Millionærskolen – Ikke la dette ødelegge for deg

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

I de siste innleggene i Millionærskolen har jeg skrevet om hvordan du kan øke inntekten din. Tipsene så langt har gått på viktige ting som at du må ha topp kompetanse, jobbe noe mer enn den gjennomsnittlige arbeidstaker gjør og disiplinere deg selv til å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene først. Dette er store ting som vil kreve mye av deg, men som vil være helt avgjørende for hvordan inntekten din utvikler seg i årene framover.

I en rasjonell verden ville det ha vært slik at den mest produktive og kunnskapsrike arbeideren ville ha hatt den høyeste inntekten. I den virkelige verden er det imidlertid ikke alltid slik. Dette skyldes primært at det er mennesker, og ikke roboter, som bestemmer om du skal bli forfremmet eller få økt lønn. Og mennesker styres i vel så stor grad av følelser som av fornuft. Nedenfor følger en oversikt over en rekke faktorer som kan være ødeleggende for din lønnsutvikling. Forhåpentligvis vil mye av dette være selvfølgeligheter, men jeg har observert såpass mange som begår disse feilene at jeg likevel tror det kan være nyttig å skrive litt om dem.

Så, ikke la dette ødelegge for deg:

  • Du er dårlig til å lytte. Å være flink til å lytte til hva andre sier er en veldig viktig mellommenneskelig ferdighet. Dessverre er det alt for mange som er dårlige lyttere. Nyttige tips i denne sammeheng er følgende: la andre snakke ferdig før du snakker, ikke fullfør andres setninger, konsentrer deg om hva som blir sagt og prøv å få med deg hva som blir formidlet utover de konkrete ordene som brukes (kroppsspråk o.l.). Å bli en god lytter krever endel trening, men bør være en overkommelig oppgave for de fleste.
  • Du glemmer stadig andres navn. Mange ser på sitt egen navn som noe svært personlig og viktig, og liker dårlig at andre ikke husker hva de heter. Vær derfor nøye med å huske navnene på de du er i kontakt med i jobbsammenheng. Skriv gjerne ned navnene på nye personer du blir introdusert for. Å skrive noe ned gjør gjerne at det fester seg bedre i hukommelsen.
  • Du skiller deg ut i negativ retning med de klærne du går med. I amerikanske karrierebøker står det gjerne at du alltid skal gå med dress på jobb (og tilsvarende formelt antrekk for kvinner). Hvis du er toppsjef i et internasjonalt firma er dette et greit råd (tror neppe konsernsjef Helge Lund i Statoil bruker hullete dongeribukser og utvaskede t-skjorter på jobb), men på mange norske arbeidsplasser er det en mer uformell stil på dette området. Det er likevel viktig at du ikke skiller deg negativt ut når det gjelder hvilke klær du går i. Her har jeg personlig observert mye rart. I en tidligere jobb hadde jeg en kollega som var veldig dyktig, men som alltid gikk med t-skjorter med symboler og tegninger av diverste heavy metal-band (Iron Maiden, Rammstein o.l.). Det er ikke noe galt i å like Iron Maiden (jeg liker dem selv), men å gå rundt som en levende reklameplakat for dem er neppe noe som vil fremme karrieren din. I min nåværende jobb har jeg en kollega som ofte går rundt i t-skjorter med ulike morsomheter på (av typen «Medlem av lands foreningen mot ord deling»). Jeg vil anbefale deg å ta utgangspunkt i kleskoden der du arbeider, men vær blant de best kledde på din arbeidsplass innenfor denne kleskoden. Er kleskoden dongeribukse og genser, bruk da en fin dongeribukse (ikke en utvasket en med hull i) og en fin genser. Du kan også godt variere litt hva du har på deg på jobb. Jeg går de fleste dager i ganske «normale» klær på jobb, men på dager da jeg har spesielt viktige møter tar jeg på meg ihvertfall en fin og nystrøket skjorte.
  • Du har dårlig hygiene. Dårlig ånde og svettelukt er ord du ikke ønsker at andre skal bruke når de skal beskrive deg. Jeg hadde en kollega en gang som luktet helt fryktelig. Etter å ha hatt han på kontoret noen minutter, måtte jeg lufte en halvtime etterpå for å gjøre det levelig på kontoret igjen.
  • Du banner for mye. I hvilken grad banning er tillatt, varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Jeg velger å være på den sikre siden og banner derfor nesten ikke på jobb.
  • Du sutrer og klager mye. Det er nærmest blitt en folkesykdom å sutre og klage over tingenes tilstand, men ikke la deg smitte av denne sykdommen.
  • Du baksnakker ledelsen. Å baksnakke ledelsen i selskapet du arbeider i er en uting som effektivt kan sette en stopper for din karriere.
  • Du er egoistisk. Egoistiske mennesker som bare er opptatt av seg selv blir som regel dårlig likt av andre. Å bli oppfattet som egoistisk er noe som ambisiøse mennesker spesielt må passe seg for. Stå på hardt for å bli en produktiv og dyktig ansatt, men ikke gå over lik for å klare det. Vær omtenksom og vis hensyn til andre. Det vil lønne seg på sikt.
  • Du har et uforutsigbart humør. De fleste av oss har av og til noen humørsvingninger, men på jobben må du være profesjonell og ikke framstå som uforutsigbar. Personlig syns jeg personer som jeg aldri vet hvor jeg har er fryktelig vanskelig å forholde seg til.
  • Du motarbeider endringer. Endringer er kommet for å bli. 🙂 De som motarbeider endringer, blir gjerne sett på som «parkert» og dette er ikke et stempel du ønsker å ha på deg.
  • Du svarer ikke på e-post. Dette er noe som mest gjelder i kontorjobber, men det å ikke svare på henvendelser du mottar er dårlig oppførsel. Det er selvsagt ikke alltid at du kan gi et endelig svar på stående fot, men vis ihvertfall at det er liv i deg og at du har mottatt henvendelsen.
  • Du holder ikke det du lover. Din integritet er noe av det viktigste du har. Hold derfor alltid det du lover. Et lite tips her er å alltid sette av godt med tid når du lover at noe skal bli gjort innen et gitt tidspunkt. Mange forutsetter at alt går på skinner når de sier når de skal være ferdig med noe, men i den virkelige verden går som kjent ting nesten aldri på skinner. Dersom sjefen din ber deg om å lage en rapport som du tror du trenger to dager på, si at du kan ha den klar om fire dager. Da har du to dager til alt det uforutsette som kan skje. Og skulle du bli ferdig på to dager, er det jo ingenting i veien for å levere rapporten før fristen.

