Category: My way to financial independence

Innlegget er skrevet av fantastiske Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen hans under Millionærskolen

I forrige innlegg skrev jeg om de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å kutte kostnadene dine, du må lære deg å øke inntektene dine og du må lære deg å investere. De aller fleste bør begynne med å lære seg å kutte kostnadene sine. Grunnen til det er at det er denne ferdigheten som på kort sikt som regel vil gi de beste resultatene. Å øke inntekten vil i de fleste tilfeller ta noe tid, og for å kunne investere må man ha noen penger å investere. Å kutte kostnadene derimot, kan du begynne med allerede i dag.

De neste innleggene vil derfor ta for seg konkrete strategier for å kutte kostnader. Den første strategien er det som kalles å betale seg selv først. Med det menes at det første man gjør etter at man har fått utbetalt lønnen sin hver måned, er å sette av en viss prosent til sparing. Man betaler ikke strømregningen først, man betaler ikke NRK-lisensen først, man betaler ikke forsikringer først, men man betaler seg selv først. Du er din viktigste «leverandør» av framtidig frihet og lykke, så derfor bør du prioritere å betale deg selv først.

Hvis du har lest første pensumbok (The automatic millionaire), vil du huske at David Bach sterkt anbefaler at man skal betale seg selv først, og at dette er en mye bedre strategi enn det å sette opp et personlig budsjett. Innenfor litteraturen om personlig økonomi, er det nesten en kamp mellom de som anbefaler et personlig budsjett og de som anbefaler å betale seg selv først. De som anbefaler et personlig budsjett, er gjerne utdannet økonomer og jobber typisk som rådgivere i banker eller lignende. I løpet av sine studier har de lært seg at det å budsjettere er nyttig og viktig, og de er kanskje også av natur mennesker som liker å framstille verden systematisk gjennom Excel-tabeller. Problemet er at det å sette opp et personlig budsjett og føre regnskap hver måned er tidkrevende, og de fleste syns i tillegg at det er fryktelig kjedelig. Jeg vil derfor påstå at det ofte er et dårlig råd å sette opp et personlig budsjett. La meg bruke meg selv som et eksempel. Jeg setter ikke opp budsjett, jeg har ikke full oversikt over hva alle pengene mine brukes til, men klarer likevel å spare halve lønnen min hver måned.

I teorien skulle det å sette opp et personlig budsjett og det å betale seg selv først gi det samme resultatet. Om man budsjetterer med at man skal spare 10 % av sin utbetalte inntekt, eller om man betaler seg selv først 10 % av sin utbetalte inntekt, skulle jo ikke spille noen rolle. I praksis viser det seg imidlertid at det ofte er en stor forskjell. Når man budsjetterer, setter man gjerne av så og så mye til den kostnaden, så og så mye til den kostnaden og så videre, og det siste man gjør er å spare det som blir igjen. Men i løpet av måneden skjer det gjerne noe som man ikke har lagt inn i budsjettet, og vips så er det ikke stort igjen til sparing. I tillegg er det ofte slik at vi lar forbruket vårt påvirkes av det beløpet som til enhver tid står tilgjengelig på konto. Er sparing det siste vi gjør hver måned, vil det beløpet du skal spare stå tilgjengelig på konto hele måneden, og da er det fort gjort å bruke det til noe annet. Når man betaler seg selv først, vil det beløpet du skal spare, ikke stå tilgjengelig på kontoen din lenger enn noen timer.

Jeg setter dette litt på spissen nå. Det finnes de som syns det er nyttig å sette opp et personlig budsjett, og som i tillegg klarer å spare relativt mye. Er du en av dem, så vil jeg ikke anbefale å slutte med å budsjettere. Man skal ikke tulle for mye med noe som fungerer. Men er du i dag i en situasjon der du bruker hele lønnen din hver måned, vil jeg heller anbefale at du prøver å begynne å betale deg selv først.

