7 Steps to Make Self-Learning Effective for You and Your Goals

You know at least one self-made individual who stood out and made their skills known and appreciable, for example Nikola Tesla and Steve Jobs. Although self-learning was considered a great feat some time back, it is no longer as difficult as it once was. With huge amounts of free resources and access to hundreds of content sources and online courses, all you need is to put a judicious amount of time and energy into learning something new.

If you are wondering what exactly self-learning is, here is the answer:

Self-learning is anything you learn outside a classroom environment by yourself without a set curriculum or examinations.

Unlike traditional methods of schooling, your self-learning efforts are not measured by how well you perform on an exam. Self-learning lets you gauge and improve your knowledge via practical applications with no matriculated evaluation. This makes it all about pure learning.

Besides the knowledge factor, self-learning also helps in developing your skill levels and enriching your experiences through practical applications. Here are some reasons why you should consider self-learning:

  • Self-learning helps you develop your problem solving skills.
  • Self-learning is stress free. There are no exams, no deadlines. Only pure satisfaction and curiosity being answered.
  • You gain secondary skills that will help you advance your career.
  • Self-learning comes out of your personal desire to learn something new. Thus, you get a feeling of accomplishment and feel a sense of purpose.
  • You get to choose the way you learn. You can find your comfortable medium, videos, texts, experiments, or webinars, and other diverse mediums can be efficiently used to learn.

So, how can you start learning by yourself?

1. Be Curious

The first step to learning anything is to be curious about it. The desire to learn is what will keep you motivated to keep learning.

Allow yourself to ask questions and be naturally curious about what learning experiences are interested in. Start your learning with a purpose. Ask yourself various questions:

  • Why do you need to learn?
  • Why is it an important skill?
  • How useful will this learning be?

Do you know that when students are not curious enough, they tend to take in or absorb less information from the curriculum?[1] On the other hand, if you are studying on your own through self-learning, this is entirely for your own benefit, where you are curious and ask the relevant questions to get through the course.

2. Set Learning Goals

Setting realistic goals will help you focus and improve your productivity while utilizing various learning styles. It lets you work towards something achievable and gives purpose to your learning.

For instance, if you are trying to learn a programming language, try to set a goal to create an application using that programming language. Or, if you are training yourself in a foreign language, you should set yourself a goal to invest some time in this language. This could be writing an article, reading some poetry in that language, or picking up a song in the foreign language.

These kinds of goals actually keep you motivated, providing you with some ambition to fulfill in the end.

3. Assess Your Learning Resources

This is an important step you need to focus on. As self-learners, it is necessary to verify the authenticity and correctness of the materials you use to educate yourself. You should also look into what is accessible to you to make your learning progress.

Unlike traditional classroom learning, self-learning can be a sporadic process that does not follow a set plan or syllabus. Try not to lose focus and absorb the necessary information from whatever channels you stumble upon.

Here are some pointers to help you assess your resources:

  • Verify everything. Be aware of outdated or incorrect information as the internet is filled with fake information. Cross check references and challenge every bit of content you go through.
  • Make use of peer reviewed academic databases like Google Scholar and scientific journals that have proper citations.
  • Make use of online learning platforms.

For instance, if you are engaging in some software or tool course via self-learning methods, you could always go back and check how updated the tool is. If the course is meant for the 2013 version of the tool and you are using the 2019 version, the course could actually prove to be redundant for you. This way, you might end up learning something that does not meet your requirements.

4. Engage in a Learning Process

The more you keep putting off your learning process, the more difficult it becomes for you to start learning.

Set a schedule and engage in your own approach to self-learning. Leaving gaps will make you procrastinate, so try to stick to a self-made process to your learning efforts.

Decide on how you want to assess your improvements. It could be self-made quizzes, online tests, or anything that lets you be assured of your progress. Just create an effective feedback loop to help you learn faster.

5. Apply What You Learn

The best way to retain knowledge is to use it. When you self-learn something, try to find a real world application to use the knowledge you gained. For instance, if you are trying to learn a new language, try speaking it with a native or fellow learner. This way you will get more confidence in your learning and will also be able to remember what you studied better.

