Category: My way to financial independence

2026 – Få maksimalt ut av året som kommer

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence


Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Det nærmer seg nyttår, og selv om jeg ikke er noen stor tilhenger av nyttårsforsetter, så tror jeg det kan være lurt å begynne å planlegge aktiviteter og sette seg mål for året som kommer.

Her er noen tips for hvordan du kan få maksimalt ut av 2024:

1. Begynn å betale deg selv først

Som jeg har skrevet om tidligere, så er det å betale seg selv først en av de enkleste og mest effektive teknikkene for bedre personlig økonomi og formuebygging. Dersom du ikke allerede gjør dette, bør du derfor begynne i januar. Den beste måten å gjøre dette på, er å spare et fast beløp per måned, for eksempel i aksjefond eller på høyrentekonto, og at beløpet automatisk trekkes fra lønnskontoen din rett etter at lønna har kommet inn. Jeg vil anbefale deg å minst sette av 10 % av netto utbetalt lønn til slik sparing, men prosenten må selvfølgelig tilpasses den økonomiske situasjonen du befinner deg i. Er du i tvil om hvor mange prosent du klarer, kan du begynne med en prosent du med rimelig sikkerhet vet at du vil klare, og heller øke etterhvert som du får bedre oversikt. Fortsett å øke prosenten til du betaler deg selv først med minst 10 %.

2. Les to fagbøker per måned

En av de beste investeringene du kan gjøre, både når det gjelder tid og penger, er investering i kunnskap. Bestem deg derfor for at du i 2024 skal lese minst to fagbøker per måned. Jeg anbefaler deg å lese bøker som gjør deg mer kompetent i den jobben du har, bøker om investering og pengeplassering, samt motivasjonsbøker. Skaff deg også en notatbok, hvor du skriver ned gode poenger og ideer fra bøkene du leser. De fleste glemmer det de har lest veldig raskt. Skriver man ned hovedpoengene, og leser over notatene sine med jevne mellomrom, fester kunnskapen seg mye lettere. Vær også bevisst på å bruke den nye kunnskapen din i praksis. Kunnskap uten handling har svært liten verdi.

3. Hør minst to timer på lydbok hver uke

Lydbøker har den fordelen at du kan lytte på dem mens du gjør andre ting, så det bør ikke være noe stort problem å finne minst to timer i uka til dette. Lytt til lydbøker mens du kjører bil, sitter på bussen, trener, går tur og så videre. 

4. Begynn å mosjonere

Dersom du i dag mosjonerer sjeldent eller aldri, vil jeg sterkt anbefale å gjøre noe med dette i 2024. Listen over positive effekter ved mosjon er så lang, at du skal ha veldig gode grunnen for å la være. Mosjon gir deg blant annet høyere energinivå, bedre mentale ferdigheter, bedre humør og gjør det lettere å holde vekta. Det verste er som regel å komme i gang. Klarer du derimot å tvinge deg igjennom de første harde ukene, vil du raskt merke at alt blir mye lettere. Du bør sette deg som mål å mosjonere minimum tre ganger i uka, og minimum 30 minutter hver gang. Hvilken aktivitet du velger, er av mindre betydning. Det viktigste er at du finner en aktivitet du trives med.

5. Spis og drikk sunnere

Skal 2022 bli et år der du får utrettet mye, er du nødt til å ha et høyt energinivå. Selv om det er mange ulike forhold som påvirker hvor opplagt du er og hvor mye energi du føler du har, så er den maten og drikken du inntar av stor betydning for energinivået ditt. Mange påstår de spiser usunt på grunn av at de rådene som gis er så ulike og at de derfor ikke aner hva de egentlig skal spise, men dette blir en alt for enkel bortforklaring. Jeg har for eksempel fortsatt til gode å høre en kostholdsekspert si at et høyt sukkerinntak er bra for kroppen. Likevel er det svært mange som spiser alt for mye sukker. Slutt derfor å skylde på de motstridende rådene og forhold deg heller til de rådene som de aller fleste er helt enige om. Du kommer langt ved å spise mindre sukker, salt og hvitt brød og spise mer grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og ved å velge magrere kjøttvarianter. Pass også på å drikke tilstrekkelig med vann.

