Category: My way to financial independence
Setting Goals
Why Most People Will Remain in Mediocrity
Pengetips #31 – Prosjekt 1000
Klar for en utfordring? Du må være villig til å investere litt tid og energi, men jeg garanterer at resultatet vil bedre din økonomiske situasjon. Skal vi sette i gang?
Utfordringen har navnet «Prosjekt 1000» og går ut på at du skal klare å kutte de månedlige kostnadene dine med 1000 kroner. Hvor vanskelig dette blir, avhenger av mange ulike faktorer, men de aller fleste vil klare dette hvis de er villige til å gjøre en innsats. En god start kan være å gå igjennom siste måneders kontoutstkrifter og se på hva du egentlig bruker penger på. For noen vil det være enkelt å finne kostnadsposter som de kan redusere, for andre kan dette være relativt vanskelig.
Her er noen tips for hva du kan se etter:
- Abonnerer du på tidsskrift som du nesten ikke leser? Selv abonnerte jeg på en rekke tidsskrifter tidligere, men har nå kuttet ned til kun ett (Dine Penger). På andre områder som interesserer meg, holder jeg meg oppdatert gjennom internett.
- Er du medlem av én eller flere bokklubber? Er dette bøker du kun leser én gang, og som deretter blir liggende å samle støv? I så fall bør du heller vurdere å låne dem gratis på biblioteket.
- Går du ofte på kino? Kinobilletter har blitt veldig mye dyrere de siste årene, og kjøper du i tillegg godteri og brus på kinokiosken, kan du spare ganske mye penger på å redusere antallet kinobesøk.
- Har du store drivstoffutgifter? De fleste kan klare å kjøre noe mindre ved å planlegge innkjøpene sine litt bedre, bli flinkere til å gå og sykle og ved å benytte seg av de kollektive transportmulighetene som finnes.
- Går du ofte på byen? Legger du sammen alle kostnadene ved en bytur – dyrt øl, dyre drinker, nattmat og taxi – kommer du fort opp i ganske store summer.
- Har du store matutgifter? Du kan fort spare noen kroner ved å kutte ned på mengden av kjøtt, velge billigere påleggstyper og ved å begynne å drikke vann i stedet for annen drikke.
- Spiser du ofte ute? Søk på nett etter noen lekre oppskrifter og spis heller hjemme.
- Varmer du opp huset når du ikke er hjemme? Varmer du opp rom som du nesten ikke bruker? For de fleste utgjør strøm til oppvarming den største delen av strømregningen. Vær bevisst på når du varmer opp huset og hvilke rom du varmer opp.
- Kjøper du ofte klær? Bli flinkere til å bruke klær du allerede har liggende.
Dette er bare noen eksempler. Noen kjente seg sikkert godt igjen i eksemplene, mens andre bruker penger på helt andre områder. Uansett, dette er ditt prosjekt, og du må selv finne ut av hvilke kostnader du kan redusere.
Så, hva skal du bruke pengene du sparer til? Dette er selvsagt opp til deg selv, men jeg vil anbefale å investere dem for en tryggere og sikrere økonomisk framtid. Her er noen forslag til hva du kan investere i:
- Egen bolig. Ved å nedbetale 1000 kroner ekstra på boliglånet ditt hver måned, vil du raskere bli gjeldsfri.
- Aksjer. Den enkleste måten å investere i aksjer på, er å tegne en spareavtale i et aksjefond på 1000 kroner per måned. Fondet trekker pengene direkte fra kontoen din til avtalt tid.
- Annen type gjeld. Har du annen type gjeld enn boliglån, bør du betale ned denne først. Betal alltid ned den gjelden med høyest effektiv rente først.
- Høyrentekonto. Har du hverken boliglån eller annen type gjeld, kan du plassere pengene på en høyrentekonto.
The Fastest Way You Can Live Off Dividends! ($2900 / month) from John’s Money Adventure
How Much You NEED To Invest Every Month to RETIRE in 10 Years? (So FEW) with Money Strategist
10 Ways to Build and Develop Resilience from The Art of Improvement
Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 3 – Kjøp og avvent eller markedstiming?
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen
Det finnes et hav av ulike meninger om hvordan man bør investere i aksjemarkedet. Noe av det som stadig diskuteres, er om man bør være inne i markedet til enhver tid, eller om man bør prøve å skape meravkastning ved å «time» markedet og selge seg ut når markedet faller.
