Category: My way to financial independence

Slik får du universets sterkeste kraft på din side

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence 
 Innlegget er skrevet av aksjebloggen. Du kan lese mer om temaet og bloggen deres her
Se kildebildet

Albert Einstein sa en gang at den sterkeste kraft i universet er renters rente. For en må aldri undervurdere hvor stor forskjellen små prosentvise forskjeller i avkastning utgjør over tid. Historisk sett gir aksjemarkedet en betydelig bedre avkastning enn om du plasserer pengene dine på en konto, men samtidig pådrar du deg mer risiko i forhold til å ha pengene i banken eller i statsobligasjoner som regnes som risikofrie investeringer. Spørsmålet blir da om den ekstra risikoen du tar veier opp for den ekstra forventede avkastningen og om det alltid vil være slik at aksjemarkedet gir en høyere avkastning. Med andre ord; Er det gunstig å plassere pengene i aksjemarkedet fremfor i banken?

Først skal søskene Fiktiv få illustrere hvor viktig det er å få best mulig avkastning på sparepengene sine. Både Anne, Trygve, Knut og Line er alle i tyveårene, ferdig utdannet og i full jobb. Deres økonomiske situasjon er nærmest identiske, men dette skal snart forandre seg da de får en arv på 100 000 kr hver. Bortsett fra Knut, som mener penger er til for å brukes straks de er i hendene, er søskene Fiktiv relativ sparsommelige av seg. De rådfører seg med hverandre, men bestemmer seg for å plassere pengene sine forskjellig. Line velger å sette sin arv inn på en sparekonto hvor hun får 4% årlig rente. Trygve mener det er lurere å plassere pengene i aksjefond, da han ser at dette har gitt en årlig avkastning på ca 8% de siste par tiårene. Anne har lest mye om aksjer og har lenge hatt lyst å prøve å begynne å investere i aksjer selv. Hun mener hun kan gjøre det bedre enn et aksjefond ved å sette seg opp en egen strategi, da slipper hun også å betale forvaltningshonorar, hun setter alt inn på et aksjedepot hos en nettmegler. Både Line, Trygve og Anne setter av 1000 kr hver eneste måned til sparing. Knut, som mener livet er for kort til å drive å spare på pengene sine, velger å realisere drømmen om en egen bil og kjøper seg en brukt bil til 100 000 kr. Så hvordan tror du det vil gå med søskene Fiktiv?

Vel la oss se hvordan det gikk etter de første fem årene:

  • Line sin sparekonto har vokst til 186 661 kr inkludert de månedlige sparebeløpene på 1000 kr.
  • Trygve som har valgt å plassere pengene i aksjefond har nå en kapital på 217 323 kr.
  • Anne har gjort det godt med aksjesparingen de første fem årene med en gjennomsnittlig avkastning på 10% (etter skatt). Hun har nå 234 312 kr i aksjedepoet sitt.
  • Knut har hatt store glede av bilen sin, men allerede inn andre året hadde kostnadene for bilen oversteget prisen han kjøpte den for. Verdifall, bensin, forsikring, åravgift med mer beløper seg til 158 000 kr bare de første tre årene.

Både Trygve og Anne har spart betraktelig mer enn Line bare etter fem år, men Line er sta og vet ikke så mye om aksjemarkedet og velger derfor å holde seg helt unna. Det er tryggest å ha pengene i banken, der kan hun jo ikke tape de.

La oss se hvordan det går videre med Line, Trygve og Anne etter 10, 20 og 30 år. De får samme gjennomsnittlige avkastning som tidligere, henholdsvis 4%, 8% og 10% (ikke justert for inflasjon, men regner som om satsene er etter skatt).

  • Line: 10 år: 292 098 kr 20 år: 576 449 kr 30 år: 997 359 kr
  • Trygve: 10 år: 389 731 kr 20 år: 1 015 239 kr 30 år: 2 365 664 kr
  • Anne: 10 år: 450 623 kr 20 år: 1 360 000 kr 30 år: 3 718 868 kr

Line, Trygve og Anne har nå spart i 30 år. Line har greid å spare seg opp solide 997 359 kr ved å sette inn 1000 kr i måneden på sparekontoen med opprinnelige 100 000 kr. Hennes litt mer vågale søsken Trygve og Anne har blitt multimillionærer med henholdsvis 2,3 og 3,7 millioner på konto. Hvis de skulle velge å pensjonere seg nå kan de nå altså spe på pensjonen sin med henholdsvis 184 000 kr og 372 000 kr hvert år uten at kapitalen blir redusert. Faktisk kan kapitalen fint vokse videre om fortsetter å spare 1000 kr i måneden. Knut som ikke likte å spare, sitter nå igjen med ingenting og angrer bittert på at han ikke fulgte rådene til søskene sine, han har sløst pengene på mye rart opp gjennom årene, og trodde ikke at å spare 250 kr i uken skulle ha så mye å si.

