
Motivational Quote

Foto: © Kristina Afanasyeva | Dreamstime
Regnestykket for din personlige økonomi er egentlig veldig enkelt, penger inn minus penger ut og det er ingen vits å gjøre det vanskeligere enn det egentlig er. Følger du disse tre sunne økonomiske prinsippene vil du over tid få en sunn, stabil og romslig økonomi.
Det er nesten litt underlig å studere hvordan ulike personer håndterer økonomien sin på så mange forskjellige måter og hvordan personer med det samme økonomiske utgangspunktet kan produsere så varierende resultater. Mens noen lever fra lønning til lønning og knapt får endene til å møtes, så vil andre personer med den samme lønningen kunne spare seg opp store buffere og ha en romslig økonomi. Hemmeligheten deres er ingen hemmelighet, de lever etter noen enkle økonomiske prinsipper som er allment kjent basert på sunn fornuft. For noen kommer dette helt naturlig, mens andre må jobbe litt mer for å få det til.
Uansett hvordan du vrir og vender på det så er personlig økonomi i utgangspunktet veldig enkelt. Det som imidlertid gjør det hele mer komplisert er vår egen personlighet, følelser og tilbøyelighet for å gjøre det som må til. For selv om personlig økonomi er enkelt, så er det å tilvenne seg nye sunne økonomiske vaner sannsynligvis like vanskelig som å vende andre vonde vaner. Det tar tid og krever viljestyrke, men det er absolutt mulig med riktig fokus og innstilling. Her følger tre sunne økonomiske prinsipper som vil kunne gjøre underverker for økonomien din.
«The safest way to double your money is to fold it over twice and put it in your pocket.» – Frank McKinney Hubbard
Å leve under evne er selve grunnprinsippet i en sunn personlig økonomi. Den gode gamle «bruk bare penger du har»-regelen er fortsatt gyldig selvom det i disse dager ser ut til å være mer unntaket enn regelen for mange. Å bruke penger en ikke har er kun for dem som ønsker seg sine 15 minutter med berømmelse på luksusfellen på tv3. Det er rett og slett ikke en bærekraftig måte å håndtere sin egen økonomi. For de som ønsker seg en romslig og sunn økonomi handler det om å tilvenne seg en levestandard som er godt innenfor de økonomiske rammene en har.
En må ikke ha den misoppfatningen at det å leve under evne innebærer å kutte ned på livskvaliteten. Livskvaliteten er ikke korrelert med forbruket ditt. Det handler om å finne ut av hva som er nødvendig for at du skal være lykkelig og så prioritere dette istedet for det forbruket som ikke leder til annet enn øyeblikkelig tilfredsstillelse der og da, slankere lommebok og mer søppel. En som lever under evne er gjerne mer bevisst på sitt forbruk og hvordan få mest mulig verdi igjen for de kronene som går ut. Å leve under evne handler rett og slett om å prioritere det som gir livskvalitet igjen for pengene og nedprioritere resten. Bieffekten av å leve etter dette prinsippet er en betydelig romsligere økonomi som igjen byr på mer trygghet, frihet og muligheter. Er ikke dette en herlig bieffekt så vet ikke jeg.
I boken «The Millionaire Next Door«, som presenterer resultatet av en stor undersøkelse av millionærene i USA avsløres prinsippet om å leve under evne som en av de viktigste prinsippene som har gjort millionærene til millionærer. Umiddelbart vil du kanskje tenke, selvsagt kan de leve under evne, de har jo så mye penger! Men en av grunnene til at de har så mye er jo nettopp fordi de levde under evne helt fra start og fortsetter å gjøre det.
Lever du under din evne, så vil du også øke den!
Du jobber hardt og står i hver dag. Du ofrer deg selv og tiden din fem dager i uken for å få lønningen din, så hva gjør du når du endelig får den? Jo, du betaler alle andre. Du deler ut pengene til alle og enhver. Frisøren, butikkkjedene, bensinstasjonen, reisebyråene, kioskene, kaféene, utestedene, alle vil ha kloen i dine hardt tjente penger. Er du som folk flest så gir du dem også velvillig bort og sitter kanskje igjen med noen kroner til deg selv i slutten av måneden. Alle andre sine kontoer har blitt fylt opp bortsett fra din! Du jobber altså hardt for å fylle opp andre sine kontoer, hvorfor gjør du det?
