Category: My way to financial independence

Ni steg til økonomisk uavhengighet

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Bloggen til Vidde er en av mine personlige favoritter innenfor personlig økonomi og jeg har selv fulgt bloggen over flere år. Dette innlegget viser grunntanken vedrørende veien til økonomisk uavhengighet.

Har lånt utdrag fra et av mine favoritt innlegg. Vil du lese mer av innlegget eller mer av øvrige innlegg på Pengebloggen, følg linken http://pengeblogg.bloggnorge.com/category/ni-steg-til-%c3%b8konomisk-uavhengighet/

 

Ni steg til økonomisk uavhengighet

Mange drømmer om økonomisk uavhengighet, det vil si en situasjon der man ikke er avhengig av å arbeide for å ha nok penger til å leve det livet man ønsker. Mange tror dette er en utopisk drøm, og at det ikke er mulig å slutte å arbeide før man når pensjonsalder, med mindre man vinner i  Lotto eller på annen måte plutselig får en stor sum penger.

I realiteten er økonomisk uavhengighet fullt mulig for veldig mange. Riktignok må man være villig til å ofre noe for å klare å oppnå dette, og for de fleste vil det ta mange år, men gjort på riktig måte, trenger ikke veien mot økonomisk uavhengighet være så tung og vanskelig som man kanskje skulle tro.

Hvor lang tid vil det ta å oppnå økonomisk uavhengighet? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, men det vil særlig være to forhold som påvirker hvor lang tid dette vil ta. Det ene forholdet er din økonomiske status per i dag. Dersom du har svært høy gjeld, lav eller ingen arbeidsinntekt og veldig dårlige økonomiske vaner, vil det opplagt ta mange år. Dersom du derimot har lite gjeld, høy arbeidsinntekt og allerede er bevisst viktigheten av det å spare, vil det selvfølgelig ta færre år. Det andre forholdet er hvor mye du er villig til å stå på og ofre for å oppnå dette målet. Noe fasitsvar er altså ikke mulig å gi, men dersom vi begrenser oss til personer som har fast arbeidsinntekt per i dag og som er villige til å prioritere dette høyt, vil mange kunne oppnå økonomisk uavhengighet i løpet av 5 – 20 år. Dette høres kanskje mye ut, men hvis du for eksempel er 35 år i dag og bruker 15 år på å oppnå økonomisk uavhengighet, vil du kunne slutte å arbeide når du er 50. Du vil da kunne dyrke hobbyer, reise og gjøre alt annet du har lyst til i 15 – 20 år mer enn de som arbeider helt til de blir alderspensjonister.

Nedenfor følger Pengebloggs ni steg til økonomisk uavhengighet. Jeg vil understreke at dette kun er én mulig vei mot dette målet, og at det er fullt mulig å gjøre det på andre måter. De ni stegene vil passe for deg som har middels risikotoleranse. Tar du høyere risiko, vil du kunne oppnå økonomisk uavhengighet på kortere tid.

Stegene er kun ment som en summarisk oversikt. Mer informasjon om det enkelte steg vil du finne i øvrige innlegg på Pengebloggen.

1. Ta ansvar for egen økonomi

Det første steget innebærer at du fullt og helt må ta ansvar for din egen økonomi. Din økonomiske status per i dag er du selv ansvarlig for, og din inntektsutvikling framover kan du i stor grad påvirke selv. Du må altså slutte å skylde på din oppvekst, din familie, myndighetene, arbeidsgiver og konjunkturene – du må selv ta 100 % ansvar for egen økonomi.

2. Kutt kostnadene slik at du maksimalt bruker 80 – 90 % av utbetalt lønn

Du vil aldri oppnå økonomisk uavhengighet dersom du løpende bruker alt du tjener. Dette gjelder helt uavhengig av hvor høy inntekt du har. Du må altså forenkle livet ditt og kutte kostnadene dine så mye at du kan sette av minst 10 – 20 % til sparing. Jo høyere andel du klarer å spare, jo raskere vil du kunne oppnå økonomisk uavhengighet.

