Idylliske Storesand ligger rett nord for Skjærhalden på Hvaler. Plassen er unik, og kanskje det mest besøkte stedet i Ytre Hvaler nasjonalpark. Med en 500 meter lang sørvestvendt grunn sandstrand ligger Storesand perfekt plassert i Østfoldskjærgården. Dette er en av Østfolds mest brukte strender, og en god sommerdag kan det være hundrevis av badegjester her. Flere ganger er stranden kåret til Østfolds flotteste badestrand. Et lite stykke Syden!
Beliggenhet: På sørsiden av Kirkeøy, Hvaler kommune, Østfold
Adkomst: Følg skilting mot Skjærhalden. Stranda er skiltet ned til høyre ved Hvaler kirke når du nesten er kommet fram til Skjærhalden.
Parkering: Parkering kr 30,- (2009) i skogen 100 meter ovenfor stranda. Parkering ved riksveien 900 meter unna stranda hvis det er fullt.
Storesand badeplass
Storesand er Hvalers største og mest populære badeplass og ligger idyllisk til i en stor bukt på sørsiden av Kirkeøy.
Flere flotte svaberg i området. Badestige ytterst på svaberget midt på stranda.
Flott sand på stranda, men ganske mye småstein i vannkanten og utover.
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen
Skal man lykkes med enkeltaksjer, er det tre forhold man må ha kontroll på. Disse er:
Et fortrinn
Et system for oppfølging
Følelsesmessig kontroll
La oss se litt nærmere på disse tre forholdene:
Et fortrinn
Med fortrinn mener jeg at man må vite noe som gjør at de aksjene man velger i gjennomsnitt over tid stiger mer i verdi enn det markedet totalt sett gjør. Det finnes mange ulike typer fortrinn, og de fleste bøker som er skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. Hvor gode fortrinn er vil selvsagt variere, men ingen fortrinn er så gode og robuste at man kun vil komme til å velge ut vinneraksjer. Å tape er en del av spillet, og jo før man innser og venner seg til dette, desto raskere vil man kunne klare å skape meravkastning.
Et system for oppfølging
Før man kjøper en aksje, bør man på forhånd ha bestemt seg for når man skal selge. Jeg mener ikke at man skal sette en dato for når man skal selge på forhånd, men man bør ha helt klart for seg hva som må skje før man selger aksjen. Her er de viktigste spørsmålene et godt system for oppfølging må besvare:
Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Etter to uker har kursen gått ned til kr 90. Hva gjør du?
Du kjøper en aksjer til kurs kr 100. Etter to måneder er kursen steget til kr 150. Hva gjør du?
Du kjøper en aksje til kurs kr 100. Kursen går litt opp og ned, men etter tre måneder er den fortsatt kr 100. Hva gjør du?
Du kjøper en aksje til kurs kr 100. De første ukene øker kursen raskt til kr 200, men så begynner den å falle. Hva gjør du?
Som nevnt handler de fleste bøker om aksjemarkedet om hvordan man skal skaffe seg et fortrinn. Svært mange tror at nøkkelen til å lykkes i aksjemarkedet er å ha et godt fortrinn, og denne myten holdes i live ved at det meste som blir skrevet om aksjemarkedet handler om akkurat dette. I realiteten er et godt system for oppfølging mye viktigere enn det å velge de riktige aksjene. Dersom man skal uttrykke hemmeligheten bak å skape merkavkastning i aksjemarkedet i en setning, er mitt forslag «kutt tapene og ri på vinnerne». Legg merke til at denne setningen ikke handler noe om hvordan man skal velge de riktige aksjene, men i sin helhet handler om når man skal følge opp de aksjene man allerede har kjøpt.
Følelsesmessig kontroll
Dersom du ikke har selvdisiplin og følelesmessig kontroll nok til å følge strategien din, hjelper det ikke om du har verdens beste fortrinn og et meget solid system for oppfølging. I aksjemarkedet er vi ofte vår egen verste fiende. Vi lar oss rive med av stemningen i markedet, vi blir satt ut når vi får flere tap på rad og vi begynner å gjøre rare ting fordi vi kjeder oss med den strategien vi burde følge.
Formålet med dette innlegget var å gi deg et overblikk over hva som trengs for å lykkes med investeringer i enkeltaksjer. Det viktigste du må huske på er at det å lykkes i aksjemarkedet slett ikke bare handler om det å velge de riktige aksjene.
