Category: My way to financial independence
Pengetips #55 – Et viktig spørsmål
Et spørsmål man med jevne mellomrom bør spørre seg er: Hvorfor er jeg ikke rik allerede?
For mange vil det mest naturlige være å skylde på omgivelsene. Jeg er ikke rik fordi sjefen ikke innser at jeg fortjener høyere lønn, fordi familien min bruker opp alle pengene jeg tjener, fordi skattenivået i Norge er så høyt, fordi renten på boliglånet er så høy, fordi bensinen er så dyr, fordi alt koster så mye i Norge…
Det kan være en viss trøst i å skylde på omgivelsene. Problemer er at man ikke kommer noe videre ved å gjøre det. Skal man oppnå framgang, er man nødt til å ta tak i egen situasjon og slutte å skylde på andre. Forsøk derfor å ikke skylde på omgivelsene når du besvarer dette spørsmålet. Se heller på hvordan de valgene du har tatt så langt i livet, har ført til de resultatene du har oppnådd. Da først kommer du fram til konkrete problemområder som du kan gjøre noe med.
Her er noen eksempler
En mann som røyker, kjører langt mer bil enn nødvendig og som har et høyt alkoholforbruk. Det enkle svaret på spørsmålet nevnt ovenfor kan være at avgiftene på tobakk, drivstoff og alkohol er så høye i Norge, at han ikke har noe igjen når alle regningene er betalt. Et langt mer konstruktivt svar vil derimot være at han har et svært høyt forbruk av varer som er sterkt avgiftsbelagte, og at han ved å kutte forbruket av disse varene, vil kunne spare mye.
En kvinne som ikke er fornøyd med lønna. Det enkle svaret på spørsmået nevnt ovenfor kan være at lønna er lav fordi arbeidsgiveren ikke innser at hun fortjener langt høyere lønn. Det konstrutive svaret er hun per i dag er lønnet ut ifra de valg hun har tatt så langt i livet, og at hun selv kan gjøre mye for å øke lønna.
Still deg selv dette spørsmålet minst én gang per år (fram til du er fornøyd med økonomien din). Hvorfor er jeg ikke rik allerde? Vær helt ærlig med deg selv, ha fokus på svar som du selv kan påvirke og sett av god tid. Brukt på riktig måte, kan dette spørsmålet være av stor betydning for din framgang.
Stay productive during a crisis by Brian Tracy
Living without Limits by Brian Tracy
The ONE Habit That Transformed My Life Forever with Dr Foster
Morning routines of the poor vs the affluent by Practical Wisdom
Accountant Explains: 97.8% of What You Need to Know About Money with Nischa
Psychology of Money in Just 10 Minutes with MindCraft
Is it too late to achieve your dreams? by Brian Tracy
Målskolen – 2. Definer målet
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Målskolen
Det første man må gjøre når man skal sette seg et mål, er å definere målet på en god måte. Vi mennesker er på mange måter ganske like – de fleste av oss ønsker å bli lykkelige, rike og veltrente. 😀 Men setter du deg som mål å bli lykkelig, rik og veltrent, vil du høyst sannsynlig ikke nå målet ditt. Et slikt mål er alt for dårlig definert og derfor veldig vanskelig å nå.
Mange har nok hørt om akronymet SMART i forbindelse med mål. Gode mål skal være:
- Spesifikke. «Jeg skal bli rik» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2028 skal jeg ha en netto finansformue på kr 1.000.000» er et bedre mål.
- Målbare. «Innen 31.12.2021 skal jeg ha god kondisjon» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2021 skal jeg springe 3.000-meteren på under 12 minutter» er et bedre mål.
- Ambisiøse. «I 2021 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 3 % høyere enn den jeg hadde i 2020» vil i de fleste tilfeller være et dårlig mål. «I 2021 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 10 % høyere enn den jeg hadde i 2020» vil ofte være et bedre mål.
- Realistiske. «I 2021 skal jeg bli milliardær» er for de fleste av oss et dårlig mål. «I 2021 skal jeg opparbeide meg en netto finansformue på kr 1.000.000» vil for de fleste av oss være mer realistisk.
- Tidsbestemte. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000» er et dårlig mål. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028» er et bedre mål.
Bruk akronymet SMART når du setter deg mål. Dette er et utmerket verktøy for å sikre at målene dine blir godt definerte.
Hvordan klarer så mitt eget store mål seg i en SMART-test? Målet mitt er «å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028». La oss se på om dette er et godt mål:
- Er målet spesifikt? Ja, det vil jeg si at det er.
- Er målet målbart? Ja, jeg vil lett kunne si når jeg har nådd målet.
- Er målet ambisiøst? Dette kommer sannsynligvis an på øyet som ser, men selv anser jeg dette målet som ambisiøst.
- Er målet realistisk? Dette kommer sannsynligvis også an på øyet som ser, men jeg har vurdert det til å være realistisk.
- Er målet tidsbestemt? Ja, det er det.
En viktig avveining man må gjøre når man setter seg mål, er om man skal «runde opp» for å gjøre målet mest mulig ambisiøst, eller om man skal «runde ned» for å gjøre det mest mulig realistisk. Dette kan være en veldig vanskelig avveining. På den ene siden bør man jo sette seg ambisiøse mål, for det er gjerne slike mål som virker mest motiverende. På den andre siden er det også viktig at man faktisk kan klare å nå de målene man setter seg. Når jeg setter meg mål, har jeg alltid i bakhodet påstanden om at «de fleste overvurderer hvor mye de kan oppnå på ett års sikt, men undervurderer hvor mye de kan oppnå på fem års sikt». Årsmål runder jeg altså ned litt for at jeg med relativt stor sikkerhet skal klare å nå dem, mens mine mer langsiktige mål er mer ambisiøse. Når det gjelder mitt konkrete mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028, er det i overkant av tre og et halvt år til dette målet skal være nådd. Jeg har derfor rundet opp dette målet. Jeg anser dette målet som relativt ambisiøst, men ikke helt urealistisk.