3. Spar opp en økonomisk reserve

Uventede kostnader oppstår når du minst venter det, og dersom du ikke har noe penger stående, er det sannsynlig at du må ta opp et dyrt lån når vaskemaskina går i stykker eller bilen plutselig må ha en dyr reparasjon. Spar derfor opp to månedslønner på en høyrentekonto, og ikke bruk disse midlene, med mindre det er helt nødvendig. Det er altså ikke tillatt å bruke disse midlene til en dyr ferie eller til å kjøpe nye møbler. Den økonomiske reserven skal kun brukes til uforutsette kostnader.

4. Øk inntekten gjennom kontinuerlig kompetanseøkning

Sett av 20 – 60 minutter hver dag til å øke kompetansen din. Sørg for at dette er ny kunnskap som gjør at du på sikt vil bli en mer verdifull arbeidstaker, og bruk denne nye kunnskapen for alt den er verdt til å oppnå høyere arbeidsinntekt. Etter hvert som inntekten øker, sett av mest mulig av denne økningen til sparing.

5. Betal ned all dyr gjeld

Kredittkortgjeld, forbrukslån, billån osv., er som regel gjeld med høy effektiv rente. Slik gjeld må du kvitte deg med så raskt som mulig. Har du flere typer slik gjeld, betal først ned den som har høyest effektiv rente.

6. Betal ned boliglånet til et komfortabelt nivå

Hva som er et komfortabelt nivå på boliglånet, avhenger av flere forhold. En tommelfingerregel er at boliglånet er på et komfortabel nivå når det ikke utgjør mer enn 60 % av verdien av boligen. Videre vil jeg si at lånet ikke bør være høyere enn at du med letthet kan betale renter og avdrag, selv om lånerenten skulle bli 10 %. Når boliglånet ditt tilfredsstiller begge disse kravene, er du klar for neste steg.

7. Fordel sparingen med 50 % i aksjefond og 50 % til nedbetaling av boliglånet

Når boliglånet ditt har nådd et komfortabelt nivå, skal du fortsette å betale ned boliglånet med 50 % av ledige midler. De øvrige 50 % av ledige midler skal du investere i aksjemarkedet. Begynn med et globalt aksjefond. Å investere kun i det norske aksjemarkedet, er for risikabelt. Se videre etter et fond med lave kostnader. Dette er langsiktig investering, så kostnadene har mye å si for den totale avkastningen over tid.

8. Når boliglånet er nedbetalt, fortsett å spare 50 % i aksjefond og 50 % på høyrentekonto

Når du har nedbetalt alt av gjeld, vil du for alvor se at formuen din begynner å stige kraftig i verdi. Fortsett å investere 50 % av ledige midler i aksjemarkedet. Øvrige ledige midler plasserer du på høyrentekonto. Sjekk jevnlig, minst to ganger per år, at du har gode betingelser på høyrentekontoen. Ikke nøl med å bytte bank, dersom du ser at andre banker tilbyr høyere rente.

9. Ta tiden til hjelp

Når du har kommet så langt, er det bare å ta tiden til hjelp. Fortsett å arbeide for økt inntekt, hold kostnadene nede og hold fram med å plassere 50 % i aksjemarkedet og 50 % på høyrentekonto.

Når kan du si at du er økonomisk uavhengig? Dette er også et spørsmål det ikke finnes noe fasitsvar på. For det første avhenger dette av hva du har tenkt å gjøre når du blir økonomisk uavhengig. Skal du i stor grad slappe av hjemme og være mer sammen med familien, vil du trenge mindre penger enn dersom du har store planer om å reise verden rundt på første klasse. Videre vil dette avhenge av alderen din når du slutter å arbeide. Oppnår du økonomisk uavhengighet i relativt ung alder, bør du kunne leve av kun avkastningen av din oppsparte formue, ihvertfall i starten. Er du noe eldre når du blir økonomisk uavhengig, kan du godt tære litt på selve formuen helt fra starten av. Et greit utgangspunkt kan være å spare opp 20 ganger årlig behov. Dersom du for eksempel ser for deg at du vil trenge kr 500.000 per år fra du slutter å arbeide, må du spare opp ti millioner kroner.