De som anbefaler en «kjøp og avvent»-strategi (buy and hold), argumenterer med at det er umulig å time markedet. Ingen klarer systematisk å si når markedet har nådd bunnen eller toppen, og går man glipp av de få dagene i året da markedet virkelig «tar av», så vil den totale avkastningen bli vesentlig lavere. I tillegg er det slik at fondsbransjen ønsker at kundene skal være fullt investert til enhver tid. Da vil forvaltningshonorarene bli høyere, og fondene slipper det arbeidet som følger med dersom mange nok kunder stadig kjøper og selger seg inn og ut av fondet. At fondsbransjen nesten utelukkende anbefaler en kjøp og avvent-strategi er derfor ikke overraskende.
De som anbefaler å selge seg ut av markedet når det faller (market timers), argumenterer ofte med at man kan bruke historiske data til å utarbeide strategier som med stor sannsynlighet kan skape meravkastning. Ser man på historiske data, ser man for eksempel at enkelte måneder har gjort det mye bedre enn andre (desember og januar har for eksempel gjort det mye bedre enn september), enkelte år i den amerikanske «presidentsyklusen» har gjort det bedre enn andre år (det beste året er året før det er valg) og så videre. De argumenterer videre med at dersom man er ute av markedet de dagene i året da markedet virkelig faller mye, så vil den totale avkastningen blir vesentlig høyere (akkurat det samme argumentet som de som anbefaler en kjøp og avvent-strategi bruker, men med motsatt «fortegn»).
Et poeng som ofte ikke kommer fram i denne sammenheng, er den skattemessige fordelen som en kjøp og avvent-strategi har. Når man investerer i aksjer, skatter man i Norge først av verdistigningen når man selger. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at en person investerer kr 10.000 i et aksjefond og lar pengene stå i ti år før han selger andelene. I løpet av disse årene oppnår han en avkastning på 10 % hvert år i gjennomsnitt. Andelene hans vil etter ti år ha en verdi på kr 25.900, og han må skatte 27 % av avkastningen på kr 15.900. Han vil sitte igjen med kr 21.600, som utgjør en avkastning på 116 % totalt sett. La oss så tenke oss at denne personen i stedet bytter fond hvert år. Han oppnår den samme årlige avkastningen før skatt, men på grunn av at han årlig må skatte av avkastningen, vil den totale avkastningen bli en god del lavere. Dersom han årlig skatter 27 % av avkastningen, vil han ende opp med kr 20.200 etter skatt, som utgjør en avkastning på 102 % totalt sett. Forskjellen i dette eksempelet er på 14 prosentpoeng, og den vil bli større jo høyere den årlige avkastningen er og jo flere år man investerer. Grunnen til at det blir slik, er at man ved å utsette beskatningen av verdistigningen i gjennomsnitt vil ha mer investert i markedet enn det man vil ha dersom man årlig må skatte av verdistigningen (man «låner» på en måte penger fra staten).
Som ved det meste annet som gjelder aksjemarkedet, er det svært vanskelig å gi noen absolutte anbefalinger. Å time markedet er vanskelig, men det er likevel mange som klarer det ofte nok til at de greier å skape meravkastning. Når det gjelder den skattemessige fordelen med kjøp og avvent-strategien, mener jeg at man ikke bør legge for mye vekt på denne isolert sett. Når man sammenligner ulike strategier, er det viktig at man tar hensyn til alle kostnader, og skattekostnaden er da en av dem. Netto avkastning etter at alle kostnader er dekket er hva man bør sammenligne (her har ofte akademiske studier store svakheter, pga. at de ofte ser bort ifra kostnadssiden for å gjøre beregningene enklere). Selv om jeg ikke vil gi en absolutt anbefaling på dette området, så vil jeg likevel sterkt anbefale deg å tenke igjennom hvor mye du orker å «vedlikeholde» porteføljen din i årene framover. Høy avkastning i aksjemarkedet skapes i de fleste tilfeller på lang sikt, og da bør man også ha en strategi som man klarer å følge på lang sikt. Personlig følger jeg nesten utelukkende en kjøp og avvent-strategi når det gjelder mine fondsinvesteringer. Dette er delvis på grunn av at den potensielle meravkastningen jeg kunne ha fått ved å prøve å time markedet er høyst usikker, og delvis på grunn av at jeg ønsker en portefølje som ikke krever for mye oppfølging.