Category: My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

De fleste millionærer har mer enn en inntektskilde. Millionærer kan i tillegg til lønn ha leieinntekter fra utleieboliger de eier, motta utbytte fra aksjer de eier, få renteinntekter på sine bankinnskudd, ha annonseinntekter fra nettsider de driver og så videre.

Det er mange fordeler med å ha flere inntektskilder. Den største fordelen er sannsynligvis at dersom en av inntektskildene skulle falle ifra, så har du andre inntektskilder som gjør at du ikke helt plutselig står uten inntekt.

Det går imidlertid fint an å bli millionær uten å ha mange inntektskilder. Jeg har blitt millionær primært ved å investere deler av lønnsinntekten min over mange år, og har i mindre grad hatt andre inntektskilder. Dersom du går for denne løsningen, er det to ting som er viktig å huske på. Det første du må huske på er at du bør sørge for at du har topp kompetanse. Skulle det bli nedskjæringer der du jobber, er det som regel de med lavest kompetanse som ryker først. Og skulle du være så uheldig å miste jobben, vil det være langt lettere å finne en ny jobb dersom du har topp kompetanse og får gode referanser fra din tidligere arbeidsgiver. Det andre du må huske på er at du må ha gode forsikringer. Dersom din primære inntektskilde er din arbeidsinntekt og du ikke har noen forsikringer, så er du og dine nærmeste veldig avhengige av at du holder deg frisk og i live. Siden ingen av oss har noen garanti for at vi vil være i live og arbeidsføre i framtiden, er det svært viktig at du har gode forsikringer.

Et annen viktig poeng i denne sammenheng er at det er den totale inntekten som er det viktigste når det gjelder hvor mye du har anledning til å spare og investere hver måned, ikke hvor mange inntektskilder du har. Jeg har en kamerat som har mange inntektskilder. Har driver flere nettsider, eier noen utbytteaksjer, spiller i et danseband som han tjener litt penger på og er også medeier av en utleieleilighet. I tillegg til dette har han en vanlig jobb. Denne jobben er relativt dårlig betalt, mye på grunn av at han aldri har satset noe særlig på å utvikle sin kompetanse eller søke seg over til bedre betalte stillinger. Stor sett gjør han akkurat det samme i dag i jobben sin som han gjorde for ti år siden. Men på tross av min kamerats mange inntektskilder, er ikke hans månedlige utbetalte inntekt så veldig imponerende. Faktisk har han de fleste måneder en lavere utbetalt inntekt enn det jeg har, og jeg har nesten kun arbeidsinntekt. Jeg sier ikke at jeg har valgt riktigere enn min kamerat. Om fem eller ti år kan det hende at han har en mye høyere samlet inntekt enn meg. I tillegg er enkelte av inntektskildene hans ganske hobbypregede, og disse er kanskje ikke direkte sammenlignbare med min arbeidsinntekt.

Når man snakker om flere inntektskilder, mener man ofte at man har noen inntektskilder utover arbeidsinntekten sin. Det er imidlertid også fullt mulig å ha flere arbeidsinntekter. I mange andre land er det helt vanlig å ha to eller flere jobber. I Norge har de fleste kun en jobb, men det er selvsagt ingen lov som sier at det må være slik. Faktisk mener jeg mange som har satt seg som mål å bli millionær, bør vurdere å skaffe seg en ekstrajobb. Har du for eksempel en jobb der du arbeider på dagtid på ukedagene, har du mange timer på kveldene og i helgene som kan brukes til å øke inntektene dine. Dette gjelder dog først og fremst unge personer med god helse og få forpliktelser. Når man har stiftet familie, vil det ofte være mye vanskeligere å finne tid til å ha flere jobber. Pass også på at du ikke jobber så mye at ekstrajobbingen går utover innsatsen og produktiviteten din i din «vanlige» jobb. På sikt bør det jo være et mål å ha en «vanlig» jobb som er så godt betalt at den gir gode muligheter for å spare mye hver måned.

En spesielt attraktiv type inntekt er det som kalle for passiv inntekt. Dette er inntekter som krever ikke krever noe, eller svært lite, av din tid. Et godt eksempel på en slik inntekt er rentene fra et stort bankinnskudd. Har du for eksempel 10 millioner kroner på bok, og du mottar 3 % årlig rente, har du en passiv inntekt på kr 300.000 per år. Dette er penger som du ikke trenger å gjøre noen ting for å motta.