7 tips for å unngå prokrastinering og få ting gjort

by vibeckemarkhus, posted in My way to financial independence

Du har utsatt regnskapet lenger enn lengst, og nå er det bare 2 dager til selvangivelse og næringsoppgave skal leveres… Du titter hjelpesløst bort på den sprekkferdige bæreposen med bilag samtidig som hjernen febrilsk oppsummerer alt som skal gjøres. Hjelp!

Oppgaven føles fullstendig overveldende og kjedelig. Uten å helt vite hvorfor, lukker du plutselig regnskapsprogrammet på pc’en og logger på Facebook… Prokrastinering er et faktum.


(Illustrasjonsfoto: Dreamstime.com)

“Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte.” – Dawson Trotman

Hva er prokrastinering?

Prokrastinering kan kort oppsummeres som kunsten å utsette og velge bort viktige presserende gjøremål til fordel for unyttige gjøremål som får oss til å ha det bra akkurat nå.

Det finnes flere teorier for hvorfor vi prokrastinerer. I boken «Beyond the Pleasure Principle» fra 1922, forklarer Sigmund Freud prokastinering som en direkte årsak av det han kaller «lyst- og realitetsprinsippet».

Ifølge Freud ligger det i den mennesklige natur å prokrastinere. Derfor er lystprinsippet det dominerende hos alle unge mennesker. Vi higer etter alt det vi oppfatter som lystbetont, og unngår med nebb og klør alt som virker kjedelig og smertefullt. Når vi gradvis modnes, utvikles realitetsprinsippet i større eller mindre grad. Det er realitetsprinsippet som får oss til å gjennomføre en lite lystbetont oppgave, selv om den ikke gir oss en umiddelbar «gevinst» i form av å være morsom eller på annet vis givende.

Prokrastinering er kanskje mennesklig, men det er likevel en mager trøst når du har kastet bort hele formiddagen uten å fått gjort noe som helst (bortsett fra å slå den gamle tertrisrekorden selvsagt…).

7 konkrete tips mot prokrastinering

“Hemmeligheten bak å komme seg videre, er å starte. Hemmeligheten bak å starte, er å bryte opp den store overveldende oppgaven i små håndterlige oppgaver, for deretter å umiddelbart starte på den første.” – Mark Twain

1. Del opp store overveldende oppgaver i små håndterlige biter. Når vi står ovenfor store komplekse oppgaver, som f.eks. i eksempelet med regnskapet tidligere i artikkelen, prokrastinerer vi ofte fordi oppgaven føles fullstendig overveldende. Du vet verken hvor du skal starte eller avslutte. Det hele føles håpløst!

Løsning: Sett deg med penn og papir og skriv opp en liste over alt som skal gjøres. For å komme igang kan det være en god ide å sette det aller enkleste punktet øverst på lista.

2. Belønn deg selv underveis. Lokk deg selv med små belønninger underveis. Si f.eks. til deg selv at når du har gjennomført de 4 første punktene på listen du skrev i punktet over, kan du ta en hel time pause hvor du kan gjøre hva du vil.L

3. «Ingentingmetoden». En av årsakene til at vi prokrastinerer er frykten for ikke å prestere bra nok (perfeksjonist), eller om vi i det hele tatt klare å gjennomføre oppgaven. Dersom oppgaven attpåtil er kjedelig, kombinert med det faktum at vi alltid har mer lystbetonte gjøremål innen rekkevidde – er prokrastineringsfella satt. Virker oppgaven du skal gjøre lite nok lystbetont, kan tilogmed koppoppvask og gulvvask fremstå som morsomme aktiviteter! Enda verre er det om du jobber på datamaskinen. Med internett-tilknyttning byr pc’en på en endeløs mengde prokastineringsmuligheter som Facebook, diskusjonsforum, nettaviser og spill for å nevne noen.

