Pengetips #12 – Dagligvarekjedenes egne merker

Innlegget er skrevet a flinkeste Vidde. Du kan lese mer om emnet og bloggen hans her

En enkel måte å kutte husholdningsutgiftene på, er å kjøpe produkter fra dagligvarekjedenes egne merker. Alle de store dagligvarekjedene har sine egne merker (Rema har Landlord, Bunnpris og Kiwi har First Price og så videre). Hvor stor prisforskjellen er mellom disse merkene og de ordinære merkevarene varierer veldig fra produkt til produkt, men i enkelte tilfeller er prisforskjellen svært stor. På tannkrem og barberskum har jeg observert prisforskjeller på flere hundre prosent.

Selv om slike egne merker ikke er noe nytt, så har antallet ulike produkter som hører inn under disse merkene økt kraftig de siste årene. Her er noen eksempler på produkter som tilbys av flere av dagligvarekjedene i ”billigutgaver”:

  • Ris
  • Pasta
  • Pastasaus
  • Frokostblandinger
  • Hermetikk
  • Frossenpizza
  • Ost
  • Appelsinjuice
  • Fiskegrateng
  • Tannbørste
  • Tannkrem
  • Barberskum
  • Såpe
  • Sjampo
  • Bleier
  • Hundemat
  • Kattemat

Noen setter kanskje spørsmålstegn ved kvaliteten på disse produktene. Mange av produktene er blitt testet, men det er ikke mulig å gi en enkel konklusjon. I enkelte tilfeller er slike produkter av noe lavere kvalitet enn andre merkevarer, mens i andre tilfeller kan faktisk slike produkter ha minst like god kvalitet som konkurrerende produkter. Jeg vil derfor anbefale deg å prøve ut de ulike produktene og begynne å kjøpe de du syns har en god nok kvalitet. Klarer du å finne noen slike produkter som du bruker mye av, kan du over tid spare mye penger.

Millionærskolen – Investering i aksjemarkedet del 9, følelsesmessig kontroll

Innlegget er skrevet av flinkeste Vidde. Du kan lese mer om temaet og bloggen under Millionærskolen

Veldig mange (sannsynligvis de fleste) av de som prøver seg i aksjemarkedet taper penger. Hvorfor er det slik? Er det fordi markedet er så komplekst at det kreves en uvanlig høy intelligens for å lykkes? Det er kanskje nærliggende å tro at det finnes en slik sammenheng, men sannheten er at det er mangel på følelsesmessig kontroll som gjør at så få lykkes. Jeg har skrevet det før og kommer helt sikkert til å skrive det igjen – i aksjemarkedet er du selv din verste fiende! Nå gjelder riktignok ikke dette bare i aksjemarkedet, men også på mange andre områder i livet. Hadde vi mennesker ikke vært styrt av følelser, så hadde for eksempel svært få av oss vært ufrivillig overvektige. Spis kun 90 % av den energien du forbrenner hver dag, og hold fram med det til du har nådd din idealvekt. Så utrolig enkelt, men i praksis likevel svært vanskelig for de fleste.

I aksjemarkedet kommer altså noen av de verste sidene av oss mennesker til syne. Her er noen eksempler:

  • Vi har dårlig selvdisiplin og klarer ikke å holde oss til systemet vårt.
  • Vi glemmer elementær sannsynlighetsregning.
  • Vi kjeder oss og gjør unødvendige endringer i systemet vårt pga. dette.
  • Vi er utålmodige og forventer raske resultater.
  • Vi tar ikke ansvaret for egne handlinger og skylder på megleren, sjefsstrategen eller markedet når vi taper penger.
  • Vi får overdreven tro på egne evner når tilfeldigheter gjør at vi tjener noen raske penger.

Mye av dette handler om å utvikle selvdisiplinen sin. Dette er svært vanskelig for mange, men er du motivert og legger ned endel arbeid, er det fullt mulig å styrke selvdisiplinen. Selvdisiplinen smitter forøvrig fra område til område, så dersom du klarer å utvikle god selvdisiplin på ett område, vil du automatisk ha bedre forutsetninger for å utvikle den også på andre områder.

Det er særlig tre følelser som gjør at mange opptrer irrasjonelt i markedet. Disse er håp, frykt og grådighet. La oss se litt nærmere på disse tre følelsene og hvorfor akkurat disse så ofte fører til tap i markedet.

Håp

Å basere seg på håp i aksjemarkedet er en særdeles dårlig strategi. Du må ha et system som over tid sannsynligvis vil skape meravkastning, ikke et som du bare håper vil skape meravkastning. Du må basere deg på «kalde» analyser av fakta i markedet; håp har ingen plass i slike analyser.

