Category: My way to financial independence

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Elsker bloggen hans. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her: Pengetips

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

I de to siste innleggene har jeg tatt for meg de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å bli millionær, og jeg har argumentert for at det å kutte kostnadene er den ferdigheten du først bør ta tak i. Jeg har også skrevet om viktigheten av å betale seg selv først. Jeg anser dette som den primære teknikken for å sikre at inntektene er større enn kostnadene hver måned. I dette innlegget skal jeg diskutere noen flere teknikker for å klare å kutte kostnadene.

1. Ikke bruk penger hver dag. Er du av dem som handler mat og andre dagligvarer enten hver dag eller nesten hver dag, så kan du spare mye på å gå over til å handle kun en eller to ganger per uke. Alt annet likt så er det nemlig som regel slik at jo oftere du bruker penger, desto mer penger bruker du totalt sett. Når det gjelder mat, vil jeg anbefale en hovedhandlerunde per uke, pluss en suppleringsrunde for ferske matvarer.

2. Ikke opphold deg for mye på steder der det er mulig å bruke penger. Dersom du bruker mye av din fritid på kjøpesentre, i handlegater eller andre steder der det er lett å bruke penger, så kan du spare mye på å begynne å bruke tiden din andre steder. Igjen, alt annet likt så er det slik at jo flere timer du oppholder deg på kommersielle steder, desto mer penger bruker du totalt sett.

3. Ikke betal for noe du kan få gratis. Nyheter finnes gratis tilgjengelig på nettet (tilgang til internett har jo de fleste uansett i dag), bøker og filmer kan du låne gratis på biblioteket osv.

4. Ikke kjøp noe på impuls. Dersom du kommer over noe du har lyst på, enten dette er på internett eller på et kjøpesenter, ikke kjøp det med en gang, men vent en uke og se om du fortsatt har lyst på det. Ofte har lysten gått over etter en uke.

5. Ta en jevnlig sjekk av din «usynlige» kostnader. Med usynlige kostnader mener jeg alle kostnader som betales fra kontoen din, men som du ikke får noe synlig igjen for. Her er eksempler på avtaler som du minst en gang per år bør sjekke at du har gode betingelser på:

• Forsikringer
• Strøm
• Lånerente på boliglån, billån osv.
• Telefonabonnementer
• Bredbåndsabonnementer
• Tv-abonnementer

Summen av kostnadene ovenfor kan utgjøre en betydelig andel av dine totale kostnader, så ikke ta lett på dette. Mange selskaper tjener godt på sløve kunder som ikke orker å følge med på prisene.

Det å kutte kostnadene er like mye en kunst som en vitenskap, og hva som monner mest for den enkelte vil variere veldig fra person til person. Jeg vil derfor sette stor pris på om du deler dine beste sparetips i en kommentar til dette innlegget. 🙂

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Økonomisk uavhengighet

Lurer du på om du vil klare å bli økonomisk uavhengig? Start med å svare på disse syv spørsmålene:

1. Hvor stor andel av din utbetalte inntekt sparer eller investerer du hver måned?
   1. Under 0 %: 0 poeng
   2. Mellom 0 og 10 %: 1 poeng
   3. Mellom 10 og 30 %: 2 poeng
   4. Mellom 30 og 60 %: 3 poeng
   5. Over 60 %: 4 poeng
2. Hvor høy er din brutto årsinntekt?
   1. Under kr 300.000: 0 poeng
   2. Mellom kr 300.000 og 500.000: 1 poeng
   3. Mellom kr 500.000 og 800.000: 2 poeng
   4. Mellom kr 800.000 og 1.000.000: 3 poeng
   5. Over kr 1.000.000: 4 poeng
3. Hvor stor er din netto finansformue (alle finansielle eiendeler fratrukket all gjeld)?
   1. Under kr 0: 0 poeng
   2. Mellom kr 0 og 500.000: 1 poeng
   3. Mellom kr 500.000 og 1.000.000: 2 poeng
   4. Mellom kr 1.000.000 og 2.000.000: 3 poeng
   5. Over kr 2.000.000: 4 poeng
4. Hvor mye tid bruker du på egen kompetanseutvikling hver uke?
   1. Mellom 0 og 2 timer: 0 poeng
   2. Over 2 timer: 1 poeng
5. Hvor god kjennskap har du til aksjemarkedet?
   1. Vet nesten ikke hva en aksje er: 0 poeng
   2. Kjenner til det grunnleggende: 1 poeng
   3. Har investert i aksjemarkedet i mange år og vet hva som skal til for å skape meravkastning: 2 poeng
6. Eier du egen bolig?
   1. Nei, jeg leier: 0 poeng
   2. Ja, men har boliglån på over 50 % av salgsverdien: 1 poeng
   3. Ja, men har et boliglån på under 50 % av salgsverdien: 2 poeng
   4. Ja, eier egen bolig og har ikke noe boliglån: 3 poeng
7. Hvis du virkelig går inn for det, tror du at det er mulig for deg å bli økonomisk uavhengig i løpet av de kommende 5-10 årene?
   1. Nei: 0 poeng
   2. Ja: 1 poeng

Resultat:

• 0 – 8 poeng: Du har en lang vei å gå for å bli økonomisk uavhengig.
• 9 – 15 poeng: Du er i gang, men du har fortsatt en god del igjen.
• 16 poeng eller mer: Du er veldig godt i gang. Hvis du ikke allerede er økonomisk uavhengig, så er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før du blir det.

