Category: My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Pengetips

Å forhandle om høyere lønn med sin overordnede er noe mange kvier seg for. Mange synes rett og slett at det er flaut å snakke med sjefen sin om lønn. Dette kan koste deg dyrt i lengden. Husk at arbeidsgiver i utgangspunktet ønsker å gi deg lavest mulig lønn, så lenge du gjør jobben din på en god måte. Uten at du selv tar initiativ, vil derfor dine muligheter for å oppnå en god lønn være veldig begrenset.

Selv om det å forhandle om høyere lønn slett ikke er noen eksakt vitenskap, gir jeg her en stegvis beskrivelse for hvordan du kan gå fram.

Steg 1: Finn et godt tidspunkt

Å forhandle om lønn bør skje på tomannshånd, i et møte som er avtalt på forhånd. Dette kan enten tas i en ordinær medarbeidersamtale, eller du kan avtale et særskilt møte for å forhandle om dine lønnsbetingelser. Dersom du avtaler et særskilt møte, si ifra på forhånd hva du ønsker å diskutere, slik at din overordnede får anledning til å forberede seg. Ikke send dine krav som et brev eller per e-post. Dette kan bli oppfattet som en feig framgangsmåte. Husk at det å forhandle er toveis kommunikasjon.

Steg 2: Dokumenter dine gode resultater

En viktig forutsetning for å kunne be om høyere lønn er at du allerede gjør en god jobb. Det er ikke sikkert at din overordnede husker alle dine gode prestasjoner siden sist dere forhandlet om lønn. Det kan derfor være nyttig å notere ned løpende de arbeidsoppgaver og de oppdrag du vet du har utført på en glimrende måte. Jo flere gode resultater du kan vise til, og jo bedre du har forberedt deg, desto bedre er dine muligheter for å oppnå det du er ute etter.

Steg 3: Ha et konkret forslag til nye betingelser

Du bør ha et helt konkret forslag til nye betingelser. Du vil som oftest komme til kort dersom du bare ber om høyere lønn, uten å ha noe konkret forslag til hva dette innebærer.

For å danne deg et bilde av hva du med rimelighet kan kreve, bør du undersøke hva andre med tilsvarende utdannelse og erfaring som deg tjener i andre bedrifter, og gjerne også innad i egen bedrift. Finner du ut at du tjener godt under gjennomsnittet, samtidig som du vet at du gjør en meget god jobb, har du gode argumenter. Finner du ut at du allerede er blant de best betalte, bør du legge mer vekt på dine konkrete prestasjoner når du skal forhandle.

Høyere lønn blir så å si alltid gitt som en konsekvens av god innsats. Legg derfor vekt på hva du faktisk har prestert, og ikke snakk om alt du vil kunne komme til å prestere dersom du får høyere lønn. Det er viktig at du forholder deg saklig og positiv under forhandlingene. Forsøk å skape en vinn-vinn-situasjon. Ditt mål er høyere lønn, mens din overordnedes mål er en motivert og produktiv medarbeider.

Steg 4: Aksepter resultatet av forhandlingene

Etter at forhandlingene er over, må du akseptere resultatet fullt ut. Du kan ikke alltid forvente å oppnå det du synes du fortjener, men det kommer ikke noe godt ut av å surmule over resultatet i ettertid. Det verste du kan gjøre dersom du ikke oppnår det du ønsker, er å ”straffe” sjefen din gjennom dårlig innsats etter at forhandlingene er avsluttet.

Unngå tabbene

Her er noen typiske feiltrinn du bør unngå når du forhandler om lønnsøkning:

• Å true med å slutte, dersom du ikke får den lønnsøkninga du krever: Dette bør du kun gjøre, dersom du for alvor vurderer å bytte jobb. Trives du der du er og ikke ønsker å skifte jobb uansett utfallet av forhandlingene, bør du aldri true med å slutte. Dette gir dårlige signaler til ledelsen om ditt forhold til jobben.
• Å klage til dine kollegaer om lønna di: Lønna di er ei sak mellom deg og din leder. Klager du til dine kollegaer om lønna di, kan denne klagingen raskt bli fanget opp av ledelsen. Dette blir som regel oppfattet negativt.
• Å komme med udokumenterte utsagn om avlønningen i bedriften: Utsagn som ”i denne bedriften får aldri kvinner samme lønn som menn”, ”Stian har høyere lønn kun fordi han smisker med sjefen” eller ”Turid tjener bedre fordi mannen hennes er kamerat med sjefen” bør du være forsiktig med. Personer som setter ut rykter i bedriften blir sjeldent verdsatt særlig høyt av ledelsen.