De tre forholdene nevnt ovenfor anser jeg som så viktige at jeg de neste ukene skal dedikere et eget innlegg til hver av dem.
NATTMÅLFJELLET: Turen fra Kattfjordeidet tar ca en time. Du kan også gå fra Ersfjordbotn, som er fjorden som du ser under. Den er en del brattere.
Jeg drømmer om tur til Tromsø og vandre i fjellene rundt. Jeg fant denne nydelige bloggen som er til stor inspirasjon. Innlegget er skrevet av Linn fra Linns Reiser. Les mer om Linn og bloggen hennes her
Kvaløya er kjent for bratte tinder og høye topper. Men det finnes flere enkle alternativer med flott utsikt. Her er noen turtips til deg som lider av ørlite høydeskrekk, men likevel setter pris på en stor naturopplevelse.
Alle turene, med unntak av den siste, er søkbart på nett via navnet på fjellet.
Nattmålsfjellet
Dette er snarturen jeg ofte velger for en kort, impulsiv tur fra hytta i Kattfjorden. Måler man turen i «utsikt for pengene», er Nattmålsfjellet en klar topp-5 når det gjelder de korte og enkle turene på Kvaløya.
Du kan velge å gå fra Ersfjordbotn eller Kattfjordeidet, hvorav sistnevnte er det enkleste. Ettersom vi holder til i Kattfjorden, har vi alltid gått fra parkeringen i Kattfjordeidet. Hvis du kommer fra Tromsø, ligger parkeringen på venstre side rett etter at du kommer opp til Kattfjordeidet. Noen hundre meter lengre bort starter stien, som er tydelig oppgått.
Turen går på god oppgått sti og berg, og er på knappe to kilometer én vei
Fra steinvarden på Nattmålsfjellet får du den beste utsikten jeg noen gang har sett fra 297 meters høyde over havet. Herfra ser du rett ut på de taggete tindene på den andre siden av Ersfjorden, og videre ut i havgapet.
Bor du i Tromsø sentrum og har kun tid til én liten tur på Kvaløya uten å kjøre for langt, så bør du absolutt velge denne.
TO FJORDER: Fra toppen av Nattmålsfjellet ser du Ersfjorden til venstre og den store Kaldfjorden til høyre.
Tverrfjellet
Dette er fjellet jeg gikk på ski til ilamme foreldrene mine for mange år siden. De siste årene har jeg kun vært her om sommeren, og dermed gått sommerstien opp fra parkeringen. Hvis du kjører over Kattfjordeidet fra Tromsø, er dette det siste lille fjellet du kommer til på høyre siden før nedstigningen til Kattfjorden. Her er det flere parkeringsplasser langs veien på begge sider den siste kilometeren, men den som ligger rundt en kilometer etter broa ved Kattfjordvannet ligger nærmest der stien til Tverrfjellet starter.
Første delen av stien går over myr, men det tar seg raskt opp gjennom bjerkeskog og så høyfjellsterreng.
Etterhvert kommer du helt inntil elven og fossefallene som stuper ned på høyre side fra Tverrfjellvannet, og herfra er det ganske bratt, men fortsatt god og trygg sti.
Når du kommer opp til det lille vannet under Tverrfjellvannet, slutter delvis den merkede stien. Men herfra er det enkelt å følge fossen det siste stykket opp til Tverrfjellvannet og videre opp til Tverrfjellets første utsiktpunkt på 525 meters høyde. Selv om det ikke er høyt, er stupet ned mot Kattfjorden nok til at jeg holder meg et stykke fra kanten.
Hvis du vil, og ikke lider av ekstrem høydeskrekk, kan du også følge stien videre innover til det høyeste punktet på 675 meter over havet. Men vær forsiktig, spesielt på forsommeren når det fortsatt ligger snø.
525: Den første toppen på Tverrfjellet er på 525 meter over havet, og gir god utsikt over Nordfjorden i Kattfjorden.Turen starter i molteterreng.Etterhvert får du Ersfjordtindene som bakvegg.Nedre Tverrvatn byr på avkjøling.
Hillesøytoppen
Lengre ut mot storhavet kommer du ikke, og selv om toppen er kun 211 meter høy, har du storslagen utsikt mot Senja i sør, Kvaløya i øst og klippeøya Håja i nord. Sistnevntes form ble brukt som inspirasjon ved bygging av Ishavskaterdralen i Tromsdalen.Så tenk på det neste gang du haster forbi den hvite kirken på andre siden av Tromsøbroa…
Fra Hillesøytoppen har du kongeutsikt til klippeøya Håja, som blant annet ble brukt som inspirasjon i tegningen og byggingen av Ishavskatedralen, eller Tromsdalen kirke som den offisielt heter.