Løsning: Ingentingmetoden går ganske enkelt ut på å ikke tillate seg andre gjøremål enn den aktulle oppgaven du har satt deg som mål å gjennomføre – eller å gjøre ingenting.

Eksempel: Si til deg selv at nå skal jeg sitte ned i 2 timer. I denne tiden har du kun lov til å gjøre en av to ting, enten oppgaven du har satt deg fore, eller ingenting. Ikke gå fra bordet og hente kaffe, ikke slå på radioen, ikke surfe på Internett, ikke gå ut med søpla – du skal sitte i den stolen i de 2 timene.L

Når du avgrenser prokrastineringsmulighetene på denne måten til kun å sitte og se ut i løse lufta, vil du bli overrasket over hvor mye som faktisk blir gjort i den avmålte tiden. En av hovedårsakene til at vi prokastinerer er at det alltid finnes noe morsommere å gjøre. Når vi begrenser disse alternativene til å sitte rett opp og ned i en stol, blir plutselig oppgaven ikke så kjedelig likevel. Prøv det!L

4. Kneble perfeksjonisten i deg. Som jeg nevnte innledningsvis i punkt 3, er perfeksjonisme er av årsakene til prokrastinering. Vi kvier oss for å starte på en oppgave fordi vi usikre på om vi klarer å gjennomføre den 100% perfekt.

Løsning: Sett av et gitt tidsrom til å gjøre oppgaven helt uten krav. Eller enda bedre, gjør ditt aller verste og se hvor dårlig det er mulig å gjøre det!

Denne metoden fungerer særlig bra når du står ovenfor kreative oppgaver som f.eks. å designe en nettside eller å skrive en tekst.

5. Flytt presset til NÅ! Motivasjonen for å utføre en oppgave er for de fleste av oss mindre jo lenger frem i tid deadline for å være ferdig befinner seg. Hvor ofte har du ikke hørt folk si «jeg jobber best under press»? Men tenk hvor deilig det hadde vært å slippe det umennesklige presset det er å skulle gjøre hele regnskapet ferdig 2 dager før innleveringsfristen.

«Hemmeligheten bak suksess er å lære å bruke smerte og lyst, istedet for å la smerte og lyst bruke deg. Hvis du gjøre det, er det du som er sjefen i livet ditt. Hvis du ikke gjør det, kontrollerer livet deg..» – Anthony Robbins

Når det er lenge til innlevering føles orket med å sette igang med regnskapet langt større enn lysten til å ferdig. Hva skjer så når vi nærmer oss deadline? Jo, vi begynner å se for oss konsekvensene av hva som skjer om vi ikke blir ferdig i tide. Plutselig kjenner vi at orket med å gjøre regnkapet kjennes mindre smertefullt enn alternativet , som er å ikke ble ferdig i tide.

Løsningen for å slutte å utsette ting til absolutt siste liten er å kjenne på det presset du pleier å føle like før deadline langt tidligere. Forsterk de negative følelsen av å ikke blir ferdig i tide, samtidig som du forsterker den gode følelsen det hadde vært å bli ferdig.

Noe å tenke på:

  • Hvor mye penger taper firmaet mitt i året på at jeg stadig utsetter ting? (smerte)
  • Hvor mye mer hadde jeg tjent, og hvor mye ekstra fritid hadde jeg ikke fått om jeg om jeg hadde gjort alle oppgaver med det samme uten å vente til i morgen? (lyst)

6. Start dagen med oppgaven du gruer deg aller mest til.

«Hvis jobben din er å spise en frosk, er det best å gjøre det med det samme du står opp. Og hvis det er jobben din å spise to frosker, er det best å spise den største først.» – Mark Twain

En oppgave du gruer veldig for blir liggende og kverne i hodet og bygger seg større og større jo lenger du utsetter den. Ved å utføre (spise frosken) denne oppgaven som det aller første du gjør om morgenen, sparer du deg selv for denne unødige pinen.

