 

En detox-kur inneholder mye frukt og grønnsaker, noe som fremhever hudens glød. Frukt og grønnsaker inneholderogså mye vitamin C, som bidrar til et sterkere immunforsvar og raskere sårvekst (kilde: 8).

6. Gir påfyll av sunne næringsstoffer

Ved å gjennomgå en diett sentrert rundt næringsholdig supermat og drikke, vil du sikre kroppen din de essensielle vitaminene, mineralene, fytonæringsstoffene og antioksidantene den behøver for optimal helse. Mange mikronæringsstoffer er helt nødvendige for kroppens detoksifiseringsevne (kilde: 9).

Hvordan gjennomfører du en detox kur?

Det finnes ingen bestemte regler som sier hva du kan inkludere i en detox-kur. Men ditt overordnede mål burde være å fokusere på matvarer med mye antioksidanter, slik som frukt og grønnsaker i kombinasjon med grove korn, nøtter og frø. 

I tillegg er det viktig å inkludere rene proteinkilder, gjerne fra lyst kjøtt og fisk. Essensielle fettsyrer er alltid viktig, og det er ikke et unntak under en detox-kur. 

Her er noen flere tips til detox-kuren:

1. Velg økologisk frukt & grønnsaker

Alle frukt og grønnsaker er gode å spise under en detox-kur. Særlig de med høyt fiberinnhold. Gulrøtter, selleri, epler, bær, ananas, vannmelon, appelsin osv. Alle disse er gode alternativer.

Det er anbefalt å være økologiske varer, siden de har et høyere innhold av næringsstoffer og ikke inneholder kjemikalier, som ofte blir brukt under dyrking og frakt.

2. Smoothier

Smoothier er et flott alternativ på en detox-kur.

Du kan eksperimentere med alle typer frukt & grønnsaker, og lage alle slags blandinger. Eksperimentèr, ha det gøy, og gi smaksløkene dine noe godt. 

3. Spis varierte måltider

Hvert måltid skal helst inkludere litt protein, sunt fett, mye fiber, grove korn, frukt og grønnsaker.

4. Fett

De essensielle fettsyrene Omega-3 og Omega-9 er alltid viktige. Den enkleste måten å få i seg det på er gjennom linfrø eller olje, og/eller omega-3 tilskudd.

5. Salt

Rensing av kroppen vil også rense ut en større mengde mineraler. Salter er et essensielt næringsstoff og det er viktig å få i seg nok. Unngå bordsalt, da det er veldig ulikt uraffinert salt. Det beste valget å bruke er uraffinert havsalt.

Uraffinert salt inneholder store mengder av forskjellige mineraler som er viktig for kroppens funksjoner. 

6. Drikk rent vann

Hydrering er viktig for å holde kroppens naturlige detox-prosess gående. Når du drikker mer tisser du også mer, noe som fører til at flere stoffer skylles ut via urinen din. 

Forsøk alltid å drikke rent vann. De fleste kildevann i Norge er rene, men enkelte fylker har dårligere kvalitet på springvannet og fått påvist toksiner. Om du er usikker på om vannet ditt er rent, kan du vurdere å filtrere det. 11% av alle nordmenn sier at de filtrerer drikkevannet sitt den dag i dag. 

7. Trening

Fysisk aktivitet øker sirkulasjonen og svetteproduksjon, som til gjengjeld hjelper kroppen din med å kvitte seg med giftstoffer.

Det er derfor anbefalt å trene under en detox kur. Du kan for eksempel prøve å gå en liten tur eller melde deg på en yogatime.

8. Få nok søvn

Opphopning av giftige avfallsstoffer i hjernen er en kjent årsak til Alzheimers sykdom.

Når vi sover gjennomfører hjernen vår en naturlig “hjernevask” for å kvitte seg med slike avfallsstoffer. Denne prosessen kalles for det glymfatiske system

En studie viser at søvnmangel kan føre til at toksiner bygger seg opp i større grad, fordi det glymfatiske systemet blir forstyrret (kilde: 10). 

Når du ikke sover nok på et jevnlig basis, så mister kroppen sin evne til å gjøre detox effektivt. 

Matvarer du burde unngå:

• Melkeprodukter 
• Gluten (hvetebrød, couscous, pasta, rug, spelt)
• Belgfrukt
• Kjøttpålegg, rødt kjøtt, bacon, pølser
• Behandlede matvarer (frokostblanding, chips, kjeks, bakverk, godteri, muffins…)
• Sukker, søtsaker, melkesjokolade, syltetøy, fruktpålegg
• Pommes frites, burgere, fritert mat
• Alkohol, kaffe, brus
• Margarin, dressinger, sauser, kunstige fargestoffer, smaker, tilsetningsstoffer og smaksforsterkere

Forberedelser før du starter:

I forkant av en detox-kur bør du planlegge måltidene dine for perioden. Med en nøye plan for hva du skal spise blir det enklere å spise riktig. 

Du bør kanskje også bruke denne tiden til å rydde kjøkkenet for alt av usunn mat og drikke som kan friste deg under kuren.

Et godt tips til detox-nybegynnere: om du har en vanlig jobb i ukedagene er det en god idé å begynne detox-kuren på en fredag. Dette gir deg litt mer hviletid i helgen under de første dagene på kuren, som vanligvis er de mest vanskelige.

Hvor ofte bør du rense?

Dette avhenger av symptomene dine, men generelt sett bør du ta en rens en eller to ganger årlig.

Etter en antibiotikakur er det lurt å gjøre det, da du behøver å gi næring til tarmene og erstatte de sunne bakteriene som har blitt drept av antibiotikaen.

Etter høytider er også et godt tidspunkt å gjøre en detox-kur, da alkohol og kosemat skaper kaos for tarmbakterier og innsiden av tarmene. Etter rensen bør du fortsette med tarmvennlig mat og næringsstoffer som en del av ditt normale kosthold.

Konklusjon:

En detox kur trenger ikke å være forvirrende eller vanskelig å gjennomføre. 

Ganske enkelt kan du kutte ut bearbeidet mat, sukker, alkohol, salt og annen usunn mat. På denne måten hjelper du kroppen med å kvitte seg med toksiner og giftige stoffer. 

I tillegg er det viktig å spise et sunt kosthold og følge en sunn livsstil med mye søvn og fysisk aktivitet.