Sett på turboen

For noen av dere virker kanskje de fem tiltakene nevnt ovenfor lite ambisiøse. Rådene er generelle og er formulert slik at de fleste skal kunne klare å følge dem. Gjør du derimot mye av dette allerede, eller er topp motivert og virkelig vil gjøre store endringer i livet ditt i 2024, er det selvsagt ingenting i veien for å sette seg høyere mål. Her er «turbovarianter» av de fem rådene:

1. Betal deg selv først med 20 % av netto utbetalt lønn. Setter du av en så stor andel av lønna til sparing, vil du raskt merke at formuen din vokser kraftig.

2. Les én fagbok per uke.

3. Hør på lydbøker én time per dag.

4. Tren tre ganger i uka, én time per gang. Sett opp et treningsprogram som både utvikler kondisjonen, styrken og bevegeligheten din.

5. Ta en skikkelig opprydning i kostholdet ditt. Reduser kraftig mengden av all type ferdigmat, spis små og hyppige måltid og lær deg å lage enkle og sunne retter fra grunnen av.

Slik får du universets sterkeste kraft på din side

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence 
 Innlegget er skrevet av aksjebloggen. Du kan lese mer om temaet og bloggen deres her
Se kildebildet

Albert Einstein sa en gang at den sterkeste kraft i universet er renters rente. For en må aldri undervurdere hvor stor forskjellen små prosentvise forskjeller i avkastning utgjør over tid. Historisk sett gir aksjemarkedet en betydelig bedre avkastning enn om du plasserer pengene dine på en konto, men samtidig pådrar du deg mer risiko i forhold til å ha pengene i banken eller i statsobligasjoner som regnes som risikofrie investeringer. Spørsmålet blir da om den ekstra risikoen du tar veier opp for den ekstra forventede avkastningen og om det alltid vil være slik at aksjemarkedet gir en høyere avkastning. Med andre ord; Er det gunstig å plassere pengene i aksjemarkedet fremfor i banken?

Først skal søskene Fiktiv få illustrere hvor viktig det er å få best mulig avkastning på sparepengene sine. Både Anne, Trygve, Knut og Line er alle i tyveårene, ferdig utdannet og i full jobb. Deres økonomiske situasjon er nærmest identiske, men dette skal snart forandre seg da de får en arv på 100 000 kr hver. Bortsett fra Knut, som mener penger er til for å brukes straks de er i hendene, er søskene Fiktiv relativ sparsommelige av seg. De rådfører seg med hverandre, men bestemmer seg for å plassere pengene sine forskjellig. Line velger å sette sin arv inn på en sparekonto hvor hun får 4% årlig rente. Trygve mener det er lurere å plassere pengene i aksjefond, da han ser at dette har gitt en årlig avkastning på ca 8% de siste par tiårene. Anne har lest mye om aksjer og har lenge hatt lyst å prøve å begynne å investere i aksjer selv. Hun mener hun kan gjøre det bedre enn et aksjefond ved å sette seg opp en egen strategi, da slipper hun også å betale forvaltningshonorar, hun setter alt inn på et aksjedepot hos en nettmegler. Både Line, Trygve og Anne setter av 1000 kr hver eneste måned til sparing. Knut, som mener livet er for kort til å drive å spare på pengene sine, velger å realisere drømmen om en egen bil og kjøper seg en brukt bil til 100 000 kr. Så hvordan tror du det vil gå med søskene Fiktiv?

Vel la oss se hvordan det gikk etter de første fem årene:

  • Line sin sparekonto har vokst til 186 661 kr inkludert de månedlige sparebeløpene på 1000 kr.
  • Trygve som har valgt å plassere pengene i aksjefond har nå en kapital på 217 323 kr.
  • Anne har gjort det godt med aksjesparingen de første fem årene med en gjennomsnittlig avkastning på 10% (etter skatt). Hun har nå 234 312 kr i aksjedepoet sitt.
  • Knut har hatt store glede av bilen sin, men allerede inn andre året hadde kostnadene for bilen oversteget prisen han kjøpte den for. Verdifall, bensin, forsikring, åravgift med mer beløper seg til 158 000 kr bare de første tre årene.

Både Trygve og Anne har spart betraktelig mer enn Line bare etter fem år, men Line er sta og vet ikke så mye om aksjemarkedet og velger derfor å holde seg helt unna. Det er tryggest å ha pengene i banken, der kan hun jo ikke tape de.