Et vesentlig spørsmål er hvor mye du skal betale deg selv først. Som nevnt betaler jeg meg selv først om lag 50 % av utbetalt lønn hver måned, men jeg har brukt mange år på å komme opp på et så høyt nivå. Er du i startfasen, er 10 % er godt utgangspunkt. Er du i en veldig anstrengt økonomisk situasjon, kan du imidlertid begynne med en enda lavere prosent. Det viktigste er ikke hvor du starter, men at du øker denne prosenten over tid. Hvor raskt du skal øke prosenten, avhenger av mange forhold, men prøv ihvertfall å øke med ett prosentpoeng annenhver måned fram til du når 20 %. Når du betaler deg selv først 20 % av utbetalt lønn hver måned, vil du for alvor begynne å se at formuen din vokser i størrelse. Sett derfor gjerne dette som et konkret mål.

Innlegget er skrevet av Vidde. Les gjerne mer fra hans fantastiske blogg her:  pengeblogg

 

Å betale seg selv først er en enkel, men svært effektiv teknikk for bedre personlig øknomi. De aller fleste forsøker å spare på følgende måte:

1) Lønn inn på kontoen

2) Diverse kostnader i løpet av måneden

3) Spare det som blir igjen

For noen få fungerer en slik framgangsmåte greit, men de aller fleste vil ikke ha noe særlig igjen på konto når neste lønn kommer inn. Grunnen til dette er at de pengene du bruker på en måned (punkt 2) ikke bare går til ”livsnødvendige” utgifter, som mat og bolig, men også til alt det du kjøper som du egentlig ikke trenger. Uten å tenke over det, justerer de fleste forbruket sitt i forhold til den lønna de til enhver tid har. Dette har du sannsynligvis erfart selv etter ei lønnsøkning. Mest sannsynlig justerte du forbruket ditt, slik at du ikke sparte noe mer etter lønnsøkninga enn før. Dette er den måten mennesker flest automatisk opptrer på når det gjelder penger.

Ved å betale seg selv først, bytter man på rekkefølgen på punkt 2 og 3:

1) Lønn inn på kontoen

2) Spare en viss prosent av lønna

3) Diverse kostnader i løpet av måneden

Dette kan kanskje virke banalt, men tro meg, denne teknikken virker! Begrunnelsen for dette er nettopp det som ble nevnt ovenfor – nemlig at man ubevisst justerer forbruket sitt i forhold til det man til enhver tid har på konto.

Et vanlig spørsmål er hvor stor andel av lønna man skal betale seg selv først med. Det viktigste i begynnelsen er å komme i gang, ikke nødvendigvis å spare en veldig stor andel av lønna. Men det er selvsagt slik at du raskere vil nå dine mål, dersom du setter av en større andel til sparing. Et godt utgangspunkt er 10 % av netto utbetalt lønn. Setter du av 10 % av netto utbetalt lønn, og plasserer pengene på en god måte, vil du i løpet av noen år bygge deg opp en meget pen formue.

Synes du 10 % høres uoverkommelig ut, kan du selvfølgelig starte med en lavere prosent. Som nevnt er det viktigste at du kommer i gang. Har du derimot høy inntekt og ønsker å bli rik på kortest mulig tid, kan du sette av en høyere andel. Mange med høy inntekt bør uten særlige problemer kunne sette av 20-30 % av netto utbetalt lønn. Litt lavere levestandard i dag, mye større frihet og høyere levestandard i framtida. Forfatteren av boka The rules of wealth, Richard Templar, skriver at han alltid betaler seg selv først med 50 % av alt han tjener. Dette er en meget høy andel, men har man høy inntekt og lite gjeld, kan dette være et godt og ambisiøst langsiktig mål.

BUDSJETT VIRKER IKKE

Mange som gir råd om personlig økonomi, påstår fortsatt at et budsjett er ditt viktigste verktøy for å få kontroll over økonomien din. I teorien er et slikt budsjett en god idé. Man planlegger hva man skal bruke penger på, man fører regnskap, og man gjør opp status og lærer forhåpentligvis noe av avvikene når perioden er over. I praksis er det derimot kun noen få svært disiplinerte mennesker som får dette til å fungere.