Project-oriented learning where you will try building or creating something as you learn is a good way to gain experience through self-learning.

For instance, if you are working on a web development coding language, you could actually take time out to build a small tool online or a web page that could help you exercise your skills. The idea is to keep yourself motivated in the self-learning process. Anything that serves as a live example of the course you are going through will come in handy in the near future.

6. Collaborate With Other Learners

A great thing about online communities is that it allows you to meet with people from all over the world with similar interests and learning aspirations. Try your hand at collaborative learning. Some benefits of sharing with fellow learners are:

  • More access to resources you may have not known earlier.
  • Knowledge transfer and sharing with no set prejudices.
  • Clarifying concepts and discussions on subject topics will stimulate more interest and let you see different views of the same problem.
  • Getting a new perspective of the same topic or idea could help you refine your knowledge in the same area. This will actually serve as a classroom environment where different people come together to learn, discuss, and share ideas among one another.

7. Share Your Knowledge

The final step would be to give back to the community. The more you teach, the easier it is for you to keep learning.

Albert Einstein said it well:

“If you can’t explain it simply, you don’t understand it well enough.”

When you try to explain a concept to someone, you will be focusing and gaining a better understanding of the subject, along with the ability to retain the information better[2]. It will also help you look at what you learn through different perspective as in collaborative learning.

This is a great aspect of self-learning. Anyone can be a teacher, and everyone can be a learner. There is a common belief that knowledge is one thing that increases on sharing with others. In order to get yourself closer to the classroom environment, it is highly recommended that you share your ideas and knowledge in communities, groups, and forums.

Bottom Line

If you crave learning, you don’t have to sign up for a traditional course or hire a tutor. Let your curiosity find its way to greater knowledge through self-learning. There are enough resources to help you out on the internet, so learn what you want, when you want, and the way you want.

____

This article was written by Leon Ho  who is the Founder and CEO of Lifehack, which he started in 2005 as a way to share his personal productivity hacks to make life easier.

6 enkle tips til å komme i gang

dreamstime_s_4927141

Foto: © Ang Wee Heng John | Dreamstime

Innlegget er skrevet av målbevisst. Du kan lese mer om temaet og bloggen her

Å komme i gang med noe kan ofte være et utfordring i seg selv. Kanskje kan oppgaven virke stor og overveldende? Kanskje er det noe du egentlig ikke har så lyst å gjøre, men som du må på veien mot målet ditt? Eller kanskje du rett og slett bare har mange andre distraksjoner som er mer interessante. Her er ihvertfall seks enkle tips som vil hjelpe deg å komme i gang, men bare hvis du faktisk gjør det som skal til.

Sliter du med å komme i gang med en oppgave eller rapport som skal inn? Eller kanskje det er eksamenslesingen som utsettes? Skulle du egentlig ha vært på trening nå? Eller er det kanskje noen gjøremål du burde gjøre, men som du ikke kommer helt i gang med? I så fall er du ikke alene. Det å komme i gang er ofte en stor utfordring, særlig hvis oppgaven føles som en nødvendig nødvendighet på veien mot et mål. Jeg har selv vært der, og jeg er der fortsatt både titt og ofte, men jeg har funnet mye hjelp i disse enkle tipsene for å komme i gang. Jeg utsetter ting mindre enn før og er generelt flinkere til å komme i gang. For det gjelder egentlig bare å komme i gang, veien videre er som regel mye enklere.

1. Sett av tid til det du skal gjøre

Sett av tid til det du skal komme i gang med, tid som er dedikert utelukkende til det du skal gjøre. I denne perioden har du ikke lov til å gjøre noe annet enn å fokusere fullt og helt på den oppgaven du har foran deg. Til gjengjeld kan du holde på med det med god samvittighet uten at andre gjøremål gnager og heller henger over deg. Sliter du med å komme i gang med trening fordi det er så mye annet du må gjøre? Prioriter og sett av tid til trening på et visst klokkeslett noen dager  i uken. Sliter du med å komme i gang med en oppgave som skal inn? Si til deg selv mellom klokken X og Y, er oppgaven det eneste som finnes for meg.

