Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 3 – Kjøp og avvent eller markedstiming?

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

Det finnes et hav av ulike meninger om hvordan man bør investere i aksjemarkedet. Noe av det som stadig diskuteres, er om man bør være inne i markedet til enhver tid, eller om man bør prøve å skape meravkastning ved å «time» markedet og selge seg ut når markedet faller.

De som anbefaler en «kjøp og avvent»-strategi (buy and hold), argumenterer med at det er umulig å time markedet. Ingen klarer systematisk å si når markedet har nådd bunnen eller toppen, og går man glipp av de få dagene i året da markedet virkelig «tar av», så vil den totale avkastningen bli vesentlig lavere. I tillegg er det slik at fondsbransjen ønsker at kundene skal være fullt investert til enhver tid. Da vil forvaltningshonorarene bli høyere, og fondene slipper det arbeidet som følger med dersom mange nok kunder stadig kjøper og selger seg inn og ut av fondet. At fondsbransjen nesten utelukkende anbefaler en kjøp og avvent-strategi er derfor ikke overraskende.

De som anbefaler å selge seg ut av markedet når det faller (market timers), argumenterer ofte med at man kan bruke historiske data til å utarbeide strategier som med stor sannsynlighet kan skape meravkastning. Ser man på historiske data, ser man for eksempel at enkelte måneder har gjort det mye bedre enn andre (desember og januar har for eksempel gjort det mye bedre enn september), enkelte år i den amerikanske «presidentsyklusen» har gjort det bedre enn andre år (det beste året er året før det er valg) og så videre. De argumenterer videre med at dersom man er ute av markedet de dagene i året da markedet virkelig faller mye, så vil den totale avkastningen blir vesentlig høyere (akkurat det samme argumentet som de som anbefaler en kjøp og avvent-strategi bruker, men med motsatt «fortegn»).

Et poeng som ofte ikke kommer fram i denne sammenheng, er den skattemessige fordelen som en kjøp og avvent-strategi har. Når man investerer i aksjer, skatter man i Norge først av verdistigningen når man selger. La meg illustrere dette med et eksempel. La oss si at en person investerer kr 10.000 i et aksjefond og lar pengene stå i ti år før han selger andelene. I løpet av disse årene oppnår han en avkastning på 10 % hvert år i gjennomsnitt. Andelene hans vil etter ti år ha en verdi på kr 25.900, og han må skatte 27 % av avkastningen på kr 15.900. Han vil sitte igjen med kr 21.600, som utgjør en avkastning på 116 % totalt sett. La oss så tenke oss at denne personen i stedet bytter fond hvert år. Han oppnår den samme årlige avkastningen før skatt, men på grunn av at han årlig må skatte av avkastningen, vil den totale avkastningen bli en god del lavere. Dersom han årlig skatter 27 % av avkastningen, vil han ende opp med kr 20.200 etter skatt, som utgjør en avkastning på 102 % totalt sett. Forskjellen i dette eksempelet er på 14 prosentpoeng, og den vil bli større jo høyere den årlige avkastningen er og jo flere år man investerer. Grunnen til at det blir slik, er at man ved å utsette beskatningen av verdistigningen i gjennomsnitt vil ha mer investert i markedet enn det man vil ha dersom man årlig må skatte av verdistigningen (man «låner» på en måte penger fra staten).

Som ved det meste annet som gjelder aksjemarkedet, er det svært vanskelig å gi noen absolutte anbefalinger. Å time markedet er vanskelig, men det er likevel mange som klarer det ofte nok til at de greier å skape meravkastning. Når det gjelder den skattemessige fordelen med kjøp og avvent-strategien, mener jeg at man ikke bør legge for mye vekt på denne isolert sett. Når man sammenligner ulike strategier, er det viktig at man tar hensyn til alle kostnader, og skattekostnaden er da en av dem. Netto avkastning etter at alle kostnader er dekket er hva man bør sammenligne (her har ofte akademiske studier store svakheter, pga. at de ofte ser bort ifra kostnadssiden for å gjøre beregningene enklere). Selv om jeg ikke vil gi en absolutt anbefaling på dette området, så vil jeg likevel sterkt anbefale deg å tenke igjennom hvor mye du orker å «vedlikeholde» porteføljen din i årene framover. Høy avkastning i aksjemarkedet skapes i de fleste tilfeller på lang sikt, og da bør man også ha en strategi som man klarer å følge på lang sikt. Personlig følger jeg nesten utelukkende en kjøp og avvent-strategi når det gjelder mine fondsinvesteringer. Dette er delvis på grunn av at den potensielle meravkastningen jeg kunne ha fått ved å prøve å time markedet er høyst usikker, og delvis på grunn av at jeg ønsker en portefølje som ikke krever for mye oppfølging.

