Pengetips #15 – Ha en plan for uventede inntekter

Noe som de fleste som skriver om personlig økonomi pleier å understreke, er nødvendigheten av å ha en økonomisk reserve, slik at man er i stand til å dekke uforutsette kostnader. Noe som derimot blir mindre vektlagt, er viktigheten av å ha en plan for hvordan man skal håndtere uventede inntekter.

Uventede inntekter kan oppstå på ulike måter, eksempelvis:

  • Arv
  • Gevinster i pengespill
  • Gode lønnsoppgjør
  • Overtidsbetaling
  • Gevinst ved salg av bolig og andre eiendeler

Dersom man ikke har en plan for hvordan man skal håndtere denne typen  inntekter, vil man gjerne sløse dem bort. Av en eller annen grunn har ofte uventede inntekter lavere opplevd verdi enn inntekter man har arbeidet for, og dette påvirker hva pengene brukes til. De fleste har vel hørt om Lotto-millionærer som sløser bort store deler av premien.

Her er et par forslag til plan for hvordan man skal håndtere uventede inntekter:

1. Man kan bestemme seg for at alle uventede inntekter skal plasseres på sparekonto, i aksjefond eller som annen type sparing.

2. Man kan bestemme seg for at 80 % (eller en annen prosent) av uventede innteker skal brukes til sparing, mens resten kan brukes til hva man måtte ønske.

Ikke vent med å lage en plan for slike inntekter. Noe av det som kjennetegner disse inntektene er jo at de kommer overraskende, og det gjelder både beløpenes størrelse og når de kommer.

Millionærskolen – Oppgave 3

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Har du utført oppgave 1 og 2? Hvis ja – flott! 🙂 Hvis nei – hva venter du på? 😉

Tredje oppgave er den siste som går på det å kutte kostnadene:

  • Kjør bil bare halvparten av det du vanligvis kjører kommende uke. 

Denne oppgaven er selvsagt bare aktuell for de av dere som har bil, men det vil jeg tro at mange av dere har. Det finnes mange feiloppfatninger når det gjelder biløkonomi. En av feiloppfatningene er at når man først har bil, så koster det ikke så mye å bruke den. De som hevder dette, sier at den største kostnaden ved å ha bil er verdifallet, og at dette kommer uansett om bilen er på veien eller står i garasjen. Dette er i beste fall en halvsannhet. Det er riktig at en bil faller mye i verdi uansett hvor mye den kjøres, men det er ikke riktig at det er billig å bruke den. Faktisk kostnad ved det å bruke en bil er ofte 2-3 ganger så mye som drivstoffutgiften. Når du skal regne ut hvor mye det koster å bruke bilen på en tur, må du altså gange det du bruker på drivstoff med 2-3 for å få den relle kostnaden.

Oppgave 3 går altså ut på at du kommende uke kun skal kjøre halvparten av det du kjører til vanlig. Hvordan skal du så få til det? Du må selv løse oppgaven, men her er noen tips på veien (no pun intended 🙂 ):

  • Hvis du har normalt god helse, kan du gå i stedet for å kjøre når du kun skal noen få kilometer.
  • Samle opp flere ærend. Hvis du kommende uke vet at du skal handle klær, hente en pakke på Rema, levere en bok på biblioteket og besøke din gamle tante, ikke la dette blir fire ulike kjøreturer. Ved litt bedre planlegging kan du utføre flere ærend på samme kjøretur, og dermed totalt sett spare mange kilometer med kjøring.
  • Planlegg matinnkjøpene dine nøye. Veldig mange kjører alt for mye pga. at de ikke bruker nok tid på å planlegge matinnkjøpene sine.
  • Bruk kollektive transportmidler. Mange mener at det å ta bussen ikke er like behagelig som det å kjøre, men det meste blir en vane. Selv tar jeg masse buss, blant annet til og fra jobb hver dag.