Du kan nå Hillesøytoppen fra flere retninger, med dertil utsikt i flere retninger. Den korteste stien er på under en kilometer, og starter fra parkeringen rett nedenfor. Her er det ganske bratt, men det er lagt ut tau for å holde seg i nesten hele veien opp.
Jeg har ofte tatt den korte turen opp, og gått ned på sydsiden. Til tross for den relativt lave høyden, har turen ned trigget høydeskrekken. Men det er verdt turen, for maken til utsikt ned til hvite strender og turkis sjø skal man lete lenge etter. Forleden dag gikk vi ned på nordsiden, som viste seg å være lettere. Utsikten til Håjå er også en plussfaktor for å velge denne veien ned.
En liten funfact er at de fleste tilreisende tror at Hillesøy og Sommarøy er samme øy. Men både Sommarøy hotell og fjellet utenfor ligger på Hillesøy, og ikke Sommarøy. Sommarøy er nemlig øya mellom Kvaløya og Hillesøy.
NORDOVER: Stien på nordsiden er nydelig og godt oppgått. Hvis du har høydeskrekk, er denne et godt alternativ til sydstien ned, selv om begge ikke byr på de store utfordringene.Turen opp er bratt, men det er tau hele veien.
Laksetinden
Vil du se Senja, Sommarøy, Håja og Atlanterhavet uten å anstrenge deg for mye, så er dette turen å velge.
Følg veien fra Tromsø over Kattfjordeidet mot Sommarøy til du passerer tunnelen etter Sandneshamn. Herfra er det rundt tre kilometer til parkeringsplassen ved den store hvite stranden Sandvika, som også er parkeringsplass for turgåere til Laksetinden.
Når du har parkert bilen, gå opp til bilveien, og følg denne videre mot Sommarøy ca 200 meter. Da vil du se den merkede stien opp mot Laksetinden.
Første delen av turen går gjennom lyng og bjerkeskog, mens den siste halvdelen er forholdsvis bratt og går gjennom fjellrøys og stein. Stien er imidlertid tydelig hele veien opp.
Du passerer flere fine utsiktpunkt før du kommer til de første vindmøllene, men de forstyrrer ikke utsikten og toppen av fjellet. Kuriøst nok, hvis du aldri har hørt lyden av en vindmølle på nært hold, får du kjenne dette i det du passerer et par utgaver før du når toppen. Det er ikke en plass man har lyst til å være lenge…Og heldigvis forstsetter stien forbi disse enorme vingene.
Men utsikten fra den tidvis forblåste toppen ut mot Atlanterhavet, får deg til å glemme eventuell grumfing over de store vindmaskinene.
Nyt heller den flotte utsikten mot havet og øyene. Turen er på under fem kilometer én vei.
NEDOVER: På tur ned gikk vi inom denne utsiktskanusen. herfra ser vi Sandvika, Ørnflya. de ytre øyene utenfor Sommarøy, og Senjafjellene lengts bak.
Skihytta i Kattfjorden
Dette er turen for deg som ønsker å nyte flott utsikt, uten å måtte gå på kronglete stier. Fra parkeringsplassen ved Kattfjord skole eller fotballbane, er det knappe fem kilometer opp til Skihytta. Mesteparten av turen går på grusvei, som er den samme veien som brukes for tungstransport til vindmølleparken på yttersiden av fjellene mot Brensholmen og Laksetiden.
Selv om det fra et turperspektiv ikke er spesielt sjarmerende med lastebilene som kjører opp og ned, er det enkelt å gå på grus hvis du har dårlige knær eller ankler. Møtene med sau og rein veier dessuten opp for grus- og de sporadiske lastebilene som kjører opp og ned med fyllmasse. Utsikten mot Sjøtun og Kattfjorden, samt tindene på Kattfjordeidet, er også verdt turen.
Når du etter rundt fire kilometer kommer opp på fjellet, følger du grusveien til venstre istedet for å følge grusveien til høyre mot vindmøllene. Etter noen hundre meter stopper veien. Herfra ser du Skihytta på den andre siden av myra, og følger den lille stien de siste hundre meterne.
Vel framme har du utsikt til Malangen, store deler av Senja, Istindene i Bardu og Gisundet mellom Finnsnes og Senja.