2. Legg til rette for deg selv

For å gjøre det lettere for deg selv i å komme i gang er det viktig at du legger til rette for deg selv og det du skal komme i gang med. Rydd unna distraksjoner, slå av internettet, gjør research eller legg frem treningsklære og utstyr. Gjør rett og slett alt klart til du skal begynne, slik at det eneste du trenger å gjøre er å, vel, begynne! Dette er også et veldig godt råd for å komme i gang med noe om morgenen. Gjør alt sammen klart for deg selv kvelden før slik at det nesten blir vanskeligere å sette i gang enn å la være. Tar du på deg treningsklærene, så er veien til trening plutselig mye kortere.

3. Del opp i mindre deler og aktiviteter

En stor motivasjonsdreper er å fokusere på størrelsen på en oppgave. Når noe virker overveldende stort, så er det også mye tøffere å komme i gang med det. Del opp oppgaven du har foran deg opp i mindre  håndterbare deler, og gjerne til aktivitetsnivå. Bestem deg for de 3 neste stegene du må ta for å komme godt i gang eller i det minste for å komme noen steg nærmere målet ditt. Har du først tatt ett steg så følger gjerne den andre foten etter. Det kalles å gå, og det gjør du hver eneste dag uten at du fokuserer på de lange avstandene du tilbakelegger.

4. Planlegg, men ikke for mye…

Å planlegge er viktig for å få en oversikt over de aktiviteter som må utføres og når for å lykkes. Har du delt opp oppgaven i mindre deler og planlegger litt når du skal og kan gjøre de, så vil det være motiverende i den forstand at du ser veien mye klarere. Men ikke fall i fellen av å planlegge for mye og for lenge. Det finnes nok av tilfeller av de som har planlagt noe ihjel og aldri egentlig kommet i gang med å faktisk realisere disse planene. Dette er særlig typisk for perfeksjonister som strever etter å få alt riktig med en gang. Tenk alt du kunne gjort i løpet av den tiden du brukte på å planlegge!

5. Motiver deg selv

Å se for seg det ferdige resultatet og visualisere hvordan det vil bli og hvor godt det vil føles når du er ferdig med det du skal gjøre, er en utmerket motivator. Visualiser at du er ferdig og ser tilbake og er takknemlig på deg selv og den innsatsen du la inn. Men husk, det blir ingen ferdige resultat uten at du faktisk begynner! Gjør din fremtidige jeg en stor tjeneste og kom i gang nå! Du vil for alltid være deg selv takknemlig. Hvis det er mulighet for det, så er det også en god  idé og begynne med det som er kjekkest og mest interessant. Da er det mye lettere å komme i gang. Er det f. eks noen kapitler du liker bedre enn andre i eksamenspensumet, så les disse først!

6. Hopp i det!

Dette er vel uten tvil det viktigste tipset. For det pleier som regel ikke å være verre enn å faktisk bare komme i gang. I de aller fleste tilfeller er det starten som er verst, og derfor utsetter vi det gjerne også. Men hvis du bare kommer i gang, NÅ! Så vil det å fortsette fra der du startet være mye enklere. Si for eksempel til deg selv at du bare skal bruke de neste 10 minuttene på å komme i gang. Da blir barrieren plutselig mye mindre. Når du først er i gang så er resten bare en lek!

«If your ship doesn´t come in, swim out to meet it.» – Jonathan Winters

Pengetips #29 – Penger er viktige

Folk med dårlig råd, unnskylder seg gjerne med at penger ikke er det viktigste i livet. De prøver å innbillle seg selv og andre at de ikke har fokus på penger, og at de heller legger vekt på andre forhold i livet.

Slik jeg ser det, får man gode resultater av det man fokuserer på og anser som viktig. Du får ikke et godt ekteskap av å si til ektefellen din at hun/han ikke er viktig for deg. Og sier du til vennene dine at de er uviktige, vil du sannsynligvis miste dem. Slik er det også med penger. Anser du penger som uviktige, vil de ikke «ha noe med deg å gjøre». Skal du få kontroll over økonomien din, eller har du satt deg som mål å bli rik, er du derfor nødt til å fokusere på penger og anse dem som viktige.