Å betale seg selv først er det stikk motsatte av beskrivelsen over. Istedet for å se om det er noe igjen til sparing i slutten av måneden, så betaler du deg selv først. Du sparer i begynnelsen av måneden og lar resten være igjen til å leve for. Problemet med å gjøre det motsatt er at forbruket har en tendens til å tilpasse seg det du har til rådighet. Det er du som har jobbet så hardt og ofret så mye for disse pengene, da bør du også være første i rekken til å få betalt for det, ikke kiosken eller klesbutikken.
Å betale seg selv først er egentlig mer et verktøy til å leve etter prinsippet under punkt 1. Hvis du betaler deg selv først med en gang du mottar lønningen (helst da med automatisk trekk til f. eks sparekonto), så vil du automatisk leve under evne ved å leve på resten, og det uten å måtte kjempe mot dine lyster og innbilte behov.
Hvem fortjener pengene du har jobbet så hardt for? Kiosken eller deg selv?
Å vente med å øke levestandarden er et fantastisk flott prinsipp å leve etter, rett og slett fordi det ikke går utover livskvaliteten din på noe vis. Du vil ikke merke noe til det annet enn at din personlige økonomi blir mer solid. Dette prinsippet bygger på det at det gjerne oppleves vanskeligere å gå ned i levestandard enn opp. Kanskje husker du studenttiden som en av de beste tidene i ditt liv? Men har du først mottatt den første store lønningen, kjøpt deg hus og bil, så er det vanskelig å tenke seg å gå tilbake til hybellivet. Det handler ikke bare om at det oppleves som vanskeligere, det blir også vanskeligere fordi en binder seg til stadig større økonomiske forpliktelser så snart en har «råd» til det.
La oss si at du får deg en ny jobb som betaler 40 000 kr mer i året. Hvordan ville du håndtert dette? Sannsynligvis vil du være glad for denne lønnsøkningen i den tro at det vil gi deg en mer romslig økonomi. Problemet er at forbruket ditt etter all sannsynlighet vil følge etter og hele lønnsøkningen forsvinner hen i den generelle økningen i forbruket. Mer penger gjør ikke nødvendigvis økonomien romsligere. Det er hva du velger å gjøre med de ekstra pengene som avgjør dette. Hvis du heller setter de 40 000 kr på konto og lever som før, så har du fått deg selv en romsligere økonomi uten at det har gått ut over levestandarden din.
A habit is something you do on the regular, almost without thinking. And yet—when it comes to forming new habits, it feels nearly impossible to get behaviors to become sticky. We exercise for a week before begging for the couch to take us back. We keep our online to-do list organized for a day before going back to our Post-it note system. We go to bed at 10:00 p.m. for one night before Netflix rears its beautiful head.
It isn’t as easy as plugging in the treadmill or signing up for a new app, but there are ways to give yourself some momentum and transform those good behaviors—whether they’re existing or hypothetical—into habits.
BJ Fogg, a researcher at Stanford University, is the king of starting small with new habits. His program, Tiny Habits, encourages people to focus on building the habit itself, rather than worrying about how big the impact is.
Here’s an example: say you want to start a habit of jogging 30 minutes a day. To get this habit to stick, start tiny: jog for 10 seconds. Sounds ridiculous, yes, but it works. If you make it a habit to jog for 10 seconds every day, three things will happen:
Once you’ve built up the habit, you can add to it incrementally. In our example, you’d start jogging for 30 seconds, and then a minute, and then three minutes, and soon enough you’ll be jogging for 30 minutes without stressing yourself out.
The same method works for less tangible habits, too. Let’s say you’re trying to be more on top of your calendar. Start with a weekly reminder to look over your calendar for the coming week. Each Monday morning when your alarm goes off, just take a minute to look at what events you have coming up for the week. Once you start doing that without thinking, try doing it every morning. Eventually, you’ll internalize the calendar checking—it’ll be a habit, and you won’t even need a reminder for it.
But how long will it take to get to that point where the habit is totally internalized? A 2009 study argues that it takes, on average, 66 days for a new habit to form. When you’re just starting a new behavior, 66 days will feel like a lifetime. (And to be clear: that’s the average—it might take much longer.)
That’s where milestones come in. By adding mile markers to our habits, not only do they seem more achievable, but according to the goal gradient hypothesis, we might work even harder to achieve them. So “jog every day for 30 minutes” is a massive goal. Every day? That’s tens of thousands of days if we actually do it forever. But if you add milestones—the first time you jog, the first week you jog every day, and so on—you’ll be more likely to build the habit.