Den flotte Skihytta ble satt opp i 2005 av Kvitfjellet Skilag, og er åpen for bruk for alle turgåere. Men bruker du hytta og veden som ligger klar, er det fint om du legger igjen noen kroner i støtte til skilaget, som holder denne fine hytta åpen for allmennheten.
SOLVEGGPAUSE: Det er ikke høyere drøye 350 meter, men utsikten rekker helt til Bardu og Gisundet ved Finnsnes.
Ørnfløya
Her snakker vi om storslagen utsikt uten stor innsats. Ørnfløya er ikke mer enn 154 meter høy, og er den forholdsvis lille halvøya ved Brensholmen, nærmere bestemt mellom den hvite stranden Sandvika og Sommarøy.
Stien har moderat stigning hele veien, og er veldig lettgått. Den starter et par hundre meter i retning Brensholmen fra krysset der veien til Sommarøy og Brensholmen deler seg, når du kommer fra Tromsø.
Etter noen hundre meter på jordsti kommer du over på berggrunn, og du kan velge flere parallelle spor opp.
Ørnfløya har to topper, og det er topp nummer to som gir deg den fineste utsikten. Her er du Sommarøy og Hillesøytoppen, med skjærgården og de mange holmene og hvite strendene. Du har også Håja, Sessøya i nord og nordøst, mens Senjas taggete fjell og Gisundet ligger som en vegg i sør.
Snur du deg, ser du Kvaløya og vindmøllene på Laksetinden og videre sørover.
Turen opp og ned er på rundt tre kilometer tilsammen, og passer godt for småbarnsfamilier.
Turen er ypperlig hvis du er på jakt etter vakker solnedgang eller midnattsol om sommeren, eller nordlys i vinterhalvåret.
Det er en liten parkeringsplass ved siden av veien rette ved stien. På store utfartsdager kan du også parkere langs veien, ved Sandvika, eller ved vis a vis utkjørselen til Naustvllvollveien, ifølge ut.no.
BILLIG UTSIKT: Turen opp er kort, men utsikten ubetalelig. Senja og Sommarøy rett ut.Går du opp til Ørnfløya, bør du skrive deg inn i turboka.Blir det bedre enn dette?
Brosmetinden
Helt ytterst på Kvaløya ligger bygda Tromvik. Du kjører over Sandnessundbrua og følger veien forbi Ersfjorden og videre utover til Tromvik. Ta så til venstre mot Rekvik rett før du kommer til Tromvik «sentrum». Kjøreturen tar ca en time fra Tromsø sentrum.
Ved Tromvik kan du velge mellom flere topper på mellom 500 og drøye 700 meters høyde.
Brosmetinden på 525 meter er den enkleste av tindene over Tromvik, og gir fantastisk utsikt i flere retninger.
Fra startpunktet, som ligger på det høyeste punktet ved veien mellom Tromvik og Rekvika, har du allerede vunnet et par hundre høydemeter før start.
Stien er godt merket, og starter ved parkeringsplassen til høyre for veien, vis a vis baksiden av de bratte Ersfjordfjellene.
Den første delen går gjennom lyng og fjellterreng, for så å følge kanten oppover mot toppen. Følger du stien, er du også på trygg avstand fra kanten, som stuper rett ned i sjøen mot Sessøya.
Fra toppen har du utsikt til nabotoppen Sørtiden, Skamtiden ytterst i Ersfjorden, Sessøya rett ut, Senja lengst ut til venstre, samt innover mot Tromvik og den nordligste delen av Kvaløya. Vengsøya kommer også til syne bak Sørtinden og liggr rett fram når du kommer ned til Tromvik igjen.
TOPPEN: Stupbratt rett ned, men enkel oppstiging på trygg og godt merket sti. Den høyeste tinden forut er Sørtinden på over 700 meter.
Krokskarvatnet
Men må ikke gå til topps for å nyte fjellet. Turen fra Nordfjordbotn i Kattfjorden til enden av Krokskarvatnet går langs vannet, som du kommer til etter å ha fulgt stien et par hundre meter fra hovedveien. Vårt utgangspuntk var parkeringsplassen som ligger på høyre side et par hundre meter før du kommer til Nordfjordbotn.
Stien fra parkeringsplassen går etterhvert over i myr, og etter myra bør du følge elven så nært som mulig til du kommer til begynnelsen på Krokskarvatnet.