Svarene du gir på disse tre spørsmålene sier ikke alt om dine muligheter for å bli økonomisk uavhengig, men de gir likevel en god indikasjon på om du kan klare det hvis du fortsetter å leve slik du gjør per i dag. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. Jeg har stor tro på menneskers evne til å endre og forbedre seg, så det er ingen grunn til å gi opp dersom du fikk en lav score.

Så, hvor mange poeng fikk du? Jeg fikk 14.

Innlegget er skrevet av Vidde. Les gjerne mer om temaet og sjekk ut hans fantastiske blogg her

Du har sikkert hørt om personer som vinner flere millioner i Lotto, men som noen måneder senere har sløst bort mesteparten av pengene. Eller om fotballspillere som har mer i månedslønn enn de fleste andre har i årslønn, men som likevel nærmest er personlig konkurs på grunn av høy gjeld og elendige investeringsvalg. Hvorfor skjer dette? Hovedårsaken er nok at de ikke er vant til å håndtere så mye penger, og at de derfor famler i blinde. Mange har den innstillingen, bevisst eller ubevisst, at de hver måned skal bruke opp hele lønna. Denne innstillingen vil ikke nødvendigvis endre seg dersom de plutselig får mange penger mellom hendene. Brenner en månedslønn på kr 20.000 i lomma, vil gjerne en gevinst på kr 1.000.000 brenne enda kraftigere.

Ved gradvis å opparbeide deg rikdom over en lang periode, vil det være mer sannsynlig at du klarer å håndtere pengene, og dermed forvalte dem på en måte som gjør at de vokser, og ikke fordufter. For eksempel vil det å ha vært så lenge inne i aksje- og eiendomsmarkedet at man har sett og følt på kroppen både oppgangs- og nedgangstider, være en svært nyttig erfaring. Har man erfart både oppgang og nedgang i økonomien, vil sannsynligheten for at man legger seg til et farlig høyt kostnadsnivå i oppgangstider være mye lavere. En erfaren investor vet at selv om aksjemarkedet har gitt 30 % avkastning siste år, er ikke dette noe som vil fortsette til evig tid, og at man derfor ikke kan justere kostnadsnivået sitt i forhold til dette. Den erfarne investoren vet også at selv om aksjemarkedet har falt over 20 % på én måned, betyr ikke dette at verden er i ferd med å gå under og at han nødvendigvis bør selge seg helt ut av aksjemarkedet og heller sette pengene i banken.

Vær også oppmerksom på at det er mange som er ute etter pengene dine, og ikke alle har redelige hensikter. Det finnes en rekke eksempler på ”investeringer” som mennesker gjør gang på gang, men som de nærmest er garantert å tape penger på:

Pyramidespill: Dette er en gjenganger, og det er ganske utrolig at selv om det har vært store medieoppslag om slike spill flere ganger, så har mennesker så kort hukommelse at de stadig biter på. Det er enkelt å bevise matematisk at med mindre du er en av de svært få som sitter helt i toppen av pyramiden, vil du garantert tape penger på slike spill. Dessverre glemmer mange dette når karismatiske ledere holder ”vekkelsesmøter” for slike pyramider.

Lettjente penger: Jeg har flere ganger sett annonser hvor man inviteres til å sende inn en liten sum penger for å delta i et opplegg der man får tilsendt konvolutter og innhold som man skal fylle dem med, til meget god betaling. Dette høres forlokkende ut – det å fylle konvolutter er en enkel oppgave og kan utføres mens man ser på tv. Problemet er at du aldri får tilsendt noen konvolutter. Og pengene du sender inn ser du aldri igjen.

Garantert høy avkastning: Risiko og avkastning henger nøye sammen. Skal du oppnå høy avkastning, er du nødt til å ta høy risiko. Prøver noen å innbille deg at de har et system eller et produkt som gir svært høy avkastning til liten eller ingen risiko, skygg unna.

System for tilfeldige pengespill: Har du mottatt tilbud om systemer som øker din sannsynlighet for å vinne i Lotto? De fleste av oss har mottatt slike tilbud, og mange har bitt på. Alle slike tilbud er derimot garantert forsøk på svindel. Hvilken Lotto-rekke som blir trukket ut neste uke er helt tilfeldig. Sannsynligheten for at denne ukas Lotto-rekke er tallene 1 til 7, samme rekke som forrige uke, eller den rekka som bestefaren din vant kr 50 med 20 år tilbake, er akkurat den samme. Det er umulig å lage et system som øker sannsynligheten for å vinne i slike spill.

Mange leverer forresten den samme Lotto-rekka hver uke i flere år, i den tro at dette skal øke sannsynligheten for gevinst. Dette er derimot også totalt meningsløst. Det at en bestemt Lotto-rekke ikke har blitt trukket ut de siste 20 årene, øker ikke sannsynligheten for at den vil bli trukket ut neste uke.

Dette er bare noen eksempler. Det finnes mange flere. En god huskeregel er at dersom noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det. De eneste som blir rike på slike produkter, er de som selger dem. Dersom du hadde funnet opp et system som garanterte syv rette i Lotto, ville du brukt det selv eller solgt det til andre?

Hadde mennesker hatt litt mer kunnskap innenfor økonomi og sannsynlighetsregning, hadde det ikke vært et marked for slike produkter. Dessverre er det altfor mange som mangler slik kunnskap, og som gang på gang lar seg lure. Du kan ikke forhindre at alle andre taper penger, men sørg i hvert fall for at du selv ikke er en del av dette markedet.