Bloggen til Vidde er en av mine personlige favoritter innenfor personlig økonomi og jeg har selv fulgt bloggen over flere år. Dette innlegget viser grunntanken vedrørende veien til økonomisk uavhengighet.

Har lånt utdrag fra et av mine favoritt innlegg. Vil du lese mer av innlegget eller mer av øvrige innlegg på Pengebloggen, følg linken http://pengeblogg.bloggnorge.com/category/ni-steg-til-%c3%b8konomisk-uavhengighet/

 

Ni steg til økonomisk uavhengighet

Mange drømmer om økonomisk uavhengighet, det vil si en situasjon der man ikke er avhengig av å arbeide for å ha nok penger til å leve det livet man ønsker. Mange tror dette er en utopisk drøm, og at det ikke er mulig å slutte å arbeide før man når pensjonsalder, med mindre man vinner i  Lotto eller på annen måte plutselig får en stor sum penger.

I realiteten er økonomisk uavhengighet fullt mulig for veldig mange. Riktignok må man være villig til å ofre noe for å klare å oppnå dette, og for de fleste vil det ta mange år, men gjort på riktig måte, trenger ikke veien mot økonomisk uavhengighet være så tung og vanskelig som man kanskje skulle tro.

Hvor lang tid vil det ta å oppnå økonomisk uavhengighet? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, men det vil særlig være to forhold som påvirker hvor lang tid dette vil ta. Det ene forholdet er din økonomiske status per i dag. Dersom du har svært høy gjeld, lav eller ingen arbeidsinntekt og veldig dårlige økonomiske vaner, vil det opplagt ta mange år. Dersom du derimot har lite gjeld, høy arbeidsinntekt og allerede er bevisst viktigheten av det å spare, vil det selvfølgelig ta færre år. Det andre forholdet er hvor mye du er villig til å stå på og ofre for å oppnå dette målet. Noe fasitsvar er altså ikke mulig å gi, men dersom vi begrenser oss til personer som har fast arbeidsinntekt per i dag og som er villige til å prioritere dette høyt, vil mange kunne oppnå økonomisk uavhengighet i løpet av 5 – 20 år. Dette høres kanskje mye ut, men hvis du for eksempel er 35 år i dag og bruker 15 år på å oppnå økonomisk uavhengighet, vil du kunne slutte å arbeide når du er 50. Du vil da kunne dyrke hobbyer, reise og gjøre alt annet du har lyst til i 15 – 20 år mer enn de som arbeider helt til de blir alderspensjonister.

Nedenfor følger Pengebloggs ni steg til økonomisk uavhengighet. Jeg vil understreke at dette kun er én mulig vei mot dette målet, og at det er fullt mulig å gjøre det på andre måter. De ni stegene vil passe for deg som har middels risikotoleranse. Tar du høyere risiko, vil du kunne oppnå økonomisk uavhengighet på kortere tid.

Stegene er kun ment som en summarisk oversikt. Mer informasjon om det enkelte steg vil du finne i øvrige innlegg på Pengebloggen.

1. Ta ansvar for egen økonomi

Det første steget innebærer at du fullt og helt må ta ansvar for din egen økonomi. Din økonomiske status per i dag er du selv ansvarlig for, og din inntektsutvikling framover kan du i stor grad påvirke selv. Du må altså slutte å skylde på din oppvekst, din familie, myndighetene, arbeidsgiver og konjunkturene – du må selv ta 100 % ansvar for egen økonomi.

2. Kutt kostnadene slik at du maksimalt bruker 80 – 90 % av utbetalt lønn

Du vil aldri oppnå økonomisk uavhengighet dersom du løpende bruker alt du tjener. Dette gjelder helt uavhengig av hvor høy inntekt du har. Du må altså forenkle livet ditt og kutte kostnadene dine så mye at du kan sette av minst 10 – 20 % til sparing. Jo høyere andel du klarer å spare, jo raskere vil du kunne oppnå økonomisk uavhengighet.