Noen av dere som leser dette vil kanskje mene at man må få lov til å være seg selv og ikke gjøre slike tilpasninger for å smiske med sjefen. Jeg ser litt annerledes på dette. På jobben selger du dyrebare timer av ditt liv til andre, og dersom målet ditt er å bli millionær, bør du gjøre det du kan for å få mest mulig betalt for denne tiden. Greit nok å være prinsippfast, men dersom dette gjør at du ikke oppnår den lønnsutviklingen du kunne ha hatt, syns jeg prisen å betale er alt for høy.

Millionærskolen – Oppgave 4

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Les mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Nå har vi vært igjennom tre oppgaver som har handlet om hvordan du kan kutte kostnadene dine. Denne og neste oppgave vil handle om hvordan du kan øke inntektene dine. Det første du skal gjøre er å drive litt research på egen arbeidsplass.

Oppgave 4 er todelt. Første del er som følger:

Hva kjennetegner dem som tjener mer enn deg på din arbeidsplass?

Bruk litt tid på denne oppgaven, og skriv ned de svarene du kommer fram til. Hva som kjennetegner dem som tjener mest vil variere en god del fra arbeidsplass til arbeidsplass, men her er noen spørsmål du kan ta utgangspunkt i:

  • Er det stor forskjell i lønn mellom dem som har medarbeideransvar og dem som ikke har det?
  • Er det stor forskjell i lønn mellom dem som har lang høyere utdanning (for eksempel mastergrad) og dem som ikke har det?
  • Er det stor forskjell i lønn mellom dem som har lang ansiennitet og dem som ikke har det?
  • Hvis du jobber i en større bedrift – er det stor forskjell i lønn utifra hvor i organisasjonen (avdeling, nivå e.l.) du arbeider?
  • Er det noen helt spesielle årsaker til at noen tjener mer enn andre på din arbeidsplass (slektninger av sjefen, «trynefaktor» e.l.)?