Som en ekstrabonus kommer du sannsynligvis til å føle deg helt topp resten av dagen – proppet av energi og mot til neste oppgave på lista som nå kommer til å virke som en rolig tur i parken sammenlignet med den fæle frosken!

7. Gi etter for lysten til å gjøre noe annet – men vent først i 15 minutter.Uansett hvor mye du disiplinerer deg. Innimellom vil selv den mest viljesterke bryte sammen, og gi etter for trangen til å gjøre noe helt annet enn den planlagte oppgaven. Det er nettopp da du kan dra dette tipset opp av ermet. Kall det gjerne «førstehjelpgrep» mot prokrastinering.

Det er da du skal si til deg selv: Greit! Jeg skal gi meg selv lov til å sjekke e-posten eller favorittnettavisen, rydde ut av oppvaskmaskinen eller lage meg et heidundranes smørbrød (eller hva det nå er den midlertidige flukten fra den kjedelige oppgaven måtte være) – om 15 minutter. Og når de 15 minuttene har gått. Kjenn etter. Er lysten der fortsatt? Sjansen er nemlig stor for at den har forsvunnet…

Innlegget er hentet herfra

3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

by vibeckemarkhus, posted in Motivation, My way to financial independence

3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

© Kristina Afanasyeva | Dreamstime.com

Foto: © Kristina Afanasyeva | Dreamstime

Innlegget er skrevet av flinkeste Henrik Larsen. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans her

Regnestykket for din personlige økonomi er egentlig veldig enkelt, penger inn minus penger ut og det er ingen vits å gjøre det vanskeligere enn det egentlig er. Følger du disse tre sunne økonomiske prinsippene vil du over tid få en sunn, stabil og romslig økonomi.

Det er nesten litt underlig å studere hvordan ulike personer håndterer økonomien sin på så mange forskjellige måter og hvordan personer med det samme økonomiske utgangspunktet kan produsere så varierende resultater. Mens noen lever fra lønning til lønning og knapt får endene til å møtes, så vil andre personer med den samme lønningen kunne spare seg opp store buffere og ha en romslig økonomi. Hemmeligheten deres er ingen hemmelighet, de lever etter noen enkle økonomiske prinsipper som er allment kjent basert på sunn fornuft. For noen kommer dette helt naturlig, mens andre må jobbe litt mer for å få det til.

Uansett hvordan du vrir og vender på det så er personlig økonomi i utgangspunktet veldig enkelt. Det som imidlertid gjør det hele mer komplisert er vår egen personlighet, følelser og tilbøyelighet for å gjøre det som må til. For selv om personlig økonomi er enkelt, så er det å tilvenne seg nye sunne økonomiske vaner sannsynligvis like vanskelig som å vende andre vonde vaner. Det tar tid og krever viljestyrke, men det er absolutt mulig med riktig fokus og innstilling. Her følger tre sunne økonomiske prinsipper som vil kunne gjøre underverker for økonomien din.

«The safest way to double your money is to fold it over twice and put it in your pocket.» – Frank McKinney Hubbard

 

1. Lev under evne

Å leve under evne er selve grunnprinsippet i en sunn personlig økonomi. Den gode gamle «bruk bare penger du har»-regelen er fortsatt gyldig selvom det i disse dager ser ut til å være mer unntaket enn regelen for mange. Å bruke penger en ikke har er kun for dem som ønsker seg sine 15 minutter med berømmelse på luksusfellen på tv3. Det er rett og slett ikke en bærekraftig måte å håndtere sin egen økonomi. For de som ønsker seg en romslig og sunn økonomi handler det om å tilvenne seg en levestandard som er godt innenfor de økonomiske rammene en har.