Som du ser av eksempelet med søskene Fiktiv så får små forskjeller i prosentvis avkastning stor betydning over tid. Hvis du enda ikke er overbevist så ta en titt på grafen under som illustrerer forskjellen i prosentvis avkastning over en tidsperiode på 30 år. I grafen er det tatt utgangspunkt i en startkapital på 100 000 kr og et månedlig sparebeløp på 1000 kr. Om Anne hadde blitt dyktigere med aksjeinvesteringene sine og greide å oppnå hele 12% realavkastning , altså skarve 2% mer enn de 10% hun greide før, så hadde hun etter 30 år hatt hele 6 000 000 kr (inkl. 1000 kr mnd). Satsene som er brukt kan være høyere enn i realiteten, men det er bare for å få frem poenget. Et poeng som nå burde være rimelig klart. Renters rente er din venn.

Renters rente (Klikk for større versjon)

Nå er viktigheten av renters rente blitt godt illustrert går vi videre til spørsmålet om risiko. For det er jo stor risiko å investere i aksjer, er det ikke? Hvor ofte har du ikke hørt om mennesker som har blitt ruinert av å handle med aksjer? Joda, det er selvsagt mer risiko med aksjer enn å ha pengene i banken, men så er det også nettopp det som gir den ekstra avkastningen. For aksjemarkedet hadde ikke fungert om forventet avkastning lå på samme nivå som innskuddsrenten, dette fordi investorer søker etter mest mulig avkastning for minst mulig risiko. Om de da kunne fått samme avkastning i risikofri bank som for et risikabelt aksjemarkedet, så blir valget enkelt. Hovedsaklig ligger risikoen i form av markedsstøy forårsaket av markedspsykologi og konjukturskifte, men i det lange løp beveger aksjemarkedet seg om en lineær trendlinje som peker oppover, i motsetning til forestillningen mange har om at aksjemarkedet svinger om en horisontal linje. Risikoen du møter vil være om du treffer riktig i forhold til de store svingningene, og for enkeltaksjer om du har en aksje i et selskap som for eksempel går uventet konkurs. Det gjelder derfor å skaffe seg kunnskap som gjør at en reduserer risikoen uten at det går for mye ut over den forventede avkastningen, dette kommer jeg tilbake til i senere deler, men kort fortalt innebærer dette blant annet å disverifisere og beskytte kapitalen din. Du kan for eksempel redusere risikoen ved å velge fond fremfor enkeltaksjer, da blir påvirkningen av hver aksje nærmest ubetydelig, men du får likevel med deg en større forventet avkastning en banken. Du kan også redusere risikoen i valg av aksjer, f. eks solide og likvide fremfor ilikvide konkurskanditarer. I tilegg kan du selvsagt styre risiko i hvor stor del av kapitalen du velger å plassere i aksjemarkedet, dette kommer jeg også tilbake til i senere deler av denne artikkelserien.

Konklusjonen av det hele er altså at du ved å plassere pengene dine i aksjemarkedet historisk sett vil få en høyere forventet avkastning i forhold til en risikofri investering som banksparing. Små prosent i forskjell i forventet avkastning gir store utslag over tid pga universets sterkeste kraft, renters rente, som ikke må undervurderes om du har lang tidshorisont. Med andre ord, du bør investere i aksjemarkedet for å kunne utnytte styrken i renters rente og dermed få bygget opp kapitalen din. Husk at denne kraften også virker motsatt vei ved lån. Du vil vel ha kraften på din side?

Pengetips 3 – Langsom rikdom

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Innlegget er skrevet av Vidde. Les gjerne mer om temaet og sjekk ut hans fantastiske blogg her

Du har sikkert hørt om personer som vinner flere millioner i Lotto, men som noen måneder senere har sløst bort mesteparten av pengene. Eller om fotballspillere som har mer i månedslønn enn de fleste andre har i årslønn, men som likevel nærmest er personlig konkurs på grunn av høy gjeld og elendige investeringsvalg. Hvorfor skjer dette? Hovedårsaken er nok at de ikke er vant til å håndtere så mye penger, og at de derfor famler i blinde. Mange har den innstillingen, bevisst eller ubevisst, at de hver måned skal bruke opp hele lønna. Denne innstillingen vil ikke nødvendigvis endre seg dersom de plutselig får mange penger mellom hendene. Brenner en månedslønn på kr 20.000 i lomma, vil gjerne en gevinst på kr 1.000.000 brenne enda kraftigere.