In addition to starting small, you should be sure to only focus on one habit at a time.
Exercise more! Sleep more! Read more!
Not helpful. Also: not habits.
Remember, behaviors are only habits when they happen regularly. Let’s say you currently exercise once a year. If your goal is to “exercise more,” you’ve succeeded as long as you exercise at least twice a year. Hate to break it to you: your biannual workout isn’t an exercise habit. So as you’re building habits, they need to be measurable. At the end of each day or week or month, you should be able to tell whether you’ve succeeded or failed during that time period.
So now your habit goals look like this:
Jog for 30 minutes a day! Sleep at least seven hours a night! Read one book a week, and your Apple News feed doesn’t count as a book!
Less catchy, but much more likely to turn into habits instead of one-off behaviors.
You decide you’re going to jog for 30 minutes a day, but after doing it once, you stop.
Why?
That’s the key question. You need to figure out why you’re giving up on forming your new habit—and then take steps to fix it. Did you stop because you were sore the next day? Make sure you stretch before and after the jog. Did you stop because you ended up being late for work? Wake up earlier. Did you stop because you were bored? Listen to a podcast.
A lot of times, the reason you don’t do a thing is that you don’t want to start doing that thing. Our staff writer Justin has thoughts on how to start doing a thing when you really, really don’t want to. But when it comes to habit-building, you can also try to automate the start of that thing. For example, if your habit goal is to journal every day, and getting started is the hardest part, let the computer start it for you.
You can also figure out your positive triggers: what makes you get up and jog? Do you feel motivated after being exhausted by walking up a flight of stairs? Then walk up more stairs. Do you feel like you should jog after you talk to your friend who exercises every day? Talk to that friend more. And so on.
Toby Stubblebine, the co-founder and CEO of goal-setting app Coach.me, says that a lack of situational planning is often the biggest hurdle when trying to reach habit-based goals. Here’s Stubblebine explaining the importance of having a plan when trying to give up sugar:
The idea is that when you get into a certain situation, you already know what you want to do. I don’t want to go out to dinner, have the dessert menu show up, and not have a plan … Without having thought ahead of time, we tend to stick to old habits.
It may seem daunting to sit down and evaluate all of the situations where you might be tempted to break a habit, but when the time comes, you don’t want to have to ad lib. Back to our jogging example, what happens if you have an early meeting and your regular jogging time doesn’t work? What if it’s raining and you usually run outside? Try to plan ahead for as many of these situations as possible so you know how you’ll adapt.
James Clear, author of Atomic Habits, says that one of the most powerful methods for building new habits is to stack them onto existing habits. Start with a habit that’s so ingrained you almost never miss it: logging in to your computer, walking to the train station after work, picking up your kid after practice. Because these habits are so secure, you can use them as triggers for new habits.
Here are some examples:
Start with something you do every day around the same time and use that as a trigger to remind yourself to do your new habit.
To chefs, mise en place means getting all your ingredients organized before you start cooking. And think about how much more likely you’d be to cook dinner instead of ordering take out if all the ingredients were portioned out and lined up already.
Having whatever equipment you need easily available takes away the hurdle of getting started on a habit—and simultaneously acts as a reminder to do that thing.
For our jogging example, you’d make sure you had clean workout clothes and sneakers ready to go before go time. Or say you want to drink more water at work. Keeping a water bottle on your desk means you don’t have to get up to grab a glass of water; you can just reach out and take a sip while you’re working. And seeing the water bottle there all day acts as a reminder to keep up your habit.
And now for the fun part. Every time you complete your habit, celebrate it. Charles Duhigg, author of The Power of Habit, is a big proponent of rewarding yourself after completing a habit. Duhigg’s approach to habits is based around cycles consisting of a cue or trigger, the habit itself, and then a reward.
Eventually, Duhigg says, “when your brain is exposed to a certain cue, it’ll kind of go on autopilot because it craves the reward it expects to come at the end.”
Make sure you reward yourself with something that’s valuable to you, but not something that defeats the purpose of your habit. If the reason you’re jogging is to be less sedentary, then rewarding yourself with an hour of TV probably isn’t the best.
Forming habits can feel like a slog, but once you’ve done it—once they’re real habits, not just forced behaviors—the slog will disappear. You won’t have to think about them anymore. And then you can work on breaking those bad habits instead.
_______
This article was written by Zapier Contributor.