Nei, jeg sier ikke at penger er det viktigste i livet. De aller fleste, meg selv inkludert, er helt enige om at det er veldig mye som har større verdi enn penger. Men det betyr ikke at penger ikke er viktige. Du kan for eksempel ikke betale renter og avdrag på lånet ditt kun ved å være en snill og omtenksom person. Og skulle bilen din kreve en stor reparasjon, er det veldig kjekt å ha noe mer enn et godt humør å tære på. Innrøm derfor at penger er viktige!

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 2, fond eller enkeltaksjer?

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Det finnes mange ulike måter å investere i aksjemarkedet på. I Millionærskolen skal jeg kun skrive om to av dem, nemlig investering i aksjefond og investering i enkeltaksjer. Selv om man investerer i det samme markedet, så er det noen viktige forskjeller på det å investere i fond og i enkeltaksjer, og jeg mener det er viktig at man er klar over disse forskjellene.

Aksjefond

Når man investerer i et aksjefond, overlater man til andre å forvalte pengene sine. Her er noen fordeler med aksjefond:

  • Det er enkelt å komme i gang med fondssparing. Har du bankID, kan du bli kunde hos et av de mange fondsselskapene i løpet av noen minutter.
  • Diversifisering. Når man investerer i et aksjefond, vil pengene man investerer alltid bli spredd på en rekke ulike selskaper (som regel flere titalls).
  • Utsatt skatt. I Norge er det slik at man skatter av avkastningen av fondsinvesteringer først når man selger andelene sine. Dersom fondet ditt selger aksjer i Telenor og heller investerer pengene i Seadrill, utløser altså ikke dette noe skatt for deg som andelseier, med mindre du selger andeler i fondet. Jeg skal komme tilbake til denne fordelen i et senere innlegg.
  • Mulighet for automatisk sparing. I veldig mange aksjefond kan man tegne en spareavtale. Man vil da investere et gitt beløp hver måned. Hvis du har lest første pensumbok i Millionærskolen (The automatic millionaire), så vil du huske at forfatteren David Bach skriver mye om fordelene med automatisert sparing.
  • Mye å velge i. Det finnes veldig mange ulike fond å velge i (i mange land er det faktisk slik at det finnes flere aksjefond enn det finnes enkeltaksjer notert på landets børs). I norske fondsselskaper kan du for eksempel investere i globale indeksfond, globale aktive fond, europeiske fond, nordiske fond, svenske fond, norske fond, eiendomsfond, teknologifond osv.

Enkeltaksjer

Å investere i enkeltaksjer er den gode gamle måten å investere i aksjemarkedet på. Her er noen fordeler med enkeltaksjer:

  • Fokusering. Jeg oppga diversifisering som en fordel med aksjefond. På mange måter er diversifisering en fordel, i og med at det reduserer risikoen for store tap. Samtidig er det slik at diversifisering har sin pris. Du vil aldri oppnå knallgod avkastning dersom du investerer i 50 ulike selskaper (slik du gjerne gjør hvis du investerer i et aksjefond). Investerer du i enkeltaksjer, kan du velge å investere i kun en, to eller tre aksjer, og da er mulighetene for kjempegod avkastning bedre. På dette området er det to ulike «skoler» og ekspertene er delt i hva de anbefaler. Noen sier at avkastningen i aksjemarkedet i seg selv er så god at det beste er å kjøpe andeler i et svært billig indeksfond som er veldig godt diversifisert (for eksempel et globalt fond). Andre sier at veien til suksess i aksjemarkedet er å kun investere i noen få aksjer, men å passe på disse aksjene like godt som man passer på et spedbarn. De som hevder det sistnevnte har opplagt et poeng. Alle de som har tjent virkelig store penger i aksjemarkedet, det være seg Jesse Livermore, Nicolas Darvas, William O’Neil, Warren Buffet, Øystein Stray Spetalen eller Jan Haudemann-Andersen, har investert i enkeltaksjer, og ikke i (noen særlig grad) i aksjefond. Du blir ikke milliærdar ved å tegne en spareavtale i KLP sitt fond AksjeGlobal Indeks IV (med mindre du har så høy inntekt at du kan investere ti millioner hver måned). 😀
  • Kostnader. Om de totale kostnadene blir høyere eller lavere ved å investere i enkeltaksjer framfor å investere i aksjefond, avhenger helt av hvilken strategi man følger. Investerer man i enkeltaksjer, slipper man imidlertid å betale det forvaltningshonoraret som man blir belastet i et aksjefond. Dersom man er villig til å bruke endel tid på sine aksjeinvesteringer, kan man lage sitt eget lille billige «aksjefond» ved å investere i enkeltaksjer.