Det er flere årsaker til at et budsjett ikke fungerer i praksis:

• Det er tidkrevende. Å sette opp et budsjett hver måned og å føre regnskap løpende krever mye tid. Når man får dette inn i fingrene, vil det selvsagt være en lettere jobb, men problemet er at de fleste gir opp lenge før de kommer så langt. Dessuten vil de fleste synes at dette er kjedelig å holde på med. Kjedelige oppgaver har som kjent lett for å bli nedprioritert.

• Vi klarer ikke å skille mellom nødvendige og unødvendige kjøp. De fleste av oss kjøper både nødvendige og unødvendige varer og tjenester hver eneste måned. Når vi setter opp et budsjett, er det lett å ta hensyn til de faste, nødvendige kostnadene, for eksempel kostnader knyttet til mat, transport, barnehage og husleie. De unødvendige kostnadene er det vanskeligere å forholde seg til. Vi kan selvsagt sette av en diversepost i budsjettet, men i praksis er det ofte vanskelig å sette en slik ramme på forhånd. Ofte klarer vi å lure oss selv til å tro at et unødvendig kjøp er nødvendig når vi står med varen i hånda. Når dette skjer, bryter budsjettet sammen.

Du lurer kanskje på om det finnes et godt alternativ til budsjett, og svaret er ja. Alternativet er å betale seg selv først. Dette er en mye mindre tidkrevende teknikk, den krever ikke at du skiller mellom nødvendige og unødvendige kjøp og sannsynligheten for å lykkes er mye større.

Jeg vil kun anbefale budsjett, dersom du setter opp budsjett i dag og har gode erfaringer med det. Har du ingen erfaring med budsjett, vil jeg ikke anbefale deg å prøve. Sannsynligheten for at du får minimalt igjen for arbeidet, er stor. Sats heller på å betale deg selv først.

SPAREAVTALE

For de aller fleste vil den beste måten å betale seg selv først på, være å trekke et bestemt beløp automatisk fra lønnskontoen hver måned. De fleste banker og fondsforvaltere tilbyr automatisk trekk fra konto, og dette er en glimrende måte å sørge for at man setter av litt til sparing hver måned. Sørg for at trekket gjøres så snart etter lønningsdag som mulig, slik at du ikke har mulighet til å bruke opp pengene før de blir trukket. Bestem deg for at de pengene du setter av på separat konto, eller plasserer på annen måte, aldri skal brukes til forbruk. Dette er penger som skal sikre din økonomiske framtid, og må ikke under noen omstendighet brukes til ferie, klær, bil eller lignende.

IKKE BLI GJERRIG

Ingen liker gjerrige mennesker. Mennesker som er gjerrige når det gjelder penger, er også ofte gjerrige på andre områder. Det kan for eksempel være vanskelig å få hjelp fra en gjerrig person.

Dersom du har satt deg som mål å få god personlig økonomi, er du nødt til å ta kontroll over forbruket ditt. Samtidig må du for all del unngå å bli gjerrig. Hvor grensen mellom sparsommelig og gjerrig går, finnes det ikke noe fasitsvar på. Dette er noe du må finne ut av selv.

Når du har betalt deg selv først med den andelen du har bestemt deg for, kan du med god samvittighet passe litt mindre på hva resten av lønna går med til. Dersom det går så langt at du begynner å få dårlig samvittighet hver gang du bruker penger, er du inne i en ond sirkel som du må komme deg ut av. Så lenge du betaler deg selv først, er det altså greit å bruke noen av pengene dine til unødvendige kjøp.

Det å ta seg råd til å unne seg litt luksus, samtidig som man har kontroll over forbruket sitt, er en kunst som det kan ta lang tid å mestre. For å utvikle denne evnen, er det viktig at du tenker igjennom hva som virkelig er viktig for deg, og prioriterer å bruke penger på dette framfor alt det som er av mindre betydning for deg. Du må spørre deg selv hva som betyr mest for deg. Du er nødt til å prioritere noe og prioritere bort noe annet.