Andre del av oppgaven er som følger:

Hva kan du gjøre for å øke inntekten din på din nåværende arbeidsplass?

Dette er selvsagt den viktigste deloppgaven. Her tar du utgangspunkt i det du kom fram til i første del av oppgaven, og siler ut de faktorene som du selv kan påvirke helt eller til en viss grad.

Ikke ta lett på denne oppgaven. Når du har fått kontroll på kostnadene dine, vil det å øke fastlønnen din være noe av det smarteste du kan gjøre for å kunne investere mer per måned.

Millionærskolen – God og dårlig gjeld

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Hva er det første du tenker på når du hører ordet gjeld? Er gjeld noe positivt eller negativt i dine ører?

Sannheten er at gjeld ikke er hverken noe positivt eller noe negativt, men begge deler. Gjeld kan føre deg ut i et økonomisk uføre som du aldri kommer deg ut av, men gjeld kan også bidra til at du når dine økonomisk mål langt raskere enn du ville ha gjort uten gjeld. Vi kan sammenligne det med en skarp kniv. Brukt på riktig måte kan en skarp kniv bidra til at du kan klare å lage de nydeligste retter på kjøkkenet. Er du imidlertid uforsiktig med den skarpe kniven, kan du påføre deg selv og andre alvorige skader.

Vi snakker altså om god og dårlig gjeld, og her er mine definisjoner:

  • Dårlig gjeld: Gjeld med en høyere effektiv rente enn forventet årlig verdiendring på det gjelden har finansiert.
  • God gjeld: Gjeld med en lavere effektiv rente enn forventet årlig verdistigning på det gjelden har finansiert.

La oss si at du tar opp et lån for å kjøpe deg ny bil. Er dette god eller dårlig gjeld? Billån er opplagt dårlig gjeld. I de aller fleste tilfeller vil en bil falle i verdi, og å låne penger til noe som faller i verdi er dårlig butikk.

Hva med å ta opp lån for å kjøpe bolig? Dette vil i mange tilfeller være snakk om god gjeld. Dersom boliglånet har en effektiv rente på 4 %, og boligen du kjøper har en forventet verdistigning på 6 %, vil du hvert år tjene på å ha denne gjelden. Det er god butikk.

Mange mangemillionærer og milliardærer ville aldri ha klart å opparbeide seg så store formuer som de har, hvis de ikke hadde hatt tilgang til god gjeld. La oss si at du kunne låne en milliard kroner til 5 % årlig effektiv rente. Dersom du hadde funnet noe å investere disse pengene i som hadde gitt en årlig verdistigning på 8 %, ville du hvert år ha tjent 30 millioner kroner. Slik opererer de store finansguttene (og til en viss grad finansjentene).

Hvis god gjeld kan gjøre deg rik på kort tid, hvorfor er det ikke slik at alle tar opp maksimalt med lån? Årsaken er selvsagt risiko. I eksempelet ovenfor forutsatte vi at du kunne investere den lånte milliarden til 8 % årlig avkastning. I den virkelige verden vil det imidlertid nesten alltid være slik at det er usikkerhet knyttet til verdistigningen på det man investerer i, og denne usikkerheten er større jo kortere tidsrom man ser på. I aksjemarkedet kan man for eksempel forvente å klare å oppnå en årlig avkastning på 8-10 % på lang sikt, men avkastningen det enkelte år er svært variabel.

I Millionærskolen skal jeg ikke anbefale deg å ta opp masse gjeld, men det er veldig viktig at du forstår forskjellen på god og dårlig gjeld. Å ha som fremste økonomiske mål å bli gjeldsfri kan være et godt mål, men dette vil sannsynligvis ikke være den beste måten å bli millionær på. Jeg kunne for eksempel ha vært gjeldsfri for mange år siden, men har valgt å betale ned boliglånet mitt svært langsomt og heller investert pengene i aksjemarkedet. Så langt har dette vist seg å være et godt valg.