Pengetips #9 – Henger du igjen i fortiden?

Verden endrer seg kontinuerlig, og det kan fort bli dyrt å ikke følge med på de endringene som er til gode for deg som forbruker.

Nedenfor følger tre symptomer på personer som henger igjen i fortiden. Gjelder noen av dem deg?

Bank med høye gebyrer. I dag finnes det mange banker som enten helt eller delvis har kuttet ut gebyrene. Finn en bank som ikke har gebyrer på de tjenestene du bruker mest. Typiske tjenester som du i dag kan få uten gebyrer er betaling av regninger i nettbank og bruk av kort.

Høye telefonregninger. De siste årene har konkurransen på telefontjenester økt kraftig, noe som har resultert i at prisene har blitt presset ned. Men det er veldig stor forskjell på hvilke priser leverandørene opererer med. Viktige spørsmål å stille seg: Trenger jeg egentlig vanlig fasttelefon lenger? Har jeg bredbånd og kan gå over til å ringe via internett? Har jeg et mobiltelefonabonnement med lave priser for mitt bruksmønster?

Høyere strømpris enn nødvendig. Veldig mange velger den lokale strømleverandører av gammel vane. Det er imidlertid blitt mye enklere å bytte strømleverandør de siste årene, så det er ingen grunn til å akseptere høye strømpriser fra den lokale leverandøren

Pengetips #30 – Kutt ut pengespill

Dersom du mener alvor og virkelig ønsker å bedre din økonomiske situasjon, bør du slutte å bruke penger på pengespill. Det er flere årsaker til at jeg mener at pengespill er bortkastede penger:

Sannsynligheten for å bli rik på pengespill er svært liten. Dette gjelder både spill som kun baserer seg på flaks, slik som Lotto, og spill der man kan dra nytte av å ha spesielle kunnskaper, slik som poker eller fotballtipping. Jeg kjenner for eksempel mange som er svært interessert i fotball og som bruker mye av fritiden sin til å se på og lese om denne idretten. Likevel kjenner jeg ingen som har vunnet noen særlig stor premie. Selvsagt vil man oppleve å vinne litt nå og da, men det hjelper lite å vinne 1000 kroner dersom man spiller for 2000 kroner.

Pengespill tar utgangspunkt i drømmen om rask rikdom. Som jeg har skrevet om tidligere, så er langsom rikdom bedre enn rask rikdom. De som opplever rask rikdom, er som regel ikke klar til å håndtere så mye penger, med det resultat at pengene forsvinner raskt igjen. De som derimot opplever langsom rikdom, venner seg gradvis til det å ha mer og mer penger. Man kan sammenligne det med å delta i en konkurranse hvor man skal løpe 10 kilometer. Hvem tror du ville kommet i mål på best tid – han som begynte å trene på løpet et halvt år i forkant og som gradvis økte treningsmengden, eller han som møtte totalt utrent til konkurransen?

Pengespill er dyr underholdning. I og med at pengespill på ingen måter bør se på som en investering, blir det eneste riktige å se slike spill som underholdning. Pengespill er dog en veldig dyr form for underholdning. Dette varierer selvsagt mye fra pengespill til pengespill, men som oftest forsvinner pengene raskt. Det er også lett å bli irrasjonell i en spillesituasjon og dermed bruke mer penger enn man strengt tatt har råd til.