Frykt

Frykt kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som har steget mye i verdi. Du begynner da å frykte at aksjen vil komme til å falle i verdi, og lar du deg styre av frykten, selger du aksjen kun på grunn av at du frykter en kursnedgang. Veldig mange har solgt aksjer for tidlig nettopp på grunn av dette. Skal du lykkes i aksjemarkedet, må du ri på vinnerne. Å selge for tidlig er en veldig vanlig årsak til at mange ikke klarer å skape meravkastning.

Grådighet

Grådighet kommer ofte til uttrykk i aksjemarkedet når du sitter på en aksje som først har steget mye i verdi, men som deretter har falt en del tilbake. En vanlig reaksjon da er å bestemme seg for at man skal selge når aksjen er tilbake på det nivået den var på før den begynte å falle i verdi. Problemet med dette er at du da velger å sitte på, og ikke selge, en aksje som for tiden er en taperaksje.

Det er særdeles viktig at du forstår den betydningen håp, frykt og grådighet kan ha. I forrige innlegg skrev jeg at hemmeligheten bak det å lykkes i aksjemarkedet var å «kutte tapene og ri på vinnerne». Hvis du lar deg styre av tro, frykt og grådighet vil du gjøre det motsatte av dette. Håpet vil gjøre at du ikke legger ned nok arbeid i å utarbeide et skikkelig system, frykten vil gjøre at du selger vinneraksjene dine for tidlig og grådigheten vil gjøre at du ikke selger taperaksjene dine.

Finnes det så noen kur mot dette? Styres ikke vi mennesker vel så mye av følelser som av fornuft, slik at vi er dømt til å tape penger i et spill der følelsene våre motarbeider oss? Heldigvis er det mulig å gjøre noe med dette. Det er slett ingen enkel oppgave, men det lar seg gjøre. Her er mine fem beste tips for å klare det i praksis:

  1. Vær bevisst følelsene håp, frykt og grådighet når du kjøper og selger aksjer.
  2. Design systemet ditt når du er avslappet og ikke har mye penger investert.
  3. Ikke ta beslutninger om kjøp og salg når markedet stresser deg. Følg systemet ditt slavisk. Systemet ditt kan selvsagt oppdateres og endres, men du bør aldri gjøre dette i «kampens hete».
  4. Les jevnlig gode aksjebøker. Å lese om hva som har ført til at andre har lyktes, kan bidra til at du selv tar bedre beslutninger.
  5. Ikke invester penger i aksjemarkedet som du trenger til noe annet i nær framtid. Slike penger har du gjerne et følelsesmessig forhold til.

Pengetips #38 – Lik jobben din

På noen arbeidsplasser virker det nesten som det går sport i å syte og klage over arbeidsoppgaver, kollegaer som ikke er tilstede og sjefen. Dersom du blir utfordret til å delta i en «konkurranse» om hvem som har det verst på jobb, nekt å delta! Og dersom du både har negative, sutrende kollegaer og positive, motiverte kollegaer, bør du velge å bruke mest tid sammen med de positive og motiverte. Humør, motivasjon og arbeidslyst er smittsomt, så vær kritisk til hvem du lar deg påvirke av.

Liker du jobben din? Dersom svaret er ja – gratulerer! Dersom svaret er nei, bør du prøve å finne ut hvorfor. Enkelte typer jobber er så lite motiverende i seg selv, at det er vanskelig å holde motet oppe. I de fleste tilfeller er det derimot slik at jobben både har positive og negative sider, og da er det i stor grad hva du velger å fokusere på som avgjør hvor godt du trives i jobben. Selvsagt er dette lettere sagt enn gjort, men det er en god start å erkjenne at det finnes en slik sammenheng og at du over tid kan påvirke hvor godt du trives i jobben din.

Lag en liste over:

  • Alle jobber du kommer på som er mindre interessante, er farligere, har mer ugunstige arbeidstider og er dårligere betalt enn den du selv har. På en måte er det jo en mager trøst at andre har det enda verre enn en selv, men poenget er at det kan være greit å se sin egen jobb i en litt større sammenheng.
  • Alle positive forhold ved jobben din. Dette kan i bunn og grunn være hva som helst. Er jobben din godt betalt? Har du kort arbeidsvei? Har du fleksible ordninger for ferie og avspasering? Har du greie arbeidstider? Har du hyggelige kollegaer? Har du interessante arbeidsoppgaver? De fleste vil klare å komme fram til noen positive sider med jobben sin hvis de prøver. Velg å fokusere på disse sidene!