Ved gradvis å opparbeide deg rikdom over en lang periode, vil det være mer sannsynlig at du klarer å håndtere pengene, og dermed forvalte dem på en måte som gjør at de vokser, og ikke fordufter. For eksempel vil det å ha vært så lenge inne i aksje- og eiendomsmarkedet at man har sett og følt på kroppen både oppgangs- og nedgangstider, være en svært nyttig erfaring. Har man erfart både oppgang og nedgang i økonomien, vil sannsynligheten for at man legger seg til et farlig høyt kostnadsnivå i oppgangstider være mye lavere. En erfaren investor vet at selv om aksjemarkedet har gitt 30 % avkastning siste år, er ikke dette noe som vil fortsette til evig tid, og at man derfor ikke kan justere kostnadsnivået sitt i forhold til dette. Den erfarne investoren vet også at selv om aksjemarkedet har falt over 20 % på én måned, betyr ikke dette at verden er i ferd med å gå under og at han nødvendigvis bør selge seg helt ut av aksjemarkedet og heller sette pengene i banken.

Vær også oppmerksom på at det er mange som er ute etter pengene dine, og ikke alle har redelige hensikter. Det finnes en rekke eksempler på ”investeringer” som mennesker gjør gang på gang, men som de nærmest er garantert å tape penger på:

Pyramidespill: Dette er en gjenganger, og det er ganske utrolig at selv om det har vært store medieoppslag om slike spill flere ganger, så har mennesker så kort hukommelse at de stadig biter på. Det er enkelt å bevise matematisk at med mindre du er en av de svært få som sitter helt i toppen av pyramiden, vil du garantert tape penger på slike spill. Dessverre glemmer mange dette når karismatiske ledere holder ”vekkelsesmøter” for slike pyramider.

Lettjente penger: Jeg har flere ganger sett annonser hvor man inviteres til å sende inn en liten sum penger for å delta i et opplegg der man får tilsendt konvolutter og innhold som man skal fylle dem med, til meget god betaling. Dette høres forlokkende ut – det å fylle konvolutter er en enkel oppgave og kan utføres mens man ser på tv. Problemet er at du aldri får tilsendt noen konvolutter. Og pengene du sender inn ser du aldri igjen.

Garantert høy avkastning: Risiko og avkastning henger nøye sammen. Skal du oppnå høy avkastning, er du nødt til å ta høy risiko. Prøver noen å innbille deg at de har et system eller et produkt som gir svært høy avkastning til liten eller ingen risiko, skygg unna.

System for tilfeldige pengespill: Har du mottatt tilbud om systemer som øker din sannsynlighet for å vinne i Lotto? De fleste av oss har mottatt slike tilbud, og mange har bitt på. Alle slike tilbud er derimot garantert forsøk på svindel. Hvilken Lotto-rekke som blir trukket ut neste uke er helt tilfeldig. Sannsynligheten for at denne ukas Lotto-rekke er tallene 1 til 7, samme rekke som forrige uke, eller den rekka som bestefaren din vant kr 50 med 20 år tilbake, er akkurat den samme. Det er umulig å lage et system som øker sannsynligheten for å vinne i slike spill.

Mange leverer forresten den samme Lotto-rekka hver uke i flere år, i den tro at dette skal øke sannsynligheten for gevinst. Dette er derimot også totalt meningsløst. Det at en bestemt Lotto-rekke ikke har blitt trukket ut de siste 20 årene, øker ikke sannsynligheten for at den vil bli trukket ut neste uke.

Dette er bare noen eksempler. Det finnes mange flere. En god huskeregel er at dersom noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det. De eneste som blir rike på slike produkter, er de som selger dem. Dersom du hadde funnet opp et system som garanterte syv rette i Lotto, ville du brukt det selv eller solgt det til andre?

Hadde mennesker hatt litt mer kunnskap innenfor økonomi og sannsynlighetsregning, hadde det ikke vært et marked for slike produkter. Dessverre er det altfor mange som mangler slik kunnskap, og som gang på gang lar seg lure. Du kan ikke forhindre at alle andre taper penger, men sørg i hvert fall for at du selv ikke er en del av dette markedet.