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Jeg håper du har gjennomført oppgave 1 og har klart å finne kostnadsposter som du kan kutte med minst kr 1.000 hver måned.

Oppgave 2 er som følger:

• En helg uten utbetalinger.

For mange av oss som har «vanlige» jobber der vi arbeider på hverdagene og har fri lørdag og søndag, er det slik at vi bruker mye penger i helgene. Etter fem dager på jobb syns vi at vi fortjener å skjemme bort oss selv litt, og dette gjør vi gjerne ved å dra på hotell, se en film på kino, spise ute, spille bowling og lignende. Hensikten med oppgave 2 er å finne fram til måter å bruke tiden på som ikke koster penger. Fra fredag kl. 17.00 til mandag morgen kl. 08.00 skal du ikke gjøre noen innkjøp eller på annet vis bruke penger. Du skal kun spise mat som du allerede har kjøpt inn (sannsynligvis har fryseren og hermetikkskapet ditt bare godt av litt omløp), og du skal fylle hele helgen med aktiviteter som ikke koster penger. Du kan for eksempel rydde på loftet eller i kjelleren, spille brettspill, gå turer i nabolaget, lese et par bøker du har liggende eller se noen filmer på tv.

Avhengig av hvilken situasjon du befinner deg i, er det mulig du må gjøre noen tilpasninger for å klare å gjennomføre denne oppgaven. Det er greit, så lenge du bruker betydelig mindre penger enn du normalt sett gjør på en helg. Poenget er å finne ut hvordan du kan bruke tid på ting som koster lite eller ingen penger.

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere i Millionærskolen, er det tre ferdigheter du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å øke inntektene dine, du må lære deg å kutte kostnadene dine og du må lære deg å investere pengene dine. Så langt har jeg skrevet mest om hvordan du kan kutte kostnadene dine og hvordan du kan øke inntektene dine. Har du fulgt de rådene jeg har kommet med fram til nå, bør du nå være i en situasjon der du maksimalt bruker 90 % av utbetalt lønn hver måned, og fortrinnsvis enda mindre. Vi skal nå gå over til den tredje nødvendige ferdigheten, nemling hvordan du kan investere pengene dine. Dette er et stort tema og vil bestå av en rekke innlegg.

Før du begynner å investere i aksjer, eiendom osv., er det imidlertid viktig å kvitte seg med dyr gjeld. Jeg skal i et senere innlegg skrive om forskjellen på god og dårlig gjeld, men akkurat nå mener jeg gjeld som har en høyere rente enn det man kan oppnå som avkastning gjennom en fornuftig og langsiktig investeringsplan. Akkurat hvor skillet går mellom dyr og billig gjeld er litt vanskelig å si, men la oss i denne omgang forenkle og si at all gjeld med en årlig effektiv rente på over 8 % er dyr gjeld. Eksempler på slik gjeld kan være forbrukslån, ubetalte kredittkortregninger, dyre billån osv.

Jeg vil nå at du tar fram et ark og skriver ned alle dine lån og hvilken effektiv rente de ulike lånene har. Bruk litt tid på dette og vær sikker på at du får med alt. Ta med alt du har av boliglån, billån, studielån, forbrukslån og så videre. Dersom du ikke klarer å finne effektiv rente på alle lånene, kan du ringe eller sende e-post til lånegiver og spørre. Ikke gi deg før du har en komplett oversikt over alle lån og alle lånerenter.

Fra nå av og framover vil jeg at du skal bruke differansen mellom månedlig utbetalt inntekt og månedlige kostnader (som altså minimum bør være på 10 %, og helst en god del høyere) til å nedbetale det lånet du har som har den høyeste effektive renten. Når du har kvittet deg med det dyreste lånet, tar du det nest dyreste lånet og så videre. Det finnes imidlertid ett unntak her, og det er dersom du ikke allerede har en bufferkonto. Dette vil jeg skrive mer om i neste innlegg.

Hvor lang tid det vil ta å kvitte seg med dyr gjeld, vil variere veldig fra person til person. For noen er ikke dette en relevant fase i det hele tatt. Kanskje har de kun boliglån med lav rente eller ikke noen lån i det hele tatt. Andre har veldig mye dyr gjeld og vil derfor måtte bruke mange måneder eller år på å kvitte seg med den.