En må ikke ha den misoppfatningen at det å leve under evne innebærer å kutte ned på livskvaliteten. Livskvaliteten er ikke korrelert med forbruket ditt. Det handler om å finne ut av hva som er nødvendig for at du skal være lykkelig og så prioritere dette istedet for det forbruket som ikke leder til annet enn øyeblikkelig tilfredsstillelse der og da, slankere lommebok og mer søppel. En som lever under evne er gjerne mer bevisst på sitt forbruk og hvordan få mest mulig verdi igjen for de kronene som går ut. Å leve under evne handler rett og slett om å prioritere det som gir livskvalitet igjen for pengene og nedprioritere resten. Bieffekten av å leve etter dette prinsippet er en betydelig romsligere økonomi som igjen byr på mer trygghet, frihet og muligheter. Er ikke dette en herlig bieffekt så vet ikke jeg.

I boken «The Millionaire Next Door«, som presenterer resultatet av en stor undersøkelse av millionærene i USA avsløres prinsippet om å leve under evne som en av de viktigste prinsippene som har gjort millionærene til millionærer. Umiddelbart vil du kanskje tenke, selvsagt kan de leve under evne, de har jo så mye penger! Men en av grunnene til at de har så mye er jo nettopp fordi de levde under evne helt fra start og fortsetter å gjøre det.

Lever du under din evne, så vil du også øke den!

2. Betal deg selv først

Du jobber hardt og står i hver dag. Du ofrer deg selv og tiden din fem dager i uken for å få lønningen din, så hva gjør du når du endelig får den? Jo, du betaler alle andre. Du deler ut pengene til alle og enhver. Frisøren, butikkkjedene, bensinstasjonen, reisebyråene, kioskene, kaféene, utestedene, alle vil ha kloen i dine hardt tjente penger. Er du som folk flest så gir du dem også velvillig bort og sitter kanskje igjen med noen kroner til deg selv i slutten av måneden. Alle andre sine kontoer har blitt fylt opp bortsett fra din! Du jobber altså hardt for å fylle opp andre sine kontoer, hvorfor gjør du det?

Å betale seg selv først er det stikk motsatte av beskrivelsen over. Istedet for å se om det er noe igjen til sparing i slutten av måneden, så betaler du deg selv først. Du sparer i begynnelsen av måneden og lar resten være igjen til å leve for. Problemet med å gjøre det motsatt er at forbruket har en tendens til å tilpasse seg det du har til rådighet. Det er du som har jobbet så hardt og ofret så mye for disse pengene, da bør du også være første i rekken til å få betalt for det, ikke kiosken eller klesbutikken.

Å betale seg selv først er egentlig mer et verktøy til å leve etter prinsippet under punkt 1. Hvis du betaler deg selv først med en gang du mottar lønningen (helst da med automatisk trekk til f. eks sparekonto), så vil du automatisk leve under evne ved å leve på resten, og det uten å måtte kjempe mot dine lyster og innbilte behov.

Hvem fortjener pengene du har jobbet så hardt for? Kiosken eller deg selv?

 

3. Vent med å øke levestandarden

Å vente med å øke levestandarden er et fantastisk flott prinsipp å leve etter, rett og slett fordi det ikke går utover livskvaliteten din på noe vis. Du vil ikke merke noe til det annet enn at din personlige økonomi blir mer solid. Dette prinsippet bygger på det at det gjerne oppleves vanskeligere å gå ned i levestandard enn opp. Kanskje husker du studenttiden som en av de beste tidene i ditt liv? Men har du først mottatt den første store lønningen, kjøpt deg hus og bil, så er det vanskelig å tenke seg å gå tilbake til hybellivet. Det handler ikke bare om at det oppleves som vanskeligere, det blir også vanskeligere fordi en binder seg til stadig større økonomiske forpliktelser så snart en har «råd» til det.

La oss si at du får deg en ny jobb som betaler 40 000 kr mer i året. Hvordan ville du håndtert dette? Sannsynligvis vil du være glad for denne lønnsøkningen i den tro at det vil gi deg en mer romslig økonomi. Problemet er at forbruket ditt etter all sannsynlighet vil følge etter og hele lønnsøkningen forsvinner hen i den generelle økningen i forbruket. Mer penger gjør ikke nødvendigvis økonomien romsligere. Det er hva du velger å gjøre med de ekstra pengene som avgjør dette. Hvis du heller setter de 40 000 kr på konto og lever som før, så har du fått deg selv en romsligere økonomi uten at det har gått ut over levestandarden din.