3. Spar opp en økonomisk reserve

Uventede kostnader oppstår når du minst venter det, og dersom du ikke har noe penger stående, er det sannsynlig at du må ta opp et dyrt lån når vaskemaskina går i stykker eller bilen plutselig må ha en dyr reparasjon. Spar derfor opp to månedslønner på en høyrentekonto, og ikke bruk disse midlene, med mindre det er helt nødvendig. Det er altså ikke tillatt å bruke disse midlene til en dyr ferie eller til å kjøpe nye møbler. Den økonomiske reserven skal kun brukes til uforutsette kostnader.

4. Øk inntekten gjennom kontinuerlig kompetanseøkning

Sett av 20 – 60 minutter hver dag til å øke kompetansen din. Sørg for at dette er ny kunnskap som gjør at du på sikt vil bli en mer verdifull arbeidstaker, og bruk denne nye kunnskapen for alt den er verdt til å oppnå høyere arbeidsinntekt. Etter hvert som inntekten øker, sett av mest mulig av denne økningen til sparing.

5. Betal ned all dyr gjeld

Kredittkortgjeld, forbrukslån, billån osv., er som regel gjeld med høy effektiv rente. Slik gjeld må du kvitte deg med så raskt som mulig. Har du flere typer slik gjeld, betal først ned den som har høyest effektiv rente.

6. Betal ned boliglånet til et komfortabelt nivå

Hva som er et komfortabelt nivå på boliglånet, avhenger av flere forhold. En tommelfingerregel er at boliglånet er på et komfortabel nivå når det ikke utgjør mer enn 60 % av verdien av boligen. Videre vil jeg si at lånet ikke bør være høyere enn at du med letthet kan betale renter og avdrag, selv om lånerenten skulle bli 10 %. Når boliglånet ditt tilfredsstiller begge disse kravene, er du klar for neste steg.

7. Fordel sparingen med 50 % i aksjefond og 50 % til nedbetaling av boliglånet

Når boliglånet ditt har nådd et komfortabelt nivå, skal du fortsette å betale ned boliglånet med 50 % av ledige midler. De øvrige 50 % av ledige midler skal du investere i aksjemarkedet. Begynn med et globalt aksjefond. Å investere kun i det norske aksjemarkedet, er for risikabelt. Se videre etter et fond med lave kostnader. Dette er langsiktig investering, så kostnadene har mye å si for den totale avkastningen over tid.

8. Når boliglånet er nedbetalt, fortsett å spare 50 % i aksjefond og 50 % på høyrentekonto

Når du har nedbetalt alt av gjeld, vil du for alvor se at formuen din begynner å stige kraftig i verdi. Fortsett å investere 50 % av ledige midler i aksjemarkedet. Øvrige ledige midler plasserer du på høyrentekonto. Sjekk jevnlig, minst to ganger per år, at du har gode betingelser på høyrentekontoen. Ikke nøl med å bytte bank, dersom du ser at andre banker tilbyr høyere rente.

9. Ta tiden til hjelp

Når du har kommet så langt, er det bare å ta tiden til hjelp. Fortsett å arbeide for økt inntekt, hold kostnadene nede og hold fram med å plassere 50 % i aksjemarkedet og 50 % på høyrentekonto.

Når kan du si at du er økonomisk uavhengig? Dette er også et spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på. For det første avhenger dette av hva du har tenkt å gjøre når du blir økonomisk uavhengig. Skal du i stor grad slappe av hjemme og være mer sammen med familien, vil du trenge mindre penger enn dersom du har store planer om å reise verden rundt på første klasse. Videre vil dette avhenge av alderen din når du slutter å arbeide. Oppnår du økonomisk uavhengighet i relativt ung alder, bør du kunne leve av kun avkastningen av din oppsparte formue, ihvertfall i starten. Er du noe eldre når du blir økonomisk uavhengig, kan du godt tære litt på selve formuen helt fra starten av. Et greit utgangspunkt kan være å spare opp 20 ganger årlig behov. Dersom du for eksempel ser for deg at du vil trenge kr 500.000 per år fra du slutter å arbeide, må du spare opp ti millioner kroner.