La oss se hvordan det går videre med Line, Trygve og Anne etter 10, 20 og 30 år. De får samme gjennomsnittlige avkastning som tidligere, henholdsvis 4%, 8% og 10% (ikke justert for inflasjon, men regner som om satsene er etter skatt).

  • Line: 10 år: 292 098 kr 20 år: 576 449 kr 30 år: 997 359 kr
  • Trygve: 10 år: 389 731 kr 20 år: 1 015 239 kr 30 år: 2 365 664 kr
  • Anne: 10 år: 450 623 kr 20 år: 1 360 000 kr 30 år: 3 718 868 kr

Line, Trygve og Anne har nå spart i 30 år. Line har greid å spare seg opp solide 997 359 kr ved å sette inn 1000 kr i måneden på sparekontoen med opprinnelige 100 000 kr. Hennes litt mer vågale søsken Trygve og Anne har blitt multimillionærer med henholdsvis 2,3 og 3,7 millioner på konto. Hvis de skulle velge å pensjonere seg nå kan de nå altså spe på pensjonen sin med henholdsvis 184 000 kr og 372 000 kr hvert år uten at kapitalen blir redusert. Faktisk kan kapitalen fint vokse videre om fortsetter å spare 1000 kr i måneden. Knut som ikke likte å spare, sitter nå igjen med ingenting og angrer bittert på at han ikke fulgte rådene til søskene sine, han har sløst pengene på mye rart opp gjennom årene, og trodde ikke at å spare 250 kr i uken skulle ha så mye å si.

Som du ser av eksempelet med søskene Fiktiv så får små forskjeller i prosentvis avkastning stor betydning over tid. Hvis du enda ikke er overbevist så ta en titt på grafen under som illustrerer forskjellen i prosentvis avkastning over en tidsperiode på 30 år. I grafen er det tatt utgangspunkt i en startkapital på 100 000 kr og et månedlig sparebeløp på 1000 kr. Om Anne hadde blitt dyktigere med aksjeinvesteringene sine og greide å oppnå hele 12% realavkastning , altså skarve 2% mer enn de 10% hun greide før, så hadde hun etter 30 år hatt hele 6 000 000 kr (inkl. 1000 kr mnd). Satsene som er brukt kan være høyere enn i realiteten, men det er bare for å få frem poenget. Et poeng som nå burde være rimelig klart. Renters rente er din venn.

Renters rente (Klikk for større versjon)

Nå er viktigheten av renters rente blitt godt illustrert går vi videre til spørsmålet om risiko. For det er jo stor risiko å investere i aksjer, er det ikke? Hvor ofte har du ikke hørt om mennesker som har blitt ruinert av å handle med aksjer? Joda, det er selvsagt mer risiko med aksjer enn å ha pengene i banken, men så er det også nettopp det som gir den ekstra avkastningen. For aksjemarkedet hadde ikke fungert om forventet avkastning lå på samme nivå som innskuddsrenten, dette fordi investorer søker etter mest mulig avkastning for minst mulig risiko. Om de da kunne fått samme avkastning i risikofri bank som for et risikabelt aksjemarkedet, så blir valget enkelt. Hovedsaklig ligger risikoen i form av markedsstøy forårsaket av markedspsykologi og konjukturskifte, men i det lange løp beveger aksjemarkedet seg om en lineær trendlinje som peker oppover, i motsetning til forestillningen mange har om at aksjemarkedet svinger om en horisontal linje. Risikoen du møter vil være om du treffer riktig i forhold til de store svingningene, og for enkeltaksjer om du har en aksje i et selskap som for eksempel går uventet konkurs. Det gjelder derfor å skaffe seg kunnskap som gjør at en reduserer risikoen uten at det går for mye ut over den forventede avkastningen, dette kommer jeg tilbake til i senere deler, men kort fortalt innebærer dette blant annet å disverifisere og beskytte kapitalen din. Du kan for eksempel redusere risikoen ved å velge fond fremfor enkeltaksjer, da blir påvirkningen av hver aksje nærmest ubetydelig, men du får likevel med deg en større forventet avkastning en banken. Du kan også redusere risikoen i valg av aksjer, f. eks solide og likvide fremfor ilikvide konkurskanditarer. I tilegg kan du selvsagt styre risiko i hvor stor del av kapitalen du velger å plassere i aksjemarkedet, dette kommer jeg også tilbake til i senere deler av denne artikkelserien.