How To Build Habits That Will Last All Year

by vibeckemarkhus, posted in Health and exercise, Motivation, My way to financial independence

A habit is something you do on the regular, almost without thinking. And yet—when it comes to forming new habits, it feels nearly impossible to get behaviors to become sticky. We exercise for a week before begging for the couch to take us back. We keep our online to-do list organized for a day before going back to our Post-it note system. We go to bed at 10:00 p.m. for one night before Netflix rears its beautiful head.

It isn’t as easy as plugging in the treadmill or signing up for a new app, but there are ways to give yourself some momentum and transform those good behaviors—whether they’re existing or hypothetical—into habits.

1. Start small and create milestones

BJ Fogg, a researcher at Stanford University, is the king of starting small with new habits. His program, Tiny Habits, encourages people to focus on building the habit itself, rather than worrying about how big the impact is.

Here’s an example: say you want to start a habit of jogging 30 minutes a day. To get this habit to stick, start tiny: jog for 10 seconds. Sounds ridiculous, yes, but it works. If you make it a habit to jog for 10 seconds every day, three things will happen:

  1. You’ll feel silly not doing it. It’s literally like 20 steps.
  2. You’ll probably jog for more than 10 seconds. Getting started on anything is the biggest hurdle—especially when it involves special equipment (in this case, jogging clothes and sneakers). Also, you’ll feel weird jogging to the end of your driveway and then just walking back. Especially if the neighbors are watching.
  3. You’ll build the habit. Although jogging for just 10 seconds every day won’t get you in shape, after a few weeks have passed, it will feel like part of your daily routine.

Once you’ve built up the habit, you can add to it incrementally. In our example, you’d start jogging for 30 seconds, and then a minute, and then three minutes, and soon enough you’ll be jogging for 30 minutes without stressing yourself out.

The same method works for less tangible habits, too. Let’s say you’re trying to be more on top of your calendar. Start with a weekly reminder to look over your calendar for the coming week. Each Monday morning when your alarm goes off, just take a minute to look at what events you have coming up for the week. Once you start doing that without thinking, try doing it every morning. Eventually, you’ll internalize the calendar checking—it’ll be a habit, and you won’t even need a reminder for it.

But how long will it take to get to that point where the habit is totally internalized? A 2009 study argues that it takes, on average, 66 days for a new habit to form. When you’re just starting a new behavior, 66 days will feel like a lifetime. (And to be clear: that’s the average—it might take much longer.)

That’s where milestones come in. By adding mile markers to our habits, not only do they seem more achievable, but according to the goal gradient hypothesis, we might work even harder to achieve them. So “jog every day for 30 minutes” is a massive goal. Every day? That’s tens of thousands of days if we actually do it forever. But if you add milestones—the first time you jog, the first week you jog every day, and so on—you’ll be more likely to build the habit.

In addition to starting small, you should be sure to only focus on one habit at a time.

2. Be specific

Exercise more! Sleep more! Read more!

Not helpful. Also: not habits.

Remember, behaviors are only habits when they happen regularly. Let’s say you currently exercise once a year. If your goal is to “exercise more,” you’ve succeeded as long as you exercise at least twice a year. Hate to break it to you: your biannual workout isn’t an exercise habit. So as you’re building habits, they need to be measurable. At the end of each day or week or month, you should be able to tell whether you’ve succeeded or failed during that time period.

So now your habit goals look like this:

Jog for 30 minutes a day! Sleep at least seven hours a night! Read one book a week, and your Apple News feed doesn’t count as a book!

Less catchy, but much more likely to turn into habits instead of one-off behaviors.