Hva bør du så investere i? Aksjefond eller enkeltaksjer? Her finnes det ikke noe fasitsvar, men her er mine anbefalinger:

  • Hvis du egentlig ikke syns aksjemarkedet er særlig interessant og fengende, og vil gjøre det enklest mulig for deg selv, bør du investere kun i aksjefond. Hvilken type fond du bør investere i skal jeg skrive mer om i et senere innlegg.
  • Hvis du syns aksjemarkedet er spennende og har tid og lyst til å prøve deg på å skape meravkastning, kan du investere 80 % i aksjefond og 20 % i enkeltaksjer. De 20 % du investere i enkeltaksjer bør investeres i aksjer i minst to ulike selskaper. For å begrense risikoen for store tap, vil jeg sterkt anbefale at du aldri investerer mer enn 10 % av din aksjeportefølje i ett enkelt selskap (unntaket her er dersom du kun leker deg litt med småpenger i aksjemarkedet).
  • Hvis du syns aksjefond er forferdelig kjedelige greier og ønsker å knuse indeksen, kan du begynne med å investere 50 % i aksjefond og 50 % i enkeltaksjer. Regelen om maks 10 % av porteføljen din i ett enkelt selskap gjelder selvsagt også her. Etterhvert som du får erfaring og klarer å skape meravkastning (klarer du ikke å skape meravkastning med enkeltaksjer, vil det jo være en bedre løsning å investere i et billig indeksfond) kan du øke andelen som du investerer i enkeltaksjer gradvis.

Jeg husker ikke helt når jeg investerte i min første aksje, men sannsynligvis strekker min egen «aksjehistorie» seg nå over nesten to tiår (bare det å skrive denne setningen gjør at jeg føler meg veldig gammel 😀 ). Jeg har investert i mye rart og har både tjent og tapt små og store penger. I noen få tilfeller har jeg ved en god kombinasjon av litt teft og mye flaks gjort noen «kuler». Her kan nevnes investeringer i Opticom (dette var en skikkelig tradingaksje for noen år tilbake), DNO og Nordic Semiconductor. Jeg har vært relativt flink til å bruke stop-loss på mine investeringer, så jeg har unngått de helt store tapene, men jeg har selvsagt tapt endel på en rekke ulike aksjer. Jeg har også investert i mange ulike aksjefond. En av mine første fondsinvesteringer var i et miljøfond. Jeg kjøpte andeler fordi fondet hadde steget voldsomt siste år. Heldigvis fortsatte økningen en stund til, så jeg gikk ikke inn rett før det snudde. Alt i alt tjente jeg litt på denne investeringen. Nå i ettertid ser jeg at mye av det jeg gjorde de første årene var tilfeldig og at jeg ikke hadde noen klar plan eller strategi for det jeg holdt på med. Litt etter litt ble jeg flinkere til å tenke langsiktig og helhetlig. I dag investerer jeg hovedsakelig i fond, men også periodevis noe i enkeltaksjer. Grunnen til at jeg hovedsaklig investerer i aksjefond nå er at porteføljen min har blitt såpass stor at jeg er opptatt av å beskytte den mot for store tap. I starten lekte jeg meg med noen få titusen i markedet, og da var det ikke så farlig hvilken vei det gikk. Nå har jeg flere millioner investert i aksjemarkedet (ikke veldig mange, men nok til at jeg kan skrive «flere»), og da blir situasjonen en helt annen. Jeg syns dog fortsatt at aksjemarkedet er spennende og utfordrende, så i perioder investerer jeg noe i enkeltaksjer i tillegg. Jeg benytter da hovedsaklig «trendfølging» som strategi (mer om denne strategien i et senere innlegg).