Herfra følger du vannet til du kommer til den andre siden, der du ser den hvite lille stranden i enden av vannet. Enkelte strekninger har små oppgåtte tråkk og stier, men du må også gå over flere mindre steinrøyser.
Det er litt kronglete enkelt steder, men stillheten og de høye spisse fjellene på sørsiden av Ersfjorden gjør det verdt strevet. Når du er nesten framme, ser du en liten elv. Hvis du følger denne et stykke inn, vil du kunne krysse tørrskodd over steinene som ligger over elven.
Den lille stranden med det krystallklare vannet ved enden er også utrolig flott, og utsikten over vannet mot Durmålstiden på andre siden av Nordfjordbotn er en av de fineste jeg har sett. Om du tar et bad eller bare nyter en medbrakt lunjs og drikke, er stranden et perfekt sted å slappe av før tilbaketuren.
Vi gikk samme vei tilbake, men det er sikkert mulig å gå rundt vannet, og komme ut ved Nordfjordbotn den andre siden av Krokskarelva. Det er kun et par hundre meter å gå tilbake langs veien til parkeringsplassen.
Jeg målte ikke strekningen, og fant heller ikke noe om denne turen på nettet. Vi brukte en drøy time hver vei fra parkeringsplassen til enden av vannet.
MÅLET: Veien er kronglete, men belønningen er verdt strevet. Det nesten 900 meter høye Durmålsfjellet ruver i bakgrunnen.På vei inn dalen.bakside kommer til syne over vannet.Kattfordtindene viser sin bakside.Kjølig, men deilig.
Noen ganger er det ganske enkelt å sette seg mål, men den vanskelige delen er hvordan man til slutt klarer å nå dem. Alle kan sette seg et par mål. Det er ikke noen stor sak å lage seg mål som å trene mer, spise riktig mat, gå ned i vekt, tjene mer penger, bruke mer tid med familien, lære seg noe nytt etc. Men hvor mange av oss kan ærlig talt si at vi har oppnådd alle målene vi har satt for oss selv?
Her er noen enkle tips som kan hjelpe deg å oppnå de målene du ønsker deg.
1. Ha et sterkt ønske eller en svært god grunn
Mange ganger setter vi oss mål uten å tenke så mye på dem. Er dette noe vi virkelig ønsker oss? Er dette noe du selv virkelig vil, uten å være påvirket av noen andre ? Du må klare å skape en sterk positiv følelse rundt målet ditt. For å skape positive følelse må du identifisere så mange årsaker som mulig til hvorfor du vil oppnå målet ditt. Hvorfor er dette viktig for deg?
Den kan hjelpe å stille seg spørsmål som dette:
“Hvorfor ønsker jeg dette?”
“Hvorfor er dette viktig for meg?”
“Hva hvis jeg ikke når målet mitt, vil det bety noe?”
“Hvilken forskjell vil det gjøre dersom jeg oppnår målet mitt?”
Ved å ha ærlige og oppriktige svar på disse spørsmålene, vil du skape deg et solid emosjonelt fundament for ditt neste steg videre for å oppnå ditt mål.
2. Finn en enkel måte å følge opp din vei mot målet
En av de vanligste årsakene til at vi ikke klarer å oppnå målene våre er fordi vi noen ganger blir frustrerte og skuffet når ting ikke går som vi planlagte. Vi har lett for å miste tålmodigheten og stoppe å prøve. En enkel og effektiv løsning på dette problemet er å finne en meningsfull og realistisk metode å følge veien din frem til mål. Da vil du lettere se at du alltid har progresjon fremover selv om du ikke alltid får de del resultatene du vil underveis.
For eksempel, ditt mål er å starte opp for deg selv. En ting du kan gjøre for å måle din progresjon er hvor mange oppgaver eller ting du kan gjøre som hjelper deg å nærmere målet ditt, uavhengig av om oppgaven eller tiltaket blir en suksess.
Tilbake til eksempelet, du kan ha skrevet ned 3 forretningsideer, tatt 5 telefonsamtaler til mennsker for å be om råd. Selv om ingen av disse ideene kan brukes til noe vil du ha tatt flere steg fremover for å oppfylle din drøm. Fordi du har gjort 8 ting ( 3 forr.ideer + 5 tlf) er dette progress uavhengig om de fører til noe.
For å oppnå noe som helst av betydning betyr å oppleve mange små suksesser og feilskjær på veien. Så lenge du fortsetter å prøve, fortsetter fremover og jobber mot målet ditt vil du til slutt nå målet ditt. Så enkelt er det!.
