Category: My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Skal du oppnå en høy arbeidsinntekt, er det svært viktig at du får ting gjort, og at du fullfører det du begynner på. I et tidligere innlegg skrev jeg om viktigheten av lesing og livslang læring. Dette er opplagt svært viktige vaner, men personer som bare har teoretiske kunnskaper og ikke evner å bruke all kunnskapen de har til å gjøre konkrete arbeidsoppgaver, vil sjelden oppnå de høyeste inntektene.

Et enkelt, men veldig effektivt verktøy for å få mer gjort, er en to do-liste. En to do-liste er rett og slett en oppramsing av de gjøremål, oppgaver og ærend du har foran deg. Her er noen tips til hvordan du kan få mest mulig ut av en slik liste:

• En to do-liste kan enten skrives for hånd på et ark, eller tastes inn på en mobiltelefon, bærbar pc eller lignende. Det viktigste er ikke hvordan du gjør dette, men at du finner en metode som du selv syns fungerer og som gjør det lett å oppdatere listen.
• De fleste av oss glemmer fort, så hver gang du kommer over en ny oppgave som du ikke kan gjøre der og da, noter den ned på listen.
• Les over to do-listen din jevnlig (helst hver dag), slik at du gir underbevisstheten din anledning til å jobbe med oppgavene før du utfører dem.
• I tillegg til den store to do-listen som viser alle framtidige gjøremål, bør du hver uke (for eksempel søndag kveld) lage en kortere liste over de gjøremål du skal utføre kommende uke. Det er to ting som er veldig viktig når du lager din ukentlige liste. Det første er at du ikke skal være overambisiøs når det gjelder hva du vil få tid til å gjøre kommende uke. Det andre er at du alltid skal velge de viktigste oppgavene fra den store to do-listen. Dette er så viktig at jeg vil skrive det en gang til, med uthevet skrift – du skal alltid velge de viktigste oppgavene fra den store to do-listen. For mange vil dette være «naturstridig» og kreve streng selvdisiplin. De fleste vil foretrekke å velge ut de enkleste og mest lystbetonte oppgavene til sin liste for kommende uke. Tro meg, dette er ikke noe som ligger naturlig for meg. Av alle de tingene jeg skriver om i Millionærskolen, er dette en av de tingene jeg sliter mest med selv. Det å alltid bruke tid på de viktigste oppgave først, er nesten en daglig liten kamp for meg. Men det finnes ikke noe alternativ. Kaster du bort tiden på oppgaver som ikke er særlig viktige, kan du ikke forvente å oppnå en særlig høy inntekt.

En to do-liste passer ikke like godt for alle og en slik liste er mest egnet for personer som har jobber der de i stor grad legger opp sin egen arbeidsdag. Men går du stadig hjem på ettermiddagen med en litt ubehagelig følelse av at du har fått gjort lite i løpet av dagen, eller at du har kastet bort tiden din på uvesentlige oppgaver, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å prøve å jobbe ut ifra en to do-liste. Jeg anser min to do-liste som et av de viktigste verktøyene i min «millionærverktøykasse». 🙂

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Det finnes mange ulike typer verdipapirfond som man kan investere i. Jeg har tidligere i Millionærskolen skrevet mye om aksjefond, men det er også noen andre typer fond som du med fordel kan ha litt kjennskap til. De mest aktuelle å investere i for vanlige privatpersoner er obligasjonsfond (investerer primært i rentepapirer med mer enn ett års løpetid) og pengemarkedsfond (investerer primært i rentepapirer med mindre enn ett års løpetid). I tillegg kan man selvsagt plassere penger på en god, gammeldags bankkonto.

Det finnes en rekke ulike varianter av både obligasjonsfond og pengemarkedsfond, så dette er et stort tema. I Millionærskolen vil jeg imidlertid begrense meg til noen generelle betraktninger rundt det å investere i denne typen fond.

• Forventet avkastning er høyere i obligasjonsfond enn i pengemarkedsfond, men risikoen er også høyere. Forventet avkastning i pengemarkedsfond er omtrent den samme som den du kan oppnå ved å plassere penger på en god høyrentekonto, mens forventet avkastning i obligasjonsfond ligger et sted mellom det du kan oppnå på en høyrentekonto og forventet avkastning i aksjefond.
• Pengemarkedsfond kan benyttes som et alternativ til høyrentekonto, og kan derfor brukes til din økonomiske buffer. Dersom du har boliglån eller annen type gjeld, oppnår du i de fleste tilfeller en høyere avkastning ved å betale ned på gjelden enn ved å sette penger i et pengemarkedsfond.
• Ulike obligsjonsfond investerer i ulike typer obligasjoner. De mest «trygge» obligasjonsfondene investere i statsobligasjoner utstedt av land som er i en god og stabil økonomisk situasjon. På den andre enden av skalaen har vi de fondene som investerer obligasjoner utstedt av usikre selskaper (junk bonds). Hvilken type obligasjoner det enkelte fond investerer i vil framgå av fondets prospekt. Hvilken avkastning du kan forvente, avhenger helt av hvilken type obligasjoner som fondet du vurderer investerer i. Et viktig poeng å ta med seg er at de mest trygge obligasonsfondene som regel ikke vil oppnå en høyere avkastning enn normal lånerente. Har du boliglån eller annen type gjeld og ønsker å investere i et obligasjonsfond, bør du derfor velge et fond som tar noe høyere risiko.
• I tillegg til rene obligasjonsfond, finnes det også mange fondsselskaper som selger såkalte kombinasjonsfond. Dette er fond som for eksempel investerer 50 % av midlene i aksjer og 50 % av midlene i obligasjoner. En slik fordeling kan være fornuftig på mange måter, men ofte har slike fond høyere kostnader enn det man kan oppnå ved selv å spre midlene sine i flere fond. Generelt vil jeg derfor ikke anbefale kombinasjonsfond.

I mange investeringsbøker anbefales det at man investerer langsiktig både i aksje- og obligasjonsfond. I mange tilfeller vil aksjefond gjøre det godt i perioder der obligasjonsfond gjør det dårlig, og vice versa. Dette gjør at en portefølje som er satt sammen av andeler i både aksje- og obligasjonsfond, vil gi en jevnere avkastning enn en portefølje som kun består av aksjefondsandeler. Et aksjefond kan i ekstreme tilfeller halvere seg i verdi i løpet av ett år. Har du halvparten i aksjefond og halvparten i obligasjonsfond, vil du sannsynligvis aldri oppleve en så sterk verdinedgang på ett år. Det kan også være lurt å rebalansere porteføljen sin med jevne mellomrom (for eksempel en gang per år). La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for å investere kr 10.000 i et aksjefond og kr 10.000 i et obligasjonsfond hver nyttårsaften i årene framover. Etter ett år har aksjefondsandelene dine sunket i verdi til kr 9.000, mens andelene dine i obligasjonsfondet har steget i verdi til kr 12.000. Når du så skal plassere nye kr 20.000 i disse fondene, kan det være en god ide å ikke investere kr 10.000 i hvert av fondene, men heller kr 11.500 i aksjefondet og kr 8.500 i obligasjonsfondet (slik at du totalt har like mye i de to fondene ved starten av år to). Investerer du på denne måten hvert år, vil du alltid investere mest i det markedet som har gjort det dårligst foregående år. Man vil da over tid kunne oppnå en jevnere avkastning.