Konklusjonen av det hele er altså at du ved å plassere pengene dine i aksjemarkedet historisk sett vil få en høyere forventet avkastning i forhold til en risikofri investering som banksparing. Små prosent i forskjell i forventet avkastning gir store utslag over tid pga universets sterkeste kraft, renters rente, som ikke må undervurderes om du har lang tidshorisont. Med andre ord, du bør investere i aksjemarkedet for å kunne utnytte styrken i renters rente og dermed få bygget opp kapitalen din. Husk at denne kraften også virker motsatt vei ved lån. Du vil vel ha kraften på din side?

Pengetips #7 – Arbeidsinntekt – tre avgjørende faktorer

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Om du ønsker å lese mer av innlegget og den supre bloggen hans, kan du gjøre det her 

I klassikeren Think and grow rich av Napoleon Hill står det at det er tre faktorer som er avgjørende for hvor høy arbeidsinntekt man vil oppnå. De tre faktorene er kvalitet, kvantitet og holdning. Selv om det også finnes andre faktorer som påvirker arbeidsinntekten, så vil det aller meste fanges opp av disse tre.

1. Kvalitet

Det er opplagt at kvaliteten på arbeidet man utfører er av avgjørende betydning for inntektsmulighetene. Arbeidstakere som er nøyaktige og alltid leverer godt utført arbeid vil som regel bli høyere verdsatt enn arbeidstakere som slurver og tar lett på arbeidsoppgavene sine.

Hvilke ferdigheter som er nødvendige for å levere god kvalitet, avhenger av hvilken type stilling man har. For en typisk kontorstilling vil det blant annet være viktig at man skriver nøyaktig og godt, at man alltid dobbeltsjekker beregninger før man leverer dem og at man tilpasser det man leverer til kompetansen til mottakeren.

2. Kvantitet

Hvor stor betydning kvantiteten på arbeidet har, vil variere veldig fra stilling til stilling. I enkelte yrker blir det sett på som nødvendig å arbeide 50 – 60 timer i uken for å lykkes, mens i andre yrker blir man utelukkende vurdert etter hva man leverer, og ikke etter hvor mye man leverer. I de fleste yrker vil det riktignok være en viss sammenheng mellom hvor mange timer man bruker på arbeidet per uke og hvilken inntekt man oppnår på sikt. De best lønnede i et firma er som regel personer som har jobbet eller jobber flere timer per uke enn gjennomsnittet.

3. Holdning

Det tredje faktoren er holdningen din. I og med at det er mennesker som fastsetter inntektsnivå, og ikke maskiner, vil som oftest en positiv og motivert person komme bedre ut enn en sutrete person som bruker mye av arbeidsdagen til å klage over alt og alle.

 

Å kjenne til disse tre faktorene vil selvsagt ikke automatisk gi deg høyere arbeidsinntekt. Det avgjørende er alltid hva man bruker kunnskapene sine til, og ikke mengden kunnskap i seg selv. Kjennskap til de tre faktorene kan derimot være et godt utgangspunkt for å sette opp en tiltaksplan for å oppnå høyere arbeidsinntekt på sikt. Her følger noen få eksempler på konkrete tiltak man kan sette i verk:

  • Kvaliteten på arbeidet man utfører kan økes ved å sette av en halv time hver dag til kompetanseøkning. Ved å lese bøker og å delta på kurs og seminarer kan man over tid styrke kompetansen sin betydelig.
  • Kvantiteten på arbeidet kan man øke ved å strukturere hverdagen på en litt bedre måte. De fleste vil klare å frigjøre noe tid ved bedre planlegging av hverdagen.
  • Holdningen sin kan man bedre ved å være bevisst på hvem man omgås. Humør og holdning smitter. Prøv derfor i størst mulig grad å tilbringe tid sammen med positive og motiverte personer. Man kan også bedre holdningen sin ved å definere ”leveregler” for seg selv. For eksempel kan man bestemme seg for at man aldri skal snakke negativt om en person som ikke er tilstede.