Du har utsatt regnskapet lenger enn lengst, og nå er det bare 2 dager til selvangivelse og næringsoppgave skal leveres… Du titter hjelpesløst bort på den sprekkferdige bæreposen med bilag samtidig som hjernen febrilsk oppsummerer alt som skal gjøres. Hjelp!

Oppgaven føles fullstendig overveldende og kjedelig. Uten å helt vite hvorfor, lukker du plutselig regnskapsprogrammet på pc’en og logger på Facebook… Prokrastinering er et faktum.

(Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com)

“Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte.” – Dawson Trotman

Hva er prokrastinering?

Prokrastinering kan kort oppsummeres som kunsten å utsette og velge bort viktige presserende gjøremål til fordel for unyttige gjøremål som får oss til å ha det bra akkurat nå.

Det finnes flere teorier for hvorfor vi prokrastinerer. I boken «Beyond the Pleasure Principle» fra 1922, forklarer Sigmund Freud prokastinering som en direkte årsak av det han kaller «lyst- og realitetsprinsippet».

Ifølge Freud ligger det i den mennesklige natur å prokrastinere. Derfor er lystprinsippet det dominerende hos alle unge mennesker. Vi higer etter alt det vi oppfatter som lystbetont, og unngår med nebb og klør alt som virker kjedelig og smertefullt. Når vi gradvis modnes, utvikles realitetsprinsippet i større eller mindre grad. Det er realitetsprinsippet som får oss til å gjennomføre en lite lystbetont oppgave, selv om den ikke gir oss en umiddelbar «gevinst» i form av å være morsom eller på annet vis givende.

Prokrastinering er kanskje mennesklig, men det er likevel en mager trøst når du har kastet bort hele formiddagen uten å fått gjort noe som helst (bortsett fra å slå den gamle tertrisrekorden selvsagt…).

7 konkrete tips mot prokrastinering

“Hemmeligheten bak å komme seg videre, er å starte. Hemmeligheten bak å starte, er å bryte opp den store overveldende oppgaven i små håndterlige oppgaver, for deretter å umiddelbart starte på den første.” – Mark Twain

1. Del opp store overveldende oppgaver i små håndterlige biter. Når vi står ovenfor store komplekse oppgaver, som f.eks. i eksempelet med regnskapet tidligere i artikkelen, prokrastinerer vi ofte fordi oppgaven føles fullstendig overveldende. Du vet verken hvor du skal starte eller avslutte. Det hele føles håpløst!

Løsning: Sett deg med penn og papir og skriv opp en liste over alt som skal gjøres. For å komme igang kan det være en god ide å sette det aller enkleste punktet øverst på lista.

2. Belønn deg selv underveis. Lokk deg selv med små belønninger underveis. Si f.eks. til deg selv at når du har gjennomført de 4 første punktene på listen du skrev i punktet over, kan du ta en hel time pause hvor du kan gjøre hva du vil.L

3. «Ingentingmetoden». En av årsakene til at vi prokrastinerer er frykten for ikke å prestere bra nok (perfeksjonist), eller om vi i det hele tatt klare å gjennomføre oppgaven. Dersom oppgaven attpåtil er kjedelig, kombinert med det faktum at vi alltid har mer lystbetonte gjøremål innen rekkevidde – er prokrastineringsfella satt. Virker oppgaven du skal gjøre lite nok lystbetont, kan tilogmed koppoppvask og gulvvask fremstå som morsomme aktiviteter! Enda verre er det om du jobber på datamaskinen. Med internett-tilknyttning byr pc’en på en endeløs mengde prokastineringsmuligheter som Facebook, diskusjonsforum, nettaviser og spill for å nevne noen.

Løsning: Ingentingmetoden går ganske enkelt ut på å ikke tillate seg andre gjøremål enn den aktulle oppgaven du har satt deg som mål å gjennomføre – eller å gjøre ingenting.

Eksempel: Si til deg selv at nå skal jeg sitte ned i 2 timer. I denne tiden har du kun lov til å gjøre en av to ting, enten oppgaven du har satt deg fore, eller ingenting. Ikke gå fra bordet og hente kaffe, ikke slå på radioen, ikke surfe på Internett, ikke gå ut med søpla – du skal sitte i den stolen i de 2 timene.L

Når du avgrenser prokrastineringsmulighetene på denne måten til kun å sitte og se ut i løse lufta, vil du bli overrasket over hvor mye som faktisk blir gjort i den avmålte tiden. En av hovedårsakene til at vi prokastinerer er at det alltid finnes noe morsommere å gjøre. Når vi begrenser disse alternativene til å sitte rett opp og ned i en stol, blir plutselig oppgaven ikke så kjedelig likevel. Prøv det!L

4. Kneble perfeksjonisten i deg. Som jeg nevnte innledningsvis i punkt 3, er perfeksjonisme er av årsakene til prokrastinering. Vi kvier oss for å starte på en oppgave fordi vi usikre på om vi klarer å gjennomføre den 100% perfekt.

Løsning: Sett av et gitt tidsrom til å gjøre oppgaven helt uten krav. Eller enda bedre, gjør ditt aller verste og se hvor dårlig det er mulig å gjøre det!

Denne metoden fungerer særlig bra når du står ovenfor kreative oppgaver som f.eks. å designe en nettside eller å skrive en tekst.

5. Flytt presset til NÅ! Motivasjonen for å utføre en oppgave er for de fleste av oss mindre jo lenger frem i tid deadline for å være ferdig befinner seg. Hvor ofte har du ikke hørt folk si «jeg jobber best under press»? Men tenk hvor deilig det hadde vært å slippe det umennesklige presset det er å skulle gjøre hele regnskapet ferdig 2 dager før innleveringsfristen.

«Hemmeligheten bak suksess er å lære å bruke smerte og lyst, istedet for å la smerte og lyst bruke deg. Hvis du gjøre det, er det du som er sjefen i livet ditt. Hvis du ikke gjør det, kontrollerer livet deg..» – Anthony Robbins

Når det er lenge til innlevering føles orket med å sette igang med regnskapet langt større enn lysten til å ferdig. Hva skjer så når vi nærmer oss deadline? Jo, vi begynner å se for oss konsekvensene av hva som skjer om vi ikke blir ferdig i tide. Plutselig kjenner vi at orket med å gjøre regnkapet kjennes mindre smertefullt enn alternativet , som er å ikke ble ferdig i tide.

Løsningen for å slutte å utsette ting til absolutt siste liten er å kjenne på det presset du pleier å føle like før deadline langt tidligere. Forsterk de negative følelsen av å ikke blir ferdig i tide, samtidig som du forsterker den gode følelsen det hadde vært å bli ferdig.

Noe å tenke på:

• Hvor mye penger taper firmaet mitt i året på at jeg stadig utsetter ting? (smerte)
• Hvor mye mer hadde jeg tjent, og hvor mye ekstra fritid hadde jeg ikke fått om jeg om jeg hadde gjort alle oppgaver med det samme uten å vente til i morgen? (lyst)

6. Start dagen med oppgaven du gruer deg aller mest til.

«Hvis jobben din er å spise en frosk, er det best å gjøre det med det samme du står opp. Og hvis det er jobben din å spise to frosker, er det best å spise den største først.» – Mark Twain

En oppgave du gruer veldig for blir liggende og kverne i hodet og bygger seg større og større jo lenger du utsetter den. Ved å utføre (spise frosken) denne oppgaven som det aller første du gjør om morgenen, sparer du deg selv for denne unødige pinen.

Som en ekstrabonus kommer du sannsynligvis til å føle deg helt topp resten av dagen – proppet av energi og mot til neste oppgave på lista som nå kommer til å virke som en rolig tur i parken sammenlignet med den fæle frosken!

7. Gi etter for lysten til å gjøre noe annet – men vent først i 15 minutter.Uansett hvor mye du disiplinerer deg. Innimellom vil selv den mest viljesterke bryte sammen, og gi etter for trangen til å gjøre noe helt annet enn den planlagte oppgaven. Det er nettopp da du kan dra dette tipset opp av ermet. Kall det gjerne «førstehjelpgrep» mot prokrastinering.

Det er da du skal si til deg selv: Greit! Jeg skal gi meg selv lov til å sjekke e-posten eller favorittnettavisen, rydde ut av oppvaskmaskinen eller lage meg et heidundranes smørbrød (eller hva det nå er den midlertidige flukten fra den kjedelige oppgaven måtte være) – om 15 minutter. Og når de 15 minuttene har gått. Kjenn etter. Er lysten der fortsatt? Sjansen er nemlig stor for at den har forsvunnet…

Innlegget er hentet herfra