3. Du må ha fokus på å tilbringe nok tid på å nå dine mål
Et vanlig feilskjær er at mange ikke bruker nok tid på å nå målet sitt. Vi tenderer til å underestimere mengden tid det tar å oppnå noe vi virkelig vil. Frem til vi vet dette, har vi tendens til å bli utålmodige når ting ikke skjer raskt nok. Dette utålmodighetsstadiet vil eventuelt sabotere målet vårt.
Så dersom du vil oppnå noe men ikke vet hvor lang tid det vanligvis tar for andre å gjøre det, dra og undersøk litt, få litt svar slik at du har en realistisk ide hvor lang tid ting tar. For eksempel, hvis du vil tjene 1 million kroner, spør mennesker som har oppnådd dette hvor lang tid det tok dem. Husk også å spørre dem hvor mange timer de arbeidet hver dag i snitt og det totale antall timer de arbeidet før de oppnådde sitt mål.
4. Gjør det til en vane å repetere dine mål og planer hver dag
En ting som kan hjelpe deg å realisere ditt mål er å være konsistent. En enkel måte å gjøre dette på er å gjøre det til en vane å repetere dine mål og planer hver dag.
Prøv en 30 dagers plan for å etablere en ny vane. Hver dag i de neste 30 dagene skal du tvinge deg selv til å finne tid til å repetere dine mål og planer, tenke på dem og reflektere status og ditt neste trekk. Ikke gi deg. Jeg kan forsikre deg at etter 30 dager vil du gjøre dette hver dag på autopilot uten uten å trenge påminning.
Vi vil alle gjerne oppnå noe som er betydningsfullt og som er viktig for andre og oss selv. Men vi vil ikke klare dette uten en handlingsplan. Ved å følge trinnene over vil vi alltid ha en plan, noe å støtte oss på, noe som holder oss gående når vi møter motgang og tilslutt vil vi oppnå et hvilket som helst mål vi setter oss.
Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Elsker bloggen hans. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her.
Jeg vil anbefale alle å ha en økonomisk reserve. Dette er noe du bør ha på plass før du begynner å investere i for eksempel aksjer og eiendom.
Forbrukslån, altså lån du tar opp for å kjøpe møbler, tv og andre forbruksvarer, er lån som ofte har en svært høy effektiv rente. Noe av det smarteste du kan gjøre økonomisk sett, er derfor å holde deg unna slike lån. Samtidig kan man komme i situasjoner der man raskt har behov for penger, for eksempel når bilen streiker eller vaskemaskinen slutter å virke. I slike situasjoner er det viktig å ha en reserve stående lett tilgjengelig på en bankkonto.
Det er mange meninger om hvor stor den økonomiske reserven bør være. Noen mener man bør ha en halv årslønn stående på konto, men dette mener jeg er altfor mye. Har du god forsikringsdekning, vil det være lite sannsynlig at du får uforutsette utgifter som er så store at du får behov for et så stort beløp. To månedslønner bør være tilstrekkelig for de aller fleste. Har du i tillegg en del midler plassert i likvide markeder, som for eksempel i aksjer eller fondsandeler, vil du kunne innløse noen av disse dersom alle dine eiendeler skulle trenge reparasjon på samme tid.
Når du skal bestemme deg for hvor stor økonomisk reserve du skal ha, må du også ta hensyn til den livssituasjonen du befinner deg i. En person som bor i et gammelt og stort hus, har to biler og stor familie, trenger naturligvis en større reserve enn en enslig person som bor i en liten, moderne leilighet og som ikke har bil. Sannsynligheten for at førstnevnte person skal få behov for ”krisemidler”, er mye større enn at sistnevnte person skal få det. Dette bør gjenspeiles i størrelsen på den økonomiske reserven.
Selv om den økonomiske reserven ikke utgjør et stort beløp, er det viktig at du sørger for å få høyest mulig rente på disse pengene. Hold deg oppdatert på hvilke banker som gir høy rente. Oppdaterte oversikter over dette finnes flere steder på internett. Ikke vær redd for å bytte bank. Viktigheten av å ha et langvarig kundeforhold til en bank har blitt mye mindre de senere årene. Vær også klar over at storbankene som regel kommer dårlig ut når det gjelder rentenivå. Jeg anbefaler at du minimum én gang i året sjekker om renten du oppnår på reserven din er god nok. Er det stor differanse mellom den renten du har og den renten du kan oppnå i en annen bank, ikke nøl med å bytte bank.
