Category: My way to financial independence

Målskolen – 2. Definer målet

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Målskolen

Det første man må gjøre når man skal sette seg et mål, er å definere målet på en god måte. Vi mennesker er på mange måter ganske like – de fleste av oss ønsker å bli lykkelige, rike og veltrente. 😀 Men setter du deg som mål å bli lykkelig, rik og veltrent, vil du høyst sannsynlig ikke nå målet ditt. Et slikt mål er alt for dårlig definert og derfor veldig vanskelig å nå.

Mange har nok hørt om akronymet SMART i forbindelse med mål. Gode mål skal være:

  • Spesifikke. «Jeg skal bli rik» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2028 skal jeg ha en netto finansformue på kr 1.000.000» er et bedre mål.
  • Målbare. «Innen 31.12.2021 skal jeg ha god kondisjon» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2021 skal jeg springe 3.000-meteren på under 12 minutter» er et bedre mål.
  • Ambisiøse. «I 2021 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 3 % høyere enn den jeg hadde i 2020» vil i de fleste tilfeller være et dårlig mål. «I 2021 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 10 % høyere enn den jeg hadde i 2020» vil ofte være et bedre mål.
  • Realistiske. «I 2021 skal jeg bli milliardær» er for de fleste av oss et dårlig mål. «I 2021 skal jeg opparbeide meg en netto finansformue på kr 1.000.000» vil for de fleste av oss være mer realistisk.
  • Tidsbestemte. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000» er et dårlig mål. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028» er et bedre mål.

Bruk akronymet SMART når du setter deg mål. Dette er et utmerket verktøy for å sikre at målene dine blir godt definerte.

Hvordan klarer så mitt eget store mål seg i en SMART-test? Målet mitt er «å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028». La oss se på om dette er et godt mål:

  • Er målet spesifikt? Ja, det vil jeg si at det er.
  • Er målet målbart? Ja, jeg vil lett kunne si når jeg har nådd målet.
  • Er målet ambisiøst? Dette kommer sannsynligvis an på øyet som ser, men selv anser jeg dette målet som ambisiøst.
  • Er målet realistisk? Dette kommer sannsynligvis også an på øyet som ser, men jeg har vurdert det til å være realistisk.
  • Er målet tidsbestemt? Ja, det er det.

En viktig avveining man må gjøre når man setter seg mål, er om man skal «runde opp» for å gjøre målet mest mulig ambisiøst, eller om man skal «runde ned» for å gjøre det mest mulig realistisk. Dette kan være en veldig vanskelig avveining. På den ene siden bør man jo sette seg ambisiøse mål, for det er gjerne slike mål som virker mest motiverende. På den andre siden er det også viktig at man faktisk kan klare å nå de målene man setter seg. Når jeg setter meg mål, har jeg alltid i bakhodet påstanden om at «de fleste overvurderer hvor mye de kan oppnå på ett års sikt, men undervurderer hvor mye de kan oppnå på fem års sikt». Årsmål runder jeg altså ned litt for at jeg med relativt stor sikkerhet skal klare å nå dem, mens mine mer langsiktige mål er mer ambisiøse. Når det gjelder mitt konkrete mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2028, er det i overkant av tre og et halvt år til dette målet skal være nådd. Jeg har derfor rundet opp dette målet. Jeg anser dette målet som relativt ambisiøst, men ikke helt urealistisk.

Pengetips #54 – Vendepunktet

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Elsker bloggen hans. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Sparing, kostnadskutt og investering kan være tunge prosesser for mange. For å komme i gang med noe, kan det være en god idé å bruke selvdisiplin og tvinge seg selv til å gjøre det man vet man bør gjøre. På sikt derimot, er det mye enklere dersom man kommer fram til nye sannheter, meninger og holdninger, som gjør at man ikke trenger å tvinge seg selv. Klarer man å komme til et slikt vendepunkt, blir det mye enklere å få god framgang.

La oss se litt på hva det innebærer å nå et slikt vendepunkt:

  • Før man når vendepunktet, bryr man seg veldig om hva andre syns og sier. Man konkurrer med naboen og kollegaer om å ha den dyreste bilen, de fineste klærne og det flotteste huset. I og med at det alltid vil være noen som har noe som er nyere og dyrere enn en selv, er dette en konkurranse man aldri vinner og som kan føre til stress, usikkerhet og nedstemthet. Etter man når vendepunktet, innser man at materielle eiendeler kun gjør livet bedre inntil et visst nivå, og man bryr seg ikke om hva andre eier og mener. Man frigjør da energi og penger til å gjøre det man virkelig har lyst til å gjøre.
  • Før man når vendepunktet, innbiller man seg at det meste kan kjøpes for penger. Man arbeider gjerne så mye at det går utover både helsen og nære relasjoner, men ser for seg at skaden ikke blir større enn at man kan reparere den i ettertid med alle pengene man har tjent. Satt på spissen velger man ikke å forebygge sykdom med en joggetur, men satser heller på å reparere den med en pille i ettertid. Etter å ha nådd vendepunktet, innser man at det er mye som er viktigere enn penger, for eksempel egen helse og relasjonen til andre mennesker, og at penger ikke kan kjøpe lykke.
  • Før man når vendepunktet, opptrer man egoistisk og bryr seg ikke om hvordan levesettet påvirker miljøet. Man mener gjerne at det å redde verden er en oppgave for politikerne. Etter å ha nådd vendepunktet, innser man at overkonsum påvirker miljøet, og at det ikke er en unnskyldning at én persons forbruk utgjør lite i den store sammenheng.