3. Figure out what’s stopping you from turning your behaviors into habits

You decide you’re going to jog for 30 minutes a day, but after doing it once, you stop.

Why?

That’s the key question. You need to figure out why you’re giving up on forming your new habit—and then take steps to fix it. Did you stop because you were sore the next day? Make sure you stretch before and after the jog. Did you stop because you ended up being late for work? Wake up earlier. Did you stop because you were bored? Listen to a podcast.

A lot of times, the reason you don’t do a thing is that you don’t want to start doing that thing. Our staff writer Justin has thoughts on how to start doing a thing when you really, really don’t want to. But when it comes to habit-building, you can also try to automate the start of that thing. For example, if your habit goal is to journal every day, and getting started is the hardest part, let the computer start it for you.

You can also figure out your positive triggers: what makes you get up and jog? Do you feel motivated after being exhausted by walking up a flight of stairs? Then walk up more stairs. Do you feel like you should jog after you talk to your friend who exercises every day? Talk to that friend more. And so on.

4. Plan ahead

Toby Stubblebine, the co-founder and CEO of goal-setting app Coach.me, says that a lack of situational planning is often the biggest hurdle when trying to reach habit-based goals. Here’s Stubblebine explaining the importance of having a plan when trying to give up sugar:

The idea is that when you get into a certain situation, you already know what you want to do. I don’t want to go out to dinner, have the dessert menu show up, and not have a plan … Without having thought ahead of time, we tend to stick to old habits.

It may seem daunting to sit down and evaluate all of the situations where you might be tempted to break a habit, but when the time comes, you don’t want to have to ad lib. Back to our jogging example, what happens if you have an early meeting and your regular jogging time doesn’t work? What if it’s raining and you usually run outside? Try to plan ahead for as many of these situations as possible so you know how you’ll adapt.

5. Stack habits

James Clear, author of Atomic Habits, says that one of the most powerful methods for building new habits is to stack them onto existing habits. Start with a habit that’s so ingrained you almost never miss it: logging in to your computer, walking to the train station after work, picking up your kid after practice. Because these habits are so secure, you can use them as triggers for new habits.

Here are some examples:

  • After logging in to your computer, read the top three news stories of the day (forming a habit to keep up with current events).
  • While walking to the train station, drink a full bottle of water (forming a habit of drinking more water).
  • Before picking up your kid from practice, throw away any trash that’s in the car (forming a habit of keeping the car clean).

Start with something you do every day around the same time and use that as a trigger to remind yourself to do your new habit.

6. Make it easy

To chefs, mise en place means getting all your ingredients organized before you start cooking. And think about how much more likely you’d be to cook dinner instead of ordering take out if all the ingredients were portioned out and lined up already.

Having whatever equipment you need easily available takes away the hurdle of getting started on a habit—and simultaneously acts as a reminder to do that thing.

For our jogging example, you’d make sure you had clean workout clothes and sneakers ready to go before go time. Or say you want to drink more water at work. Keeping a water bottle on your desk means you don’t have to get up to grab a glass of water; you can just reach out and take a sip while you’re working. And seeing the water bottle there all day acts as a reminder to keep up your habit.

7. Reward yourself

And now for the fun part. Every time you complete your habit, celebrate it. Charles Duhigg, author of The Power of Habit, is a big proponent of rewarding yourself after completing a habit. Duhigg’s approach to habits is based around cycles consisting of a cue or trigger, the habit itself, and then a reward.

Eventually, Duhigg says, “when your brain is exposed to a certain cue, it’ll kind of go on autopilot because it craves the reward it expects to come at the end.”

Make sure you reward yourself with something that’s valuable to you, but not something that defeats the purpose of your habit. If the reason you’re jogging is to be less sedentary, then rewarding yourself with an hour of TV probably isn’t the best.

Forming habits can feel like a slog, but once you’ve done it—once they’re real habits, not just forced behaviors—the slog will disappear. You won’t have to think about them anymore. And then you can work on breaking those bad habits instead.

_